God helsehjelp til folk av alle kjønn
Vi bor i en velferdsstat, der nødvendig helsehjelp skal være lett tilgjengelig og ikke en stor økonomisk byrde. Dette er ikke tilfellet for alle.
I teorien skal du få hjelp på lavest mulig nivå og nærmest mulig hjemme. Dette skal skje i løpet av kort tid, og du skal behandles med respekt og bli ivaretatt.
I praksis følges ikke disse grunnleggende behandlingsprinsippene når det kommer til det medisinske tilbudet til de av oss som ikke identifiserer seg som kjønnet de ble tildelt ved fødsel. Dette er en av årsakene til at vi nå har en helsekrise på transfeltet.
Idag har Rikshospitalet ved Nasjonal Behandlingstjeneste for Transseksualisme(NBTS) monopol på behandling for transpersoner. Dette er en avdeling som i årevis har mottatt kritikk fra mange hold. Dette er knyttet til at for mange ikke får den behandlingen de trenger og at utredningene er for lange og invaderende. I tillegg har ikke de av oss som får avslag på behandling en reell mulighet til å klage eller få behandling andre steder utenom private aktører. NBTS har i 2018 gjennom media, tilsynssaker og internt regelverk prøvd å begrense muligheten til å få behandling gjennom private og kommunale aktører.
Grunnlag for å få behandling er i dag ikke om du har behov for behandling, men hvilke begreper du bruker om deg selv, om du er somatisk og psykisk frisk og passer inn i et spesifikt narrativ for hvordan liv og oppvekst som transperson skal være.
I desember 2013 ble det satt ned en ekspertgruppe av Helsedirektoratet som hadde i oppgave å gjennomgå lovverk og vilkår for å endre juridisk kjønn, og vurdere behov og foreslå endringer i behandlingstilbud for personer som opplever kjønnsdysfori. Rapporten fra dette arbeidet ble overlevert til helse- og omsorgsministeren april 2015. Denne rapporten førte til at det fra 2016 er mulig å endre juridisk kjønn mellom mann og kvinne uten krav om diagnose eller medisinsk behandling. Den samme ekspertgruppen konkluderte også med at NBTS sine oppgaver i stor grad kan ivaretas i primærhelsetjenesten og av spesialister i de regionale helseforetakene.
Helsedelen av denne rapporten er ikke fulgt godt nok opp, og istedet for å gjennomføre de tiltakene rapporten anbefaler er det satt ned nye arbeidsgrupper med lignende mandat.
Skeiv Ungdom mener at det nåværende tilbudet er uforsvarlig og utilstekkelig. For mange mennesker blir stående uten et helsetilbud, den behandlingen som gis er ikke god nok, og kommer ofte alt for sent. Det må gjøres en gjennomgående endring på feltet, men også kortsiktige tiltak for å ivareta de av oss som trenger hjelp nå.
Skeiv Ungdom krever:
-At Rett til rett kjønn, helse til alle kjønn(2015), Standards of Care legges til grunn i
arbeidet med å utforme nasjonale retningslinjer.
-At aktører som gir behandling til transpersoner og følger Standards of Care skal
gis driftstilskudd, dette for å bedre tilbudene og for å lette på det økonomiske trykket hos personer som benytter seg av disse.
-At NBTS sitt diagnostiserings- og behandlingsmonopol avvikles.
-At det opprettes regionale tverrfaglige sentre med ansvar for utredning og
behandling av transpersoner.
-At NBTS ikke lenger skal utrede eller gi diagnoser, men utelukkende være en henvisningsinstans for genitalkirurgi og kompliserte endokrinologiske tilfeller.
-At utredningen endres til å finne ut hvilke behov den enkelte har og baserer seg
på informert samtykke om hvilke konsekvenser behandlingen vil ha.
-At psykiske og somatiske tilstander i mindre grad enn i dag skal være en avgjørende faktor for om en får kjønnsbekreftende behandling.
-At alle som har mottatt kjønnsbekreftende behandling privat på grunn av svikt i
det offentlige tilbudet skal bli refundert sine utgifter i forbindelse med dette.
