I 2021 bikket vi for første gang 100 millioner mennesker på flukt i verden. En del av disse flyktningene vil møte ekstra utfordringer på flukt, fordi de bryter med normer for kjønn eller seksualitet. Skeive flyktninger møter i større grad vold og trakassering enn heterofile og ciskjønnede flyktninger. I tillegg må mange flykte fordi de er skeive. Det er bare 12 år siden Norge kunne tvangsreturnere skeive asylsøkere til land der det er farlig å være skeiv. 

Mennesker som søker opphold på bakgrunn av at de er skeive må “bevise” at de er skeive, gjennom prosesser som ofte kan være ydmykende og traumatiske. De kan for eksempel bli bedt om å frambringe vitner, eller om de er transkjønnede kan de bli utsatt for traumatiserende medisinske undersøkelser.

Det er også en forventning fra UDI om at de skal være åpent skeive fra øyeblikket de kommer til Norge. Dette til tross for at mange rapporter har avdekket at skeive på asylmottak møter hets og trakassering fra andre asylsøkere på mottaket, og at mange skeive asylsøkere sliter med internalisert homofobi. Mange har heller ikke språket til å uttrykke legningen og kjønnsidentiteten sin, fordi de har levd i skjul hele livet. Om de velger å leve åpent her i Norge, kan det også bli enda farligere om de blir sendt tilbake. 

Det er bra at det understrekes i lovteksten at man kan få opphold både om man er skeiv og om man kan fremstå som skeiv i hjemlandet, men det har lite å si så lenge oppholdstillatelse gis ut i fra et vestlig perspektiv på hva å være skeiv er. 

Også de som får oppholdstillatelse vil kunne møte utfordringer her i Norge. I dag kan ektefeller og par som kan dokumentere minst to års samboerskap eller har felles barn søke familiegjenforening. Dette diskriminerer mot skeive som kommer fra land der det er ulovlig eller risikofylt å leve i skeive relasjoner, fordi de ikke kan dokumentere forholdet sitt på noen måte. 

Skeive på flukt fortjener bedre. Når vi ikke lever i en verden der alle kan være seg selv, er det vår jobb å sørge for at de som må flykte blir godt ivaretatt.

Skeiv Ungdom krever: 

• Det skal opprettes flere tiltak som har som formål å styrke kunnskap om skeive på asylmottak, og de eksisterende tilbudene skal styrkes. 
• Skeive flyktninger og asylsøkere får dispensasjon fra ordinære krav til familiegjenforening i tilfeller der det har vært farlig, vanskelig eller umulig å oppfylle disse.
• Ingen skeive med avslag skal tvangsreturneres til land hvor de risikerer grove overgrep, forfølgelse eller straff for seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
• Asylsøknadene til skeive personer ikke behandles kun ut fra et vestlig perspektiv på kjønn og seksualitet. 

Utdrag: «Vi vil med dette vise hvordan Statens Undersøkelseskommisjon for Helse- og Omsorgstjenester (Ukom) sin rapport “Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens” på flere vis ikke har god nok kvalitet og er basert på et tynt kunnskapsgrunnlag. Den bærer preg av feil, manglende kontekst eller informasjon, manglende vekting av de faggrunnlag som finnes, emosjonelt ladet terminologi, manglende/selektiv bruk av referanser og kilder, anbefalinger i strid med nasjonale og internasjonale standarder, manglende inkludering av representanter for målgruppen og deres foresatte i arbeidet med rapporten, samt manglende bruk av innspill fra majoriteten av aktørene Ukom møtte med. 

Vi ser det som nødvendig å uttrykke vår bekymring vedrørende hvordan denne undersøkelsen oppstod, hvordan den ble gjennomført, og ikke minst hvordan den er blitt aktivt brukt i ettertid, en mulig konsekvens vi advarte sterkt mot under de få møtene vi fikk med Ukom. Behandlingen av transpersoner er et felt som, på grunn av sterke ideologiske krefter, er under økende angrep fra aktører som ikke direkte berøres av tematikken. Dette kan ikke ses i et vakuum hvor man tror helsetilbud, og helsepersonell og pasienter er unntatt denne stormen. Noe rapporten ser ut til å adressere i eget kapittel i ytringsklima, der det kommer frem at det er store uenigheter i “debatten” men en bekymringsverdig mangel på hensyn for de transpersonene som ties, i frykt av å bli oversvømt med hets og personlige angrep, eller i verste fall trusler og vold, eller for frykt om å miste tilgang til helsehjelp. Det er også i økende grad tilfellet at aktører som ønsker å frata transpersoner behandling, blir invitert inn under dekke av “pårørende” og får delta i prosesser som omhandler behandlingstilbudet til transpersoner, med lik tyngde som brukerne selv.»

Les hele kommentaren og klagen her

On behalf of FRI – The Norwegian Organization for Sexual and Gender Diversity, POGI – Patient organisation for Gender Incongruence, and Queer Youth Norway, we’re expressing our concern about the report and share our criticisms of selected aspects that we find particularly problematic or lacking.

NHIB is an independent government agency whose mandate is to investigate serious adverse events and other serious concerns involving the Norwegian healthcare services. In this instance the instigating event was messages of concern from concerned relatives of persons aged 16-21 that had sought treatment for gender incongruence. The messages questioned the soundness of the treatment, stating a concern that there was no mental health follow up or enough questioning if gender-affirming treatment was the right approach, as well as expressing concern that the parents had not been closely involved in the assessments. 

We have several concerns about the entirety of the investigation undertaken by NHIB. From the misrepresented evidence used to justify the recommendations, and a disregard for the soundness and integrity of major actors in the field, to the basis for the investigation and that the recommendations do not appear to address the problems stated. This is further complicated by the fact there has been no information to indicate the nature of the serious adverse events, or indeed if there were any negative consequences to the patients that could be of serious concern. It’s our view that these recommendations will do very little to prevent further incidents, and are instead likely to further reduce access to healthcare and increase othering of trans people. This has already shown itself to be true, as the regional health authorities in western Norway published a press brief on the 28th of March stating that the new regional services for gender incongruence is suggested to not provide medical care, citing NHIB´s report. This is in addition to the growing number of mentions of the report in the media, in attempts to argue against medical care for trans people.

Read the full english summary here

Bufdir har en levekårsundersøkelse blant studenter i høyere utdanning. Her kommer det frem at levevilkårene til transpersoner er betraktelig lavere enn hos cis-personer. Levekårsundersøkelsen viser til at transpersoner i høyere utdanning rapporterer om mer ensomhet og isolasjon fra andre studenter. Over halvparten av binære transpersoner føler at de ikke har noen å være sammen med på skolen. Det rapporteres også om betydelig mer psykososiale plager blant studenter som er trans, i forhold til cis-studenter. 

Transfobi i høyere utdanning er et problem her i Norge, men også i andre land. Transfobiske uttalelser i læringsmiljøer ved høyere utdanning blir ofte dyttet under et teppe og forsvart med retten til ytringsfrihet. Et eksempel på dette er professor Kathleen Stock som tidligere jobbet på Sussex Universitet, som etter gjentatte transfobiske uttalelser, sluttet i jobben sin.  Kathleen Stock sier hun er imot «ideen om at kjønnsidentitet er alt som betyr noe — at hvordan du identifiserer deg automatisk gir rettighetene til det kjønnet». Hun ble forsvart av skolens ledelse på grunn av hennes rett til “ytringsfrihet”. 

Mennesker som faller på trans-spekteret er allerede en spesielt utsatt gruppe i samfunnet. Vi må aktivt jobbe for å verne om våre trans-søsken og jobbe for at ytringsfriheten ikke skal bli brukt som skjold for å uttrykke seg hatefullt mot en utsatt minoritetsgruppe. 

Skeiv ungdom krever at: 

• Kjønnsnøytrale pronomen tas aktivt i bruk i all kommunikasjon til studenter.
• Alle utvekslingsstudenter får informasjon om møteplasser for skeive.
• Alle høyskoler og universiteter utarbeider planer for bedre ivaretakelse av skeive studenter.
• Alle ansatte som jobber direkte med studenter får kursing i kjønns- og seksualitetsmangfold, og normkritikk.
• Ansatte som kommer med diskriminerende uttalelser mot skeive i offentligheten får sanksjoner i tråd med alvorlighetsgraden til disse uttalelsene.

Litteraturliste

https://www.bufdir.no/en/Statistikk_og_analyse/lhbtiq/Skole_og_utdanning/#heading126676 (bufdir statistikk på lhbtiq personer i utdanning) 

https://khrono.no/professor-sa-opp-jobben-etter-anklager-om-transfobi-og-krav-om-a-fjernes/626548 (Filosofi professor som bruker arbeidsplassen til å spre hatefulle ytringer om transpersoner) 

https://saih.no/inkluderende-utdanning (øke kompetanse og kunnskap til lærere og stab ved høyere utdanning)