Skeiv Ungdom

For mangfold / mot diskriminering

Admin

Resolusjon om samtykkelov

Resolusjon om samtykkelov

Å si nei til sex skal være nok. Det finnes mange gjerningspersoner som har innrømmet voldtekten, men ikke blitt straffet fordi de nekter for å ha brukt vold. For de fleste voldtektsofre er gjerningspersonen noen de har nær relasjon til og det å ta saken videre kan være veldig vanskelig.

illustrasjon et skeivt blikk på rus og helse

I dag er det ikke ulovlig å tvinge sex på noen som sier at de ikke ønsker det, så lenge man ikke bruker vold, trusler eller at personen er bevisstløs. Forskning forteller om moderate til alvorlige psykiske ettervirkninger av voldtekt. Det er ikke noe som tyder på at det vil være høyere fare for å bli falskt anklaget og straffet for voldtekt man ikke har begått, da bevisbyrden ikke endres ved å innlemme samtykke i straffeloven. 

FNs torturkomite og likestillingskomisjon/kvinnekomisjon har allerede kritisert Norge for at samtykke ikke er en del av straffeloven vår. Norge var med på å ratifisere Istanbulkonvensjonen, som har som mål å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. I tråd med kritikken fra FN forventer vi at norsk straffelov endres. Den må fastslå at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt og straffbart. Straffeloven må også ta hensyn til at de fleste ofre tier i flere år før de vurderer å ta saken til politiet. I tillegg forventer vi at det iverksettes andre tiltak. Forebyggende tiltak skal starte allerede i barnehagen, og fortsettes i skolen. Barn skal lære om personlige grenser og samtykke – barn skal ha selvbestemmelse over egen kropp. Flere studier viser at barn ikke tar skade av å lære om sex og samtykke tidlig av, derimot kan de ta stor skade av å ikke lære om dette da de kan bli utsatt for overgrep. Minimum 4 timer hvert eneste år av seksualitetsundervisningen skal omhandle samtykke og grenser fra barnehagen av og ut videregående skole. Et barn med selvbestemmelse over egen kropp vil reagere tidligere enn andre barn ved overgrep eller forsøk på overgrep. 

Vi ser at tilbudene til voldtektsutsatte er for dårlige i dag. Det er ikke nok overgrepsmottak, og disse er ikke synlige nok. Vi krever at alle legevakter skal ha et overgrepsmottak og disse skal synliggjøres på nett og andre arenaer hvor man når unge. Angrepillen bør være gratis til man fyller 25 år, for å gjøre den lettere tilgjengelig spesielt for unge voldtekstsutsatte som har dårlig råd. Man skal ikke måtte velge mellom mat og en uønsket graviditet etter voldtekt, og det skal ikke være en følelsesmessig påkjenning å oppsøke hjelp. Det er en ukultur i politiet hvor svært få ønsker å jobbe med overgrepssaker, da disse ikke kan gi lønnsøkninger og lønnen er lavere fordi mye av politifolks inntekt er knyttet til tillegg i operativ tjeneste. Voldtektssaker skal ikke nedprioriteres og henlegges til fordel for å jobbe med andre saker. Hvor lenge behandlingen av en voldssak kan utsettes må reduseres kraftig, og politiet må få innvilget mer midler av Regjeringen, øremerket til etterforskning av voldsforbrytelser.

Samtykke er et tydelig «ja», enten ved bruk av ord eller kroppsspråk. Det skal kunne utvises skjønn i forskjellige saker, men i saker der samtykke gis på grunnlag av frykt eller press mener vi at det ikke kan regnes som frivillig. Sex uten samtykke er voldtekt.

På bakgrunn av dette krever vi at:

  • Norsk straffelov fastslår at sex uten samtykker er voldtekt – og straffbart
  • Loven tar hensyn til ofre som venter lenge med å rapportere voldtekt  
  • Politiet gis bedre opplæring i å håndtere voldtektssaker
  • Politiet håndterer sin indre ukultur rundt voldtektssaker
  • Minimum 4 timer i året av seksualitetsundervisningen skal omhandle samtykke
  • Tilbud for voldtektsofre forbedres
  • Overgrepsmottak synliggjøres, og tilgjengeliggjøres i hele landet. 
  • Gratis angrepille for alle under 25
  • Catcalling skal regnes som truende og trakasserende oppførsel

Dersom det var noen tilstede som bevitnet voldtekten og beviselig oppfordret gjerningspersonen skal disse straffes. Dette er medvirkning til voldtekt.

Kilder:

Skeiv Ungdom har valgt nytt sentralstyre

Skeiv Ungdom har valgt nytt sentralstyre

Helgen 24.-25. april avholdt Skeiv Ungdom digitalt landsmøte. Under møtet ble det valgt et nytt sentralstyre og en ny kontrollkomité for perioden 2021/2022.

Helgens landsmøte ble avholdt digitalt, i likhet med i fjor. Det nye sentralstyret består av både gjenvalgte og nye personer. Gjenvalgt leder Odd Thomassen har vært leder i Skeiv Ungdom siden mai 2019 og trer nå inn i sin tredje periode.

«På landsmøte i år har vi vedtatt mye nytt og viktig, men noe av det viktigste er kanskje en tydeligere ruspolitisk profil, og en sterkere politikk knyttet til samtykke og samtykkelov!»

Sentralstyre:

Leder: Odd Thomassen (han/hen) (gjenvalgt)

Leder OddSom leder ønsker Odd (24) å fokusere på å stabilisere Skeiv Ungdom etter en krevende periode, og fortsette det arbeidet de har gjort for å styrke organisasjonen innad. Odd har en forståelse for hvordan Skeiv Ungdom fungerer som få andre har. Hens ambisjon er å bygge en stabil og trygg organisasjon med rom for å vokse. Odd har et stort engasjement for medlemmene i organisasjonen, og ønsker å være en person som tilrettelegger for, følger opp og bygger folk opp. Odd er også opptatt av at Skeiv Ungdom skal være en synlig organisasjon i det politiske landskapet.

Politisk nestleder: Jane-Victorius Bonsaksen (de) (ny i dette vervet)

Jane-Victorius, politisk nestleder i Skeiv UngdomJane-Victorius (24) har lang fartstid i Skeiv Ungdom og har vært både styremedlem i sentralstyret, økonomiansvarlig, lokallagsstifter og leder i tidligere Oppland, nestleder i Oslo og Viken Skeiv Ungdom og utvalgsleder. Dette har gjort Jane-Victorius til en enormt allsidig person som kan gjøre alt fra å skrive kronikker og høringssvar til å holde skolering for frivillige. Jane-Victorius har også et spesielt engasjement for interseksjonalitet, religion, transtematikk og feminisme, og har jobbet mye sammen med andre organisasjoner om politikk og felles møteplasser.

Organisatorisk nestleder: Elisabeth Aflekt (hun) (gjenvalgt)

Elisabeth Aflekt (23) har allerede sittet én periode som organisatorisk nestleder og har utmerket seg i vervet. Hun har blitt beskrevet som en stødig, stabil og meget organisatorisk sterk person. Hun har tidligere vært mye aktiv i Ungdomstelefonen, både som frivillig, styremedlem og leder. Elisabeth er opptatt av synlighet for bifile, foreldreskap og reproduktive rettigheter, og har i sin periode som nestleder jobbet med en organisatorisk plattform og gjort administrativt arbeid i sammenheng med arrangementer.

Styremedlem: Eva Henriksen (hun) (gjenvalgt)

I løpet av det året Eva (27) har sittet i styret, har hun utmerket seg som et arbeidsjern. Hun har bidratt med sin kunnskap om transpolitikk og sexarbeideres sine rettigheter, og har jobbet mye med dette opp mot kvinnedagen. Eva er ikke redd for å ta i et tak, og vil være en stor ressurs for organisasjonen i det kommende året.

Styremedlem: Luca Ovedie Amundsen (de) (gjenvalgt)

Luca, sentralstyremedlem i Skeiv UngdomLuca (22) har allerede sittet i styret i to perioder, og har i denne tiden vist stor arbeidskapasitet, allsidighet og evne til å utvikle seg. Luca engasjerer seg i et bredt spekter av politiske områder, og i tillegg til verv i Skeiv Ungdom, har de vært aktiv i Mental Helse Ungdom og vært medlem av transpolitisk utvalg.

Styremedlem: Aron Kamber Lona Altinpinar (hen/de) (ny i dette vervet)

Aron (21) har vært aktiv i organisasjoner siden de var 12 år gamle, og har hatt ulike verv i blant annet SU og Skeiv Ungdom, som blant annet nestleder i Skeiv Ungdom Hordaland. Aron ønsker å jobbe som politisk pådriver og med å skape trygge møteplasser for unge skeive. De er spesielt interessert i ikke-binæres rettigheter, innføring av et tredje juridisk kjønn, regionale behandlingssentre for transpersoner og interseksjonalitet. De er veldig engasjert, brenner for skeiv politikk og elsker å jobbe med mennesker.

Styremedlem: Hedda Josefine Bruncell (hun) (ny)

Hedda (22) har mye organisasjonserfaring, og har blant annet ledet og hatt verv i lokallag, fylkeslag og komiteer i mange år. Hun har et brennende engasjement for internasjonal politikk og solidaritet. I tillegg til all sin politiske kunnskap, kan hun også bidra med ferdigheter knyttet til organisasjon, kronikkskriving og sosiale medier.

1.vara: August Løken (de) (ny i dette vervet)

August (22) har mye og god erfaring med organisasjonsarbeid; De er leder av Fredriksstad Pride, leder av mangfolds- og inkluderingsutvalget i kommunen, har vært aktiv i lokallag i Fredrikstad, arrangert transkafé, holdt foredrag om det å være trans og mye mer. De er spesielt interessert i transpolitikk, innføring av et tredje juridisk kjønn og et bedre helsetilbud for transpersoner. August stiller som vara i sentralstyret og kan bidra med blant annet kronikkskriving og planlegging pluss gjennomføring av aktiviteter samt arrangementer.

2.vara: Rina Wesenberg (hen) (ny)

Rina (29) har lang erfaring fra politisk og organisatorisk arbeid. Hen er engasjert i Rødt hvor hen blant annet sitter i skeivt utvalg, fylkesstyret og i bydelsråd for Grorud. Rina har også hatt verv i sentralstyret til Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom, og har sittet tre perioder i styret til Norges Handikapforbunds Ungdom. Hen er spesielt opptatt av skeives rettigheter, transpolitikk, interseksjonalitet og at det skal være plass til alle.

3.vara: Kine Svean Nesshaug (hun) (ny i dette vervet)

Kine (27) jobber som frivillig i Ungdomstelefonen, og har i tillegg vært med på å organisere både Pride og Jafnadr. Hennes engasjement for skeives rettigheter, åpenhet og aksept har motivert henne til å ville bidra enda mer. I tillegg til sitt politiske engasjement, er hun en sparringspartner som kan både lytte og gi råd.

4.vara: Stine Frogner Tømmervold (hun) (ny)

Stine (23) går andre året på sykepleie-studiet. Hun har erfaring fra styreverv som ungdomsrepresentant i Hamar Orienteringsklubb, vært frivillig under Ungdoms-OL i 2016 og har lederkurs innen idrett. Hun er interessert i miljø, feminisme og homofiles rettigheter, og er ikke redd for å si det hun mener.

I tillegg til nytt sentralstyre har landsmøte også vedtatt en ny kontrollkomité og en ny valgkomité.

Til kontrollkomiteen er Sandra Butoyi (hun) (gjenvalgt), Elias Halvorsrud (han) (gjenvalgt) og Robin Leander Wullum (de/dem)(ny) valgt.

Til valgkomiteen er Thea Vintervold (hun) (gjenvalgt), Karen Grøsle (hun) (ny) og Joakim Eide (han) (ny) valgt.

Valgkomiteens innstilling

Valgkomiteens innstilling

Valgkomiteen i Skeiv Ungdom har gleden av å presentere innstillingen for sentralstyret og kontrollkomiteen i perioden 2021/2022.

Landsmøte 2016

Valgkomiteen har i denne perioden bestått av Adrian Steffensen, Thea Vintervold og Marika Jenssen. Gjennom samtaler med ansatte, tillitsvalgte og kandidater til sentralstyret og kontrollkomiteen, har valgkomiteen dannet seg et bilde av Skeiv Ungdom sine styrker og utfordringer. På bakgrunn av det, presenterer vi nå et forslag til hvem som skal sitte i sentralstyret og kontrollkomiteen i den kommende perioden.

Sentralstyre:

Leder: Odd Thomassen (han/hen)

Odd (24) innstilles som leder. Odd har sittet som leder av sentralstyret i Skeiv Ungdom i to perioder og stiller til gjenvalg for kommende periode. Som leder ønsker hen å fokusere på å stabilisere Skeiv Ungdom etter en krevende periode, og fortsette det arbeidet de har gjort for å styrke organisasjonen innad. Odd har en forståelse for hvordan Skeiv Ungdom fungerer som få andre har. Hens ambisjon er å bygge en stabil og trygg organisasjon med rom for å vokse. Odd har et stort engasjement for medlemmene i organisasjonen, og ønsker å være en person som tilrettelegger for, følger opp og bygger folk opp. Odd er også opptatt av at Skeiv Ungdom skal være en synlig organisasjon i det politiske landskapet.

Politisk nestleder: Jane-Victorius Bonsaksen (de)

Jane-Victorius (24) innstilles som politisk nestleder (ny i dette vervet). De har lang fartstid i Skeiv Ungdom og har vært både styremedlem i sentralstyret, økonomiansvarlig, lokallagsstifter og leder i tidligere Oppland, nestleder i Oslo og Viken Skeiv Ungdom og utvalgsleder. Dette har gjort de til en enormt allsidig person som kan gjøre alt fra å skrive kronikker og høringssvar til å holde skolering for frivillige. Jane-Victorius har også et spesielt engasjement for interseksjonalitet, religion, transtematikk og feminisme, og har jobbet mye sammen med andre organisasjoner om politikk og felles møteplasser.

Organisatorisk nestleder: Elisabeth Aflekt (hun)

Elisabeth Aflekt (23) innstilles til gjenvalg som organisatorisk nestleder. Elisabeth har allerede sittet en periode som organisatorisk nestleder og har utmerket seg i vervet. Hun har blitt beskrevet som en stødig, stabil og meget organisatorisk sterk person. Hun har tidligere vært mye aktiv i Ungdomstelefonen, både som frivillig, styremedlem og leder. Elisabeth er opptatt av synlighet for bifile, foreldreskap og reproduktive rettigheter, og har i sin periode som nestleder jobbet med en organisatorisk plattform og gjort administrativt arbeid i sammenheng med arrangementer.

Styremedlem: Eva Henriksen (hun)

Eva (27) innstilles til gjenvalg som styremedlem. I det året hun har sittet som medlem, har Eva utmerket seg som et arbeidsjern. Hun har bidratt med sin kunnskap om transpolitikk og sexarbeideres sine rettigheter, og har jobbet mye med dette opp mot kvinnedagen. Eva er ikke redd for å ta i et tak, og vil være en stor ressurs for organisasjonen i det kommende året.

Styremedlem: Luca Ovedie Amundsen (de)

Luca (22) innstiller som styremedlem. Luca har allerede sittet i styret i to perioder, og har i denne tiden vist stor arbeidskapasitet, allsidighet og evne til å utvikle seg. Luca engasjerer seg i et bredt spekter av politiske områder, og i tillegg til verv i Skeiv Ungdom, har de vært aktiv i Mental Helse Ungdom og vært medlem av transpolitisk utvalg.

Styremedlem: Aron Kamber Lona Altinpinar (hen/de)

Aron (21) innstilles som styremedlem. Aron har vært aktiv i organisasjoner siden de var 12 år gamle, og har hatt ulike verv i blant annet SU og Skeiv Ungdom, som blant annet nestleder i Skeiv Ungdom Hordaland. Aron ønsker å jobbe som politisk pådriver og med å skape trygge møteplasser for unge skeive. De er spesielt interessert i ikke-binæres rettigheter, innføring av et tredje juridisk kjønn, regionale behandlingssentre for transpersoner og interseksjonalitet. De er veldig engasjert, brenner for skeiv politikk og elsker å jobbe med mennesker.

Styremedlem: Hedda Josefine Bruncell (hun)

Hedda (22) innstilles som styremedlem. Hedda har mye organisasjonserfaring, og har blant annet ledet og hatt verv i lokallag, fylkeslag og komiteer i mange år. Hun har et brennende engasjement for internasjonal politikk og solidaritet. I tillegg til all sin politiske kunnskap, kan hun også bidra med ferdigheter knyttet til organisasjon, kronikkskriving og sosiale medier.

1.vara: August Løken (de)

August (22) innstilles til 1. varamedlem. August har mye og god erfaring med organisasjonsarbeid; De er leder av Fredriksstad Pride, leder av mangfolds- og inkluderingsutvalget i kommunen, har vært aktiv i lokallag i Fredrikstad, arrangert transkafé, holdt foredrag om det å være trans og mye mer. De er spesielt interessert i transpolitikk, innføring av et tredje juridisk kjønn og et bedre helsetilbud for transpersoner. August stiller som vara i sentralstyret og kan bidra med blant annet kronikkskriving og planlegging pluss gjennomføring av aktiviteter samt arrangementer.

2.vara: Rina Wesenberg (hen)

Rina (29) innstilles til 2. varamedlem. Rina har lang erfaring fra politisk og organisatorisk arbeid. Hen er engasjert i Rødt hvor hen blant annet sitter i skeivt utvalg, fylkesstyret og i bydelsråd for Grorud. Rina har også hatt verv i sentralstyret til Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom, og har sittet tre perioder i styret til Norges Handikapforbunds Ungdom. Hen er spesielt opptatt av skeives rettigheter, transpolitikk, interseksjonalitet og at det skal være plass til alle.

3.vara: Kine Svean Nesshaug (hun)

Kine (27) innstilles som 3. varamedlem. Kine jobber som frivillig i Ungdomstelefonen, og har i tillegg vært med på å organisere både Pride og Jafnadr. Hennes engasjement for skeives rettigheter, åpenhet og aksept har motivert henne til å ville bidra enda mer. I tillegg til sitt politiske engasjement, er hun en sparringspartner som kan både lytte og gi råd.

4.vara: Stine Frogner Tømmervold (hun)

Stine (23) innstilles til 4. varamedlem. Stine går andre året på sykepleie-studiet. Hun har erfaring fra styreverv som ungdomsrepresentant i Hamar Orienteringsklubb, vært frivillig under Ungdoms-OL i 2016 og har lederkurs innen idrett. Hun er interessert i miljø, feminisme og homofiles rettigheter, og er ikke redd for å si det hun mener.

Kontrollkomité:

Sandra Butoyi (hun)

Sandra (22) innstilles til gjenvalg som til medlem i kontrollkomiteen. Sandra har sittet i kontrollkomiteen i en periode og har stortrivdes med det. Hun har i kommende periode større kapasitet enn hun har hatt i denne perioden og ønsker å være mer aktiv som kontrollkomitemedlem, og jobbe for at kontrollkomiteen er mer synlig i organisasjonen. Utenom verv i kontrollkomiteen er Sandra også engasjert i Natur og Ungdom, hvor hun sitter i sentralstyret.

Elias Halvorsrud (han)

Elias (30) innstilles til gjenvalg som medlem i kontrollkomiteen. Han er utdannet sosionom og jobber i barneverntjenesten. Elias har har lang fartstid i både Skeiv Ungdom og andre organisasjoner, og har sittet i kontrollkomiteen i flere perioder tidligere. Hans omfattende kjennskap til jus, vedtekter og riktig sakshåndtering har gjort han til et verdifullt medlem av komiteen.

Det stilles ikke inn på et tredje medlem av kontrollkomiteen. Det siste medlemmet av valgkomiteen velges også på landsmøtet, så fremt landsmøtet ikke velger å gi øvrige ledd i organisasjonen tillit til å supplere kontrollkomiteen.

Valgkomiteens innstilling er en anbefaling til landsmøtet om hvilke kandidater vi mener bør bli valgt, men det er landsmøtet som i bunn og grunn bestemmer hvem som blir valgt. Om man vil stille i mot en annen kandidat, er det høflig at man tar kontakt med den innstilte kandidaten i god tid i forveien og informerer om at man kommer til å benke, dette av respekt for kandidaten og for å sikre en åpen og ryddig prosess. 

Kjønnsidentitet og kjønnsmangfold

transflagg i vinden

I samfunnet vårt er vi generelt ganske opptatt av kjønn. Vi bruker for eksempel ofte kjønn for å beskrive oss selv og si noe om hvem vi er. Når vi snakker om kjønn på denne måten snakker vi om kjønnsidentitet. Enkelt forklart handler identitet om hvem vi er. Kjønnsidentitet handler derfor om hvem vi er som kjønn. Noen av oss har tenkt masse over hvem vi er som kjønn, mens andre kanskje ikke hørt ordet “kjønnsidentitet” før i dag. Denne artikkelen gir en kort innføring i ulike ord og temaer som handler om kjønnsidentitet.

 

Å bli plassert i et kjønn ved fødsel. Når vi blir født ser vanligvis legen eller jordmoren på hvilket kjønnsorgan vi har og antar ut ifra dette om vi er gutter eller jenter. Hvis kjønnsidentiteten din er det samme som det kjønnet du ble plassert i da du ble født, er man en cisperson. For eksempel kan legen se på et nyfødt barn og si at dette er en jente. Hvis barnet vokser opp og tenker “Ja, det stemmer. Jeg er en jente!” er barnet en cisjente.

For de av oss som er transpersoner er kjønnsidentiteten vår noe annet enn det kjønnet man ble plassert i ved fødsel. For eksempel kan legen se på et nyfødt barn og si at dette er en jente. Hvis barnet vokser opp og tenker “Nei, det stemmer ikke. Jeg er en gutt!” er barnet en transgutt. 

Kjønnsmangfold. I Norge i dag tenker vi på kjønn som noe som er delt i to. Vi sier at vi har et binært kjønnssystem og at de av oss som passer inn i dette har binære kjønnsidentiteter, det vil si transjenter, cisjenter, transgutter og cisgutter. Det finnes også mange av oss som hverken er kun jente eller kun gutt. Da kan man si at man har en ikke-binær kjønnsidentitet, at man

 

ikke følger den todelingen. Det kan for eksempel være at man er både jente og gutt samtidig, eller noe utenfor de to kategoriene, at man har en kjønnsidentitet som forandrer seg fra tid til tid, eller kanskje man ikke har en kjønnsidentitet i det hele tatt.

I samfunnet vårt har vi et kjønnsmangfold. Det betyr at det finnes mange måter å gjøre kjønn på, mange måter å være gutt, jente eller ikke-binær på, flere enn de eksemplene vi har her! Du vet best hvem du er og hvilke ord som passer for deg. 

Til ettertanke (skal ikke deles høyt): Hva gjør deg til deg? Hvordan ville du beskrevet deg selv og din kjønnsidentitet?
Bruk noen sekunder til å tenke på spørsmålet før du går videre med lesingen.

 

 

Kjønnsbekreftende behandling. Alle personer er forskjellige og ønsker forskjellige ting for kroppene sine. Dette gjelder alle cispersoner, transpersoner og ikke-binære personer. Mange av de av oss som er trans og/eller ikke-binære har det godt med oss selv og ønsker ikke å gjøre noen endringer. Andre har det godt samtidig som man vil gjøre endringer, mens andre av oss har det vanskelig og vil derfor gjøre endringer for å få det godt. Man kan for eksempel ønske å endre navnet sitt, eller kjønnsuttrykket og klesstilen sin. Noen av oss vil ha hormonbehandling eller operasjoner, og noen vil ha begge deler. Hva som er riktig for deg og din kropp er det du som vet best.

 

 

 

Pronomen. At folk bruker riktig pronomen om en selv er viktig for mange av oss. På norsk er vi kanskje mest vant til å bruke ordene “hun” og “han”, men mange av oss bruker også kjønnsnøytrale pronomen som “hen” eller “de”.

 

“Hen” og “de” kan brukes i ulike situasjoner. Først og fremst er det ord vi bruker om de av oss som verken ønsker å bli tiltalt som “hun” eller “han”. Siden de er kjønnsnøytrale kan vi også bruke de i situasjoner hvor kjønn ikke er relevant og/eller når vi ønsker å inkludere alle. For eksempel kan vi skrive “hen som er elevrådsrepresentant har ansvaret for å…”

 

 

På samme måte som at ingen kan se kjønnsidentiteten vår eller hva vi heter, kan man heller ikke se hvilket pronomen en person bruker. For å få vite det må vi spørre om hvilke pronomen vi skal bruke en gang det passer, eller personen kan si det selv.

 

I Skeiv Ungdom introduserer vi oss alltid med både navn og pronomen, for eksempel “Hei, jeg heter Alex og bruker pronomenet hun”. Hvis vi ikke vet hvilke(t) pronomen en person bruker, er det viktig at vi ikke antar. Da antar vi ofte feil og det er en kjip følelse for de av oss det skjer ofte med.

Det viktigste å huske på er at vi kjenner oss selv best og vet hvilke ord som passer for oss. Å bruke riktig pronomen handler om å anerkjenne, respektere og bekrefte hverandre.

 

Vi er forskjellige! Mange av oss har hørt uttrykket “født i feil kropp”. Dette er et uttrykk noen av de av oss som er transpersoner kjenner oss igjen i og ønsker å bruke om oss selv. Andre igjen snur på det og sier “Nei, det er ikke jeg som er født i feil kropp, det er samfunnet som tenker feil om min kropp.”

 

Det er vi mennesker som har bestemt at vulva og vagina skal bety jente og penis skal bety gutt. Dette passer for mange av oss, men for mange av oss passer det ikke. Derfor er det viktig at vi alle sammen utfordrer forventningene i samfunnet vårt som sier at noen av oss er “riktige” og noen av oss er “feil”. Vi er alle sammen en naturlig del av mangfoldet. Vi har rett til å være oss selv, og det gjelder også alle andre.

Oppstart av digital samtalegruppe for medlemmer

Oppstart av digital samtalegruppe for medlemmer

Tilbudet er et lavterskel samtaletilbud hvor medlemmer av Skeiv Ungdom kan snakke om hvordan de har det sammen med organisasjonens egen rus- og psykisk helse-rådgiver.

– Vi ser et økende behov for samtale blant skeive ungdommer og unge skeive etter ett år med korona-pandemi, smitteverntiltak og restriksjoner. Det er lange køer i helsevesenet og for å få psykisk helsehjelp. Jeg håper at dette lavterskeltilbudet kan være noe unge voksne medlemmer av organisasjonen vår ønsker å benytte seg av, sier Julie Linner Ruud, rus- og psykisk helse-rådgiver i Skeiv Ungdom.

Rådgiver Julie
Julie Linner Ruud, rus- og psykisk helse-rådgiver i Skeiv Ungdom. Foto: Skeiv Ungdom

Supplement til terapi 

Julie er selv skeiv og er utdannet barnevernspedagog. Hun har jobbet som rådgiver i Skeiv Ungdom i nesten to år. Før korona-pandemien traff Norge var fysiske samtaler med medlemmer som ønsket å snakke med henne på kontoret, en stor del av jobben hennes. 

– Jeg har ikke lisens som terapeut og samtaler med meg kan ikke erstatte terapi, men jeg ønsker at dette tilbudet kan være et lavterskeltilbud hvor medlemmer kan snakke litt om hvordan de har det i et trygt rom sammen med en samtale-leder med en viss fagbakgrunn. 

Annenhver onsdag 

Samtalene vil foregå i et møterom på Zoom annenhver onsdag klokken 18:00 – 19:30 i grupper på inntil seks personer. Første møte blir onsdag 24.februar. Du må være være mellom 18-30 år og medlem av Skeiv Ungdom for å melde deg på. Påmeldingsskjema vil bli lagt ut i forkant av arrangementene. Tilbudet er et pilotprosjekt og skal i første omgang arrangeres fire onsdager i løpet av vinteren og våren. 

Her kan du melde deg på digital samtalegruppe. 

Vil du bli medlem av Skeiv Ungdom? Meld deg inn her! 

Vil du jobbe for mangfold og mot diskriminering?

Vil du jobbe for mangfold og mot diskriminering?

Valgkomiteen i Skeiv Ungdom vil snakke med deg!

Skeiv Ungdom avholder landsmøte hvert år, hvor det velges medlemmer til sentralstyret, kontrollkomiteen og valgkomiteen* i organisasjonen.

Landsmøtet i 2021 avholdes 23.-25.april, og nå vil vi i valgkomiteen snakke med deg som har lyst til å bidra aktivt inn i Skeiv Ungdom sitt sentralstyre eller kontrollkomite i den kommende perioden (april 2021–april 2022)!

Skeiv Ungdom trenger både de som er politisk engasjert og de som vil bidra til å skape gode møteplasser. Du trenger ikke å ha hatt et verv tidligere for å melde interesse.

Ta kontakt med oss på valgkomite@skeivungdom.no innen 7. mars!

Om sentralstyrets arbeid i Skeiv Ungdom:

Sentralstyret sørger for den daglige driften av Skeiv Ungdom og er et arbeidende styre, som ledes av frikjøpt leder. Sentralstyret har i utgangspunktet møter i Oslo omtrent annenhver uke, og jobber også med ulike ting mellom møtene. Sentralstyret jobber blant annet med politisk påvirkningsarbeid, med å arrangere ulike arrangement, med å etablere og følge opp prosjekter i organisasjonen, med å løfte frem viktige saker for unge skeive i media, med å utvikle og gjennomføre ulike kampanjer, med samarbeid med andre organisasjoner, med å samarbeide med lokallagene, utvalgene og de ansatte i organisasjonen, med å søke om midler til drift av organisasjonen og mye mer. Da sentralstyret har mange ulike oppgaver, er det også behov for ulike folk med forskjellig kompetanse og erfaring i sentralstyret i Skeiv Ungdom.

Vi i valgkomiteen vil gjerne snakke med folk som er under 30 år, som har ønske om og kapasitet til å legge ned en skikkelig arbeidsinnsats for Skeiv Ungdom i løpet av det neste året, og som har en eller flere av disse kvalifikasjonene:

  • grunnleggende kjennskap til kjønn, seksualitet og normkritikk
  • erfaring fra frivillig arbeid
  • erfaring fra Skeiv Ungdom
  • erfaring med å jobbe med og for ungdom
  • erfaring med å jobbe med politisk påvirkningsarbeid
  • erfaring med organisasjonsarbeid
  • erfaring med kompetansehevingsarbeid
  • erfaring med å planlegge og gjennomføre ulike arrangementer
  • erfaring med å jobbe med mennesker
  • erfaring med antirasistisk arbeid
  • erfaring med søknadsskriving
  • god kjennskap til bruk av sosiale medier
  • god evne til å motivere andre
  • god skriftlig og muntlig formidlingsevne
  • gode samarbeidsevner

De ulike rollene i sentralstyret er:

  • Leder (Frikjøpt på heltid, lønnet etter statens satser lønnstrinn 40)
  • Politisk nestleder (honorert)
  • Organisatorisk nestleder (honorert)
  • Sentralstyremedlem (4 ordinære medlemmer)
  • Varamedlem i sentralstyret (2-4 varaer)

Om kontrollkomiteens arbeid:

Kontrollkomiteen til Skeiv Ungdom bistår organisasjonen med tolkning av vedtekter, og skal kontrollere at vedtak gjort av sentralstyret og landsstyret ikke strider mot organisasjonens vedtekter. I tillegg er kontrollkomiteen et organ som bistår de ulike leddene i organisasjonen i vanskelige saker. Særlig viktige kvalifikasjoner for verv i kontrollkomiteen er god kjennskap til organisasjonsarbeid og erfaring fra Skeiv Ungdom, samt gode kommunikasjonsferdigheter. Kontrollkomiteen består av tre medlemmer.

Ta kontakt med oss!

Valgkomiteen i Skeiv Ungdom oppfordrer alle som ønsker å bidra aktivt inn i sentralstyret eller kontrollkomiteen i Skeiv Ungdom til å ta kontakt med oss, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Vi oppfordrer særlig personer med flere minoritetstilhørigheter til å ta kontakt med oss!

Hvis du selv ønsker å stille til valg i Skeiv Ungdom, hvis du har tips til aktuelle kandidater eller hvis du har noe du lurer på:

Ta kontakt med oss på valgkomite@skeivungdom.no

Frist for å melde ifra om aktuelle kandidater/om at du ønsker å stille er søndag 7. mars.

Med vennlig hilsen Adrian, Marika, Thea fra Valgkomiteen i Skeiv Ungdom 2020-2021

Om Skeiv Ungdom:

Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksualitet. Organisasjonen er en medlemsorganisasjon som er åpen for alle under 30 år som er for mangfold og mot diskriminering. Skeiv Ungdom jobber både med politisk påvirkningsarbeid og synliggjøring av saker som angår unge skeive, ved å skape sosiale møteplasser for unge skeive over hele landet og med kompetanseheving. Vi har lokallag over store deler av landet, og er en demokratisk organisasjon. Skeiv Ungdom er ungdomsorganisasjonen til FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, og er en rusfri og partipolitisk uavhengig organisasjon.

Du kan lese mer om Skeiv Ungdom her.

*Det er sentralstyret som innstiller på kandidater til valgkomiteen i Skeiv Ungdom. Hvis du ønsker å stille til verv i valgkomiteen for perioden 2021-2022, ta kontakt med leder av Skeiv Ungdom på odd@skeivungdom.no