Varsling i Skeiv Ungdom

Formålet med retningslinjene er både å virke forebyggende, samt gi prosedyrer og anbefalinger for håndtering av varslingssaker om kritikkverdige forhold eller ved mistanke om det. Eksempler på dette kan være, men er ikke begrenset til: Mobbing, rasisme, trakassering, diskriminering, økonomisk mislighold, vold, seksuelle overgrep, grenseoverskridende seksuell atferd og seksuell trakassering.

Disse retningslinjene gjelder i alle sammenhenger som har med Skeiv Ungdom å gjøre.

Det betyr: På alle seminarer arrangert av Skeiv Ungdom eller arrangementer der en deltar i kraft av å være med i Skeiv Ungdom. Både før, under og etter arrangementene. Retningslinjene gjelder ved all kommunikasjon på nett og sosiale medier. De gjelder også for alle som deltar før, under og etter alle arrangementer i regi av Skeiv Ungdom selv om de ikke er medlem i organisasjonen.

I Skeiv Ungdom er det nulltoleranse for alle tidligere nevnte kritikkverdige forhold, uansett hvor disse måtte skje.

For å sikre en trygg organisasjon er det nødvendig med både forebyggende arbeid, et effektivt beredskapsarbeid og rutiner for håndtering hvis uønskede hendelser skulle finne sted.

• Det er sentralstyret sitt ansvar å gjennomgå og oppdatere retningslinjene hvert år.
• Daglig leder har ansvar for at disse til enhver tid er overholdt. Det er videre viktig at disse retningslinjene blir kjent i organisasjonen.
• Tillitsvalgte og ansatte plikter å gjøre seg kjent med retningslinjene. Ansatte har plikt til å varsle ved diskriminering av kollega(er).
• Alle har plikt til å varsle hvis det går utover liv og helse til den utsatte.

Skeiv Ungdom skal ha en varslingskomite.

Komiteen skal bestå av:

• Daglig leder
• Styreleder
• Opptil to ansatte

Varslingskomiteen skal ta imot bekymringsmeldinger og varsler. De plikter å håndtere og følge opp saken grundig og raskt fra de mottar den. Komiteen er ansvarlig for å fatte vedtak i hver sak og å følge opp de involverte i saken under og etter saken har blitt avsluttet. Komiteens medlemmer har taushetsplikt ved behandling av saker, denne kan kun brytes ved svært alvorlige tilfeller som pliktes å varsles videre til myndighetene og politiet. 

Alle kan kontakte varslingskomiteen direkte på mail og telefon. Kontaktinformasjon til varslingskomiteen skal stå på Skeiv Ungdom sine nettsider og på Skeiv Ungdom sin varslingsplakat som skal distribueres til alle utvalg, lokallag, arrangementer og kontorer til Skeiv Ungdom.

Det er noen grunnleggende prinsipper for håndtering av alle saker. Disse er:

• Prinsippet om å ikke dele fortrolig informasjon (konfidensialitet),
• Å være upartisk og ikke ha personlige interesser i saken (habilitet),
• At den det varsles om får forklare seg om det hen er anklaget for (kontradiksjon). 

På samme tid skal komiteen etterstrebe å gi sanksjoner på lavest mulig nivå. Det vil si at der det er mulig skal sanksjonen være på et rimelig lavt nivå, slik som for eksempel muntlig eller skriftlig advarsel. Å kunne tilgi kritikkverdig oppførsel og å gi den anklagede mulighet til å endre sin oppførsel til det bedre er viktige prinsipper i organisasjonen. 

Varslingskomiteen vil kunne henlegge saken om det kommer frem at anklagene som er fremsatt ikke stemmer.

Hvis en bekymringsmelding eller et varsel omhandler en av medlemmene i komiteen så vil dette medlemmet ikke bli informert om saken og heller ikke bli inkludert i behandlingen av saken. De vil bli behandlet som en ordinær person det er mottatt varsel på.

Ved usikkerhet rundt habilitet og/eller ved varsel mot et medlem av komiteen, vil det være mulig, ved behov, å supplere varslingskomiteen med et ekstra medlem fra arbeidsutvalget eller sekretariatet. 

Å varsle og å gi en bekymringsmelding er å si ifra om noe som man ikke syns er greit, noe som føles ubehagelig eller skremmende, eller handlinger som er ulovlig. Varsling i en organisasjon betyr å melde ifra enten skriftlig eller muntlig til en leder, en som er ansvarlig, en du stoler på innad i organisasjon eller direkte til varslingskomiteen.

I Skeiv Ungdom er det varslingskomiteen som er ansvarlig for å håndtere saken og som bestemmer hvilke tiltak, løsninger og eventuelle sanksjoner man skal innføre for å løse saken. Komiteen har taushetsplikt og selve saken samt alle parter involvert i saken vil holdes anonyme internt i organisasjonen og eksternt. 

Hva er forskjellen mellom en bekymringsmelding og et varsel?

Forskjellen ligger i alvorlighetsgraden. Men for deg som ønsker å si ifra, trenger du ikke å tenke på om saken din er et varsel eller en bekymringsmelding. Det er varslingskomiteen som avgjør hvordan saken skal håndteres og som vil ta ansvar for å følge den opp.

Varsel: Høy alvorlighetsgrad.
En ulovlig handling slik som for eksempel seksuelle overgrep, vold og korrupsjon vil anses som et soleklart varsel fordi det har en høy alvorlighetsgrad. Et varsel vil kunne føre til bruk av de mest alvorlige sanksjoner komiteen kan utvise, slik som suspensjon og/eller politianmeldelse.

Mobbing og annen grenseoverskridende atferd kan selvfølgelig anses som varsler i mange tilfeller, men her er det større variasjon i alvorlighetsgrader og komiteen vil alltid jobbe for at tiltakene som iverksettes tilpasses situasjonens alvorlighetsgrad.

Bekymringsmelding: Lav til middels alvorlighetsgrad. 
Avhengig av hva som har blitt sagt og gjort, kan mindre alvorlig erting, mobbing og annen grenseoverskridende atferd bli kategorisert som en bekymringsmelding. I tilfeller hvor varslingskomiteen anser saken som en bekymringsmelding vil de kunne sanksjonere på et lavere nivå enn ved et varsel. Slik som for eksempel med megling, muntlige eller skriftlige advarsler og oppfølging av personene over lengre tid for å sikre et trygt miljø fremover. 

Dersom en selv eller noen andre man kjenner opplever noe som strider mot våre retningslinjer vil vi alltid at dette skal meldes ifra om. Når man varsler får organisasjonen vår, ved varslingskomiteen, muligheten til å gjøre noe med det som har skjedd og hindre at det skjer igjen. Derfor er det viktig for Skeiv Ungdom at alle sier ifra dersom noen opplever noe som ikke er greit!  

Man kan varsle direkte til varslingskomiteen ved å ringe, muntlig be om et møte, sende en mail. Kontaktinformasjonen til komiteen ligger på Skeiv Ungdom sine nettsider www.skeivungdom.no/varsling og på Skeiv Ungdom sin varslingsplakat som skal distribueres til alle medlemmer.

Alle ansatte og tillitsvalgte i Skeiv Ungdom skal varsle videre til varslingskomiteen om de mottar, ser eller hører om kritikkverdige forhold.

Det kan varsles om noe som en selv har opplevd, som har skjedd med andre, som man har blitt fortalt av noen andre eller som man har sett som en mener ikke er greit eller som potensielt er ulovlig. Man kan si ifra om det er noe man tenker er veldig alvorlig eller egentlig ikke er så farlig, men likevel ikke helt greit. Ingenting er for lite eller for stort.  

Man kan varsle uansett om personen som har opplevd noe, eller den som er mistenkt, er medlem eller deltaker i aktiviteter som Skeiv Ungdom arrangerer eller er en del av. Man kan si ifra om en hendelse man selv eller andre har opplevd som ikke er greit, både i og utenfor Skeiv Ungdom. Eksempler på kritikkverdige forhold som man burde si ifra om kan være stjeling av penger, seksuell trakassering, utfrysing, mobbing av andre og lignende.

Synes du at det høres litt for skummelt eller seriøst ut «å varsle», da anbefaler vi å ta kontakt med et medlem av varslingskomiteen og spørre om saken din bør varsles om.

Varslingskomiteen har taushetsplikt og saken vil være hemmeligstemplet for alle i organisasjonen utenom komiteen og de involverte partene i saken.

Som varsler, utsatt, tillitsperson eller som anklaget vil din identitet alltid bli holdt hemmelig for alle utenforstående, med mindre saken havner hos politiet og i retten. Den som varsler er alltid anonym ovenfor den anklagede, med mindre varsleren selv ønsker at den anklagede skal vite deres identitet. 

Den som varsler skal varsle med eget navn for at varslingskomiteen faktisk skal kunne håndtere saken. Ikke anonymt eller under falsk navn. Dette er for å sikre at man unngår falske anklager, samt for å sikre at komiteen har all den informasjonen de trenger for å håndtere saken på best mulig måte.

Hvis varslingskomiteen motar et anonymt varsel og varsleren nekter å vedkjenne sin identitet, vil varslingskomiteen se om det går an å håndtere saken eller vurdere å måtte henlegge den. Det er helt trygt å varsle til varslingskomiteen. Gjengjeldelse ved varsling er ulovlig og fokuset til komiteen er alltid å ivareta alle parter som er involvert på best mulig måte.

Ordforklaringer:

• Gjengjeldelse = Hevn. «Enhver ugunstig behandling som kan sees som en følge av og en reaksjon på varsling».
• Ulovlig = Straffbart ifølge Norske lover og kan politianmeldes. Strengere enn «Ikke greit».

Når varslingskomiteen mottar et varsel eller bekymringsmelding, vil de umiddelbart starte prosessen med å håndtere varselet. De vil snakke med den som har varslet for så å bestemme neste steg. Hvis varselet er en anklage mot en eller flere andre parter, vil disse personene blir innkalt til møte med komiteen hvor de vil kunne svare på anklagene som er fremsatt. Komiteen kan også innkalle eventuelle vitner for å få en større forståelse over situasjonen. Når saken er ferdig behandlet vil det bli fattet et vedtak som vil bli informert om til den som varslet og den som er anklaget. 

Varslingskomiteen plikter kun å informere og gi innsyn i saken til den som har varslet og den som er anklaget. Dette er for å sikre at saken ikke sprer seg og skaper rykter, et giftig miljø og for å ivareta alle partene som er involvert. Utenom varslingskomiteen, varsleren og den anklagede, så vil politiet kunne få innsyn i saken hvis det er en politianmeldelse. 

Vitner, andre utenforstående, allmennheten og eventuelt en tillitsperson som følger varsleren eller den anklagede til samtale, har ingen rett til innsyn i saken. 

Hvis saken har blitt bevitnet av flere eller involverer mange personer i Skeiv Ungdom, vil det ved slike spesielle tilfeller, kunne bli aktuelt å ha felles møte etter at saken er avsluttet for å skape forsoning, informere og sikre et trygt miljø fremover.

Vedtaket i en sak kan ankes videre i organisasjonen dersom en av partene er uenig i konklusjonen. Varslingskomiteen fatter vedtaket og dette kan klages til sentralstyret. Dette er viktig for å sikre rettferdig behandling.

I slike saker kan det bli vanskelig i etterkant, og da er det viktig at organisasjonen fortsetter med oppfølging så langt det er nødvendig. Ressurspersoner som er oppnevnt på tidligere tidspunkt skal fremdeles være tilgjengelig for de ulike partene i saken i etterkant om personen(e) fremdeles er aktiv i organisasjonen.

Den dokumenterte saken skal arkiveres i 10 år ved alvorlige tilfeller og 3 år ved mindre alvorlige tilfeller. Mappen med innhold skal deretter slettes og saken skal gjøres om til intern statistikk over varslingssaker for å monitorere organisasjonens arbeidsmiljø og grad av trygghet for medlemmene. Ved bytte av daglig leder må en formidle informasjon om de sakene som er under arbeid eller i arkivet.

Varslingskomiteen skal først få klarhet i om forholdet er et lovbrudd og om det skal meldes til politiet. Hvis det meldes til politiet, se til retningslinjene over. Hvis det ikke er et lovbrudd og ikke skal anmeldes vil varslingskomiteen fortsette å få klarhet i saken ved å innkalle til individuelle møter med de involverte partene for å få klarhet i hva som har skjedd og vurdere om saken skal få konsekvenser for den mistenkte.

Varslingskomiteen skal av hensyn til de berørte partene håndtere saken så raskt som mulig, gjøre et grundig arbeid og fatte et vedtak så fort det lar seg gjøre for å minimere den psykiske belastningen på alle parter. Det skal oppnevnes kontaktpersoner fra komiteen for den utsatte og for den mistenkte/beskyldte.

Aller først skal varsleren og/eller den utsatte bli innkalt til et individuelt møte med komiteen for å forklare sin side av saken. Deretter skal den anklagede/mistenkte bli innkalt til et møte hvor vedkommende vil få presentert anklagen og få mulighet til å gi tilsvar. Ved behov kan komiteen også ha møter med eventuelle vitner for å få klargjøring i saken. Alle parter som er involvert har rett til å ta med seg en tillitsperson som kan støtte de og gi råd i saken under møtet. Det er viktig at alle de involverte partene får mulighet til å uttale seg og blir hørt på lik linje.

Alle møter og all informasjon og kommunikasjon i saken skal dokumenteres skriftlig (dette inkluderer SMS-er, bilder, notater med mer) mens saken pågår slik at komiteen har mest mulig informasjon og faktagrunnlag for å fatte et vedtak. Individuelle møter mellom varsler, vitner og anklagede skal refereres og signeres i etterkant av vedkommende for å sikre at det er konsensus om hva som har blitt sagt under møtet.

Komiteen vil ha interne møter før, under og etter møter med alle de involverte partene. Dette gjøres for å kartlegge hva som har skjedd, og hva som skal gjøres videre. Dette kan være sanksjoner for den mistenkte, og hvilke tiltak en skal sette i verk for å ivareta den utsatte. Alle disse møtene skal refereres og signeres av komiteens medlemmer.

Når varslingskomiteen har gjennomført alle samtaler med partene og undersøkt saken ferdig skal de fatte et vedtak. Dette vedtaket kan være alt fra henleggelse til å påføre den anklagede sanksjoner som for eksempel muntlig eller skriftlig advarsel, anbefaling om å trekke seg fra sine verv eller ekskludering. Vedtak kan også inkludere meklingsmøter hvis dette er ønsket av den utsatte.

I etterkant av saken kan vedtaket ankes av alle parter, og da vil den bli håndtert hos sentralstyret. Det kan også være nødvendig at varslingskomiteen ivaretar de ulike partene en tid etter saken er ferdig håndtert, for å sikre et godt psykososialt miljø i organisasjonen og for å ivareta alle partene. Det kan i noen tilfeller være aktuelt å tilby den anklagede eller skyldige oppfølging ved mindre alvorlige hendelser, særlig med tanke på å forebygge og forhindre at det eventuelt skjer igjen.  I ettertid vil sakene være hemmeligstemplet og bli arkivert.

Ved tilfeller hvor vold, overgrep og andre alvorlige og ulovlige handlinger skjer eller nettopp har skjedd hos Skeiv Ungdom og situasjonen må tas tak i øyeblikkelig skal daglig leder kontaktes umiddelbart på telefon og ta over situasjonen. Hvis daglig leder ikke er tilgjengelig skal et annet medlem av varslingskomiteen håndtere situasjonen.

Daglig leder skal vurdere om det er behov for umiddelbar psykisk eller fysisk helsehjelp til den som er utsatt. Ved alvorlige fysiske overgrep og vold skal en hjelpe den utsatte med besøk til voldtektsmottak eller akuttmottak for rask helsehjelp og for å sikre bevis. Hvis ingen i varlingskomiteen har mulighet til å fysisk steppe inn og håndtere situasjonen, må de som er ansvarlige i situasjonen (for eksempel leder av lokallag eller trygg-ansvarlig på et arrangement) overta og ivareta den utsatte frem til daglig leder eller andre i komiteen kommer til stedet.

Daglig leder skal varsle foreldre og eventuelt barnevern hvis den utsatte er under 15 år. Hvis den utsatte er mellom 15 og 18 år skal kontakt med foreldre skje etter dialog med den utsatte. Hvis saken gjelder daglig leder, kan den som har tatt imot mistanke, melding eller beskyldning kontakte styreleder.

Det vil alltid være flere personer som er rammet når det kommer en mistanke eller en beskyldning om alvorlige lovbrudd. Alle parter i saken skal bli ivaretatt, både under og etter saksbehandling. Hensynet til den utsatte vil ha forrang i fasen der saken blir undersøkt.

Oppfølgingen av saken i sin helhet vil normalt bli ivaretatt av daglig leder. Organisasjonen ønsker å tilby den utsatte oppfølging, men har ikke et behandlingsansvar. Type oppfølging kan være å bistå den utsatte i å komme i kontakt med psykolog, bistandsadvokat og å gi tilbud om en tillitsperson internt i organisasjonen for å sikre at personen føler seg trygg. 

Tiltak og håndtering skal dokumenteres underveis, og arkiveres i etterkant ved alvorlige saker. Daglig leder har ansvar for dette. 

Avgjørelsen om å melde til politiet eller ikke kan være vanskelig å ta for den utsatte. Det er svært krevende å skulle gå gjennom en straffesak. I alvorlige tilfeller av seksuallovbrudd har den utsatte krav på bistandsadvokat. Organisasjonen vil der det er naturlig støtte den utsatte ved et eventuelt valg om å melde. I særs grove tilfeller må ledelsen i organisasjonen vurdere om forholdet skal meldes til politiet selv om den utsatte ikke ønsker dette, for at politiet skal kunne sette i gang en etterforskning.

Varslingskomiteen kan også vise til andre instanser for å hjelpe og gi råd i en eventuell vurdering av melding til politiet. Det kan være LNU, Dixi og eventuelt en ekstern advokat. Uansett er det viktig å ikke forhaste seg, men håndtere hver aktuelle sak med ro og respekt.

Hvis forholdet blir meldt til politiet vil, som hovedregel, ikke den som er mistenkt bli kontaktet før politiet er ferdig med etterforskningen sin. Dette for å sikre bevis og at politiet får første samtale med de involverte partene. Unntak fra dette er behov for å suspendere personer der vurderingen er at det er stor fare for gjentakelse.

I saker som dette hvor saken lekker til media er det som regel et stort mediepress. Det er daglig leder eller styreleder som uttaler seg, hvis ikke annet er avtalt i arbeidsutvalget. Uansett hvem som uttaler seg så skal en ikke gå ut med navn, og en skal ivareta alle parter.

En tillitsvalgt som blir klaget inn, mistenkt eller anmeldt for alvorlig seksuell grenseoverskridende atferd, overgrep, korrupsjon, rasisme, hatkriminalitet, vold eller andre ulovlige hendelser vil som hovedregel bli suspendert fra verv og oppgaver, inntil saken er avklart med politi, rettsinstans og i organisasjonen. Suspensjon vil også kunne gjelde deltakelse på arrangement og for forhold utenfor Skeiv Ungdom som er meldt til politiet.

Det er varslingskomiteen i Skeiv Ungdom som fatter vedtak om suspensjon etter varslingsplakaten, etiske retningslinjer og disse retningslinjene. Suspensjonen vil stå inntil nytt vedtak er fattet.

Når saken er ferdig etterforsket av politiet, eller avgjørelsen om å ikke anmelde er tatt skal organisasjonen ha møte med alle involverte parter. Dette for å kartlegge hva som har skjedd, og hva som skal gjøres videre. Dette kan være sanksjoner for den mistenkte, og hvilke tiltak en skal sette i verk for å ivareta den utsatte. Det skal oppnevnes kontaktpersoner for den utsatte og for den mistenkte/anklagede.

Det kan oppnevnes ressurspersoner for andre involverte og en forsøker å ha god informasjonsflyt til de delene av organisasjonen der det er nødvendig. Kontakt- og ressurspersonene kan ikke ha tilknytning til eller interesser i den aktuelle saken.

Tillitsvalgte valgt av landsmøtet i Skeiv Ungdom som har gjort alvorlige brudd på Skeiv Ungdom sine retningslinjer kan bli oppfordret til å trekke seg fra vervene sine med umiddelbar virkning etter håndtering av varslingskomiteen. De kan også bli permanent ekskludert av Sentralstyret. Personer som er blitt valgt til verv av sentralstyret eller landsrådet kan ved alvorlige brudd også miste vervet sitt eller bli ekskludert ved vedtak av samme organ.

Negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere mot en annen, det er gjentagende erting over tid som er ubehagelig og sårende. For eksempel å si stygge ting, fryse ut noen, ikke inkludere, baksnakke og lignende kan være atferd som faller inn under begrepet mobbing

Holdninger, handlinger eller vold mot personer på bakgrunn av deres nasjonalitet, utseende, kultur eller religion.

Usaklig eller urimelig forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn, rase, etnisitet, sosioøkonomisk status, alder, seksualitet, kjønnsuttrykk, nasjonalitet, funksjonsevne m.m

Negativ oppførsel rettet mot ved bruk av ord og kroppsspråk. Trusler, utpressing, utfrysing, negativt ladede setninger, bruk av negative ord, nedlatende holdning, hersketeknikker, å håne, å le av noen, ignorere noen, skjære grimaser, himle med øynene eller andre former for verbal kommunikasjon eller kroppsspråk ment for å være slem eller ufin mot en eller flere andre personer.

Handlinger (eller forsøk på handlinger) som gjør konkret fysisk eller materiell skade. For eksempel å slå, kaste ting, kvele, eller på annet vis fysisk skade eller skremme et annet menneske eller dyr.

Uønskede seksuelle handlinger gjort av en person mot en annen. For eksempel i en relasjon av tillit, tvang eller hvor personen er ute av stand til å samtykke.

Dette inkluderer også seksuelle handlinger eller ytringer mellom personer med urimelig maktubalanse. For eksempel mot et barn eller ungdom som ikke forstår handlingene, ikke har nok erfaring eller kunnskap til å komme seg ut av det, eller der en person har stor makt/innflytelse på den andre – slik som en arbeidsgiver/leder eller annen tillitsperson. 

Handlinger som bryter med de grensene en person har for å verne om integriteten sin.

Dette kan være, men er ikke avgrenset til, uønsket seksuelle tilnærminger, oppfordring til seksuelle tjenester, verbal eller kroppslig atferd av seksuell natur som blir opplevd som ydmykende og/eller invaderende. Dette inkluderer også handlinger på nett og sosiale medier.

Uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

I ordet seksuell menes det at det spilles på kropp, kjønn og seksualitet. Oppmerksomhet omfatter både verbal og fysisk atferd og utgjør trakassering ved det at oppmerksomheten fortsetter etter at fornærmede har gitt uttrykk for at det er uønsket. Seksuell trakassering inkluderer forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika og kan i de tilfellene defineres som kjønnsmobbing.

Med viten og vilje å unndra midler og penger fra organisasjonen og/eller lokallagene sine midler til egen eller andres vinning eller bruk. Eller motta penger eller andre goder for å svekke eller på annet vis motarbeide organisasjonens demokratisk valgte formål.

Negative eller positive reaksjoner på noens atferd. I denne sammenheng refereres det til negative sanksjoner, altså reaksjoner på uønsket atferd.

Eksempler på sanksjoner er: Mistillit, muntlig advarsel,  skriftlig advarsel, suspensjon, permisjon, ekskludering.

Sentralstyret i Skeiv Ungdom kan stille mistillitsforslag til en tillitsvalgt de har mistet tilliten til, og kreve at vedkommende må tre av dersom mistillitsforslaget får flertall.

Varslingskomiteen kan vedta å gi en muntlig advarsel hvor de, ansikt til ansikt eller via telefon/videokommunikasjon, gir kritikk til den anklagede for vedkommendes oppførsel og ber om at personen endrer oppførselen sin.

Varslingskomiteen kan vedta å gi en skriftlig advarsel hvor de gir kritikk til den anklagede over deres oppførsel, ber om endret atferd og i noen tilfeller si at hvis den anklagede ikke endrer oppførsel vil dette kunne føre til strengere sanksjoner.

En skriftlig advarsel er mer seriøst enn en muntlig advarsel og vil bli arkivert i tre år. 

Mens en sak pågår eller er under behandling kan det vedtas at den anklagede/ mistenkte skal suspenderes fra sine verv eller permitteres fra sin stilling frem til saken er ferdig behandlet av komiteen eller ferdig etterforsket hos politiet. 

Ekskludering er den strengeste formen for sanksjon som varslingskomiteen og eventuelt sentralstyret kan vedta. Å bli ekskludert fra Skeiv Ungdom innebærer at du ikke får lov til å delta eller være med i Skeiv Ungdom lenger og at du ikke er velkommen i vår organisasjon.

Oppsigelse betyr at en ansatt mister jobben. Avskjedigelse er den mest alvorlige sanksjonen en arbeidsgiver kan gi. Det betyr at man mister jobben umiddelbart og får ikke rett på oppsigelsestid. Det er strenge og lovregulerte krav for oppsigelser og avskjedigelser.

Dersom en ansatt i Skeiv Ungdom mister jobben, betyr ikke det nødvendigvis at personen ekskluderes fra å delta i eller være medlem av Skeiv Ungdom.

Den som sier ifra og gir beskjed om noe de oppfatter som et kritikkverdig forhold.

Den som har opplevd noe kritikkverdig eller ulovlig.

Den som har blitt anklaget av noen andre for å ha gjort noe kritikkverdig eller ulovlig.

En person som den som varsler, er utsatt eller anklaget/mistenkt stoler på, og som blir med som støtte for vedkommende under deres samtaler med varslingskomiteen.

En person som har sett/erfart noe kritikkverdig eller ulovlig skje og som kan fortelle om hva vedkommende har bevitnet.