Rikshospitalets NBTS (Nasjonal Behandlingstjeneste for Transseksualisme) har monopol på behandling av transpersoner i Norge. Monopolet innebærer at man ikke kan få dekket kjønnsbekreftende behandling privat. Dette innebærer videre at man må få diagnose F64.0 transseksualisme for å ha krav på kjønnsbekreftende behandling, men at andre tilsvarende diagnoser ikke gir behandlingsrett. NBTS er ikke oppdatert på nyere forskning og behandling, og følger heller ikke lovverkets strenge krav om å oppdatere seg på relevant forskning. Det skal ikke være slik at pasienter må passe inn i behandlingen, istedenfor at behandlingen faktisk passer pasienten. Dette oppropet synliggjør problemet i NBTS, og kommer med forslag til oppløsning av monopolet.

Slik det er i dag, så krever Rikshospitalets NBTS at transpersoner drar på utredning hos DPS (distriktspsykiatrisk senter), for så å overse hele den tidligere utredningen når pasienten kommer til NBTS. Så selv om man hos fastlege og DPS kan få «påvist» diagnose, gjør monopolet det slik at kun NBTS kan avgjøre diagnostisering og behandling. Forløpet er altså langt for pasienten, allerede før en henvisning til NBTS blir sendt. Behandlingsforløpet hos NBTS baserer seg på en normativ pakkeløsning med utdaterte kjønnsroller, som søker å oppnå at pasienten skal «passere» mest mulig som enten mann eller kvinne. Det kan oppleves som at det er enten «alt» eller ingenting. Forløpet innebærer at NBTS krever at pasienter tar hormoner og alle operasjoner som på forhånd er bestemt i pakkeløsningen. Det er kritikkverdig at pasienter tvinges til behandling de ikke trenger eller ønsker. NBTS tar ikke høyde for mangfold i kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk. Det kan virke som et helhetlig menneskesyn, empati og humanitet er direkte fraværende hos NBTS i møte med pasienter. Det må bli viktigere å møte mennesker der de er, fremfor å presse flest mulig inn i trange normer og kjønnsroller. Spesielt da dette er sosiale konstruksjoner som endres historisk over tid og sted. Transpersoner eksisterer i alle aldre, og for de under 18 år er det opp til foreldre å stole på sykehuset, og det er vanskelig å stole på en institusjon som ikke har kompetanse på sitt felt.

Transpersoner blir ikke trodd på, og får fratatt rett på å eie egen identitet ved å skulle passe inn i dette systemet, fremfor å faktisk bli hørt og bli sett. Vedlagt i kilder presenteres flere artikler om levde liv i møte med NBTS. Pasienter får spørsmål gjennom utredning som er veldig upassende. Transmenn blir spurt om de ikke bare er lesbiske. Transkvinner blir fortalt at de er fetisjistiske. Sminke, klær og hull i ørene har vært noen av begrunnelsene transpersoner har fått for avvisning. Transpersoner blir mistenkeliggjort om de ikke har endret juridisk kjønn før utredningen starter. Trans Nok er en demonstrasjon som kritiserer at NBTS er diskriminerende. Du får ikke behandling hvis du ikke har nok, eller riktig, dysfori. (Dysfori er opplevd sosialt eller fysisk ubehag i varierende grad ved å måtte leve i en kjønnsidentitet eller med et kjønnsuttrykk som ikke passer dem).  Om du oppfører deg for frisk eller for ustabil, blir du også avvist.

I tillegg til dette blandes seksualitet inn som en faktor i kjønn. Disse er svært ulike aspekter ved mennesker. Transpersoner blir mistenkeliggjort for å ikke være «Trans Nok» for NBTS om de er seksuelt aktive. Overgrep har blitt brukt som faktorer til å nekte pasienter behandling, ved å påstå at overgrep kan gjøre noen trans. Det er ikke mulig. Inntrykket er at NBTS ønsker at transpersoner skal være mest mulig deprimerte og selvhatende for å få hjelp.

Her må det poengteres en viktig faktor; det er en høy selvmordsrate blant transpersoner. Ifølge en nederlandsk rapport (Ingentransland [2013] Fagerheim m.fl.) har 70% av alle transpersoner vurdert å ta sitt eget liv. Rikshospitalet har ikke laget noen oversikt over selvmordsrater i Norge, men rikshospitalet har oppgitt at 50-70% av pasientene har angst og/eller depresjon.

Det er en påkjenning å eksistere som trans i samfunnet i dag. Men det er en enda større påkjenning at systemet som skal løfte deg opp som pasient og ivareta deg i en prosess hvor du skal bli komfortabel med deg selv, og i deg selv – gjør omtrent det motsatte. NBTS gjør ikke tallet på avvisninger offentlig, og driver ikke langtidsoppfølging av pasienter som rapporterer å ha alvorlig dysfori men som likevel får avslag. Å ikke ha klar oversikt over tall, er å fraskrive seg ansvar på de liv som er gått tapt.

Rikshospitalets NBTS ligger under Oslo Universitetssykehus, hvor Randi Borgen er juridisk direktør. I følge helsepersonelloven Kapittel 2, §4 Forsvarlighet skal «Helsepersonell […] utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.». Videre sier Helsedirektoratet at forsvarlighetskravet er en plikt til å holde seg faglig oppdatert. Det forventes at helsepersonell vedlikeholder og oppdaterer egen faglig kunnskap, og til enhver tid er kjent med faglige anbefalinger og retningslinjer, så vel som gjeldende lovregler på sitt arbeidsfelt. Ifølge Norsk Sykepleierforbunds hefte om Faglig Forsvarlighet, har arbeidsgivere lovpålagt ansvar å holde sine ansatte faglig forsvarlig oppdaterte. Behandlingsmetoden og monopolet på behandlingen for transpersoner ved NBTS er ikke faglig forsvarlig. Derfor er det ønskelig at oppropet når handling og engasjement hos Helseminister Bent Høie.

Forslag til oppløsning av monopolet vil innebære å åpne to nye avdelinger, hos både St. Olavs Hospital og Haukeland Universitetssykehus. Disse institusjonene har rett til å komme med klager på hverandre, hvorav det blir enklere å holde seg oppdatert på relevant forskning og riktig behandling. Dette vil også styrke pasientgruppens rettigheter mtp. nyvurdering og klage på sitt helsetilbud. Dette vil både skape arbeidsplasser, og ta i bruk flere ressurser som sitter på god utdannelse og tverrfaglig erfaring innen kjønnsforskning, sexologi, psykologi og medisin. NBTS sitter ikke på relevant kompetanse, og har tilnærmet null tillit i sin pasientgruppe. Å la NBTS drive nyopplæring av avdelingene på St. Olavs og Haukaland vil derfor være direkte uforsvarlig.

Forslag til nyere forskning NBTS bør tilegne seg kunnskap om, er World Professional Association for Transgender Health sin Standard of Care Versjon 7. Den sier blant annet at du skal legge opp behandling etter pasienten, ikke motsatt.

Oppropets formål er å oppløse monopolet til Rikshopitalets NBTS, og forbedre behandlingstilbud for transpersoner i Norge. Tilslutning til oppropet innebærer å stille seg bak dette formålet.