Ansvarliggjør Rikshospitalet for deres behandling av transpersoner!

Det offentlige behandlingstilbudet til mennesker med kjønnsdysfori (heretter transpersoner) er svært mangelfullt, vanskelig å få tilgang til og ekskluderer de fleste som trenger behandling. Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) sin nåværende praksis er fullstendig uforsvarlig med tanke på hvor få som får behandling, lengden på utredningene, misbruk av forskningsprosjekter, et lavt kompetansenivå* og at internasjonale retningslinjer ikke følges. Skeiv Ungdom forventer at behandlingsinstitusjoner følger statlige pålegg for behandling. Videre mener vi at alle som ønsker behandling, og oppfølger kravene til å få behandling i Standards of Care**, må få det. Transpersoner med behov for kjønnsbekreftende behandling har rett til å bli møtt av kompetent og respektfullt helsepersonell. Kunnskap og respekt knyttet til transpersoner og deres identitet bør være et krav for de som skal arbeide i dette feltet.

Et viktig steg på veien for å oppnå dette er å desentralisere det nåværende behandlingsmonopolet til Rikshospitalet, og bedre samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det skal være lav terskel for tilgang til behandling for transpersoner, særlig når det kommer til tilbud som stemmetrening, hårfjerning og hormonbehandling. Dette skal gjøres i henhold til de nasjonale faglige retningslinjene. Vi ønsker at de regionale sentrene for kjønnsinkongruens skal stille med: 

• tilbud om samtaler 
• transisjonsrelaterte hjelpemidler
• stemmetrening
• hårfjerning
• pubertetsblokkere 
• hormonbehandling

Samt kirurgisk behandling som:

• brystkirurgi
• fjerning av testikler
• fjerning av eggstokker og livmor
• annen nødvendig, ikke-spesialisert behandling

Vi anerkjenner at genital rekonstruksjon er et mer omfattende, høyspesialisert inngrep, som må utføres av godt trente spesialister, og ser derfor ikke behovet til å legge dette til et desentralisert nivå. Genital rekonstruksjon er kirurgi som krever mengdetrening, noe Rikshospitalet per dags dato ikke innehar***. Ideelt sett ser vi da på et nordisk samarbeid om dette tilbudet. Vi håper Rikshospitalet vil gripe anledningen til et slikt samarbeid, slik at de kan tilby pasientene deres den behandlingen de har behov for.

Skeiv Ungdom krever også at det opprettes en klageinstans utenfor NBTK, slik at alle som har fått avslag får en reell mulighet til å få søknadene sine behandlet på nytt. Dette er et viktig steg for å ivareta behovene til de av oss som har fått avslag og per dags dato står uten tilgang til offentlig behandling.

Skeiv Ungdom krever at:  

• Rikshospitalet ansvarliggjøres og får sanksjoner for den uforsvarlige behandlingen transpersoner har møtt fra dem
• NBTK følger de Nasjonale faglige retningslinjene for behandling av kjønnsinkongruens
• Behandlingsmonopolet til NBTK fjernes og erstattes med et system der transpersoner får behandling ved å involvere primær- og spesialisthelsetjenesten, samt hjelpemiddelsentralen
• NBTK ikke skal diktere hvordan behandlingstilbudet skal organiseres, eller hva som skal være kravene for behandling
• Det opprettes en klageinstans utenfor NBTK, som gjør at de som får avslag har reelle muligheter til å få søknaden behandlet på nytt
• Alle som har fått kjønnsbekreftende behandling privat på grunn av svikt i det offentlige tilbudet skal bli refundert for alle sine utgifter i forbindelse med dette
• Staten skal dekke reise og kirurgi i utlandet i tilfeller der det ikke finnes god nok kompetanse eller tilbud i Norge
• Offentlige aktører utenfor NBTK som gir behandling til transpersoner og som følger Standards of Care, skal gis driftstilskudd

Noter:

* Rikshospitalet nevnes ikke i Helsedirektoratets liste over fagmiljøer og institusjoner med kompetanse

** Ved å nekte ikke-binære behandling, og ved å ikke følge en modell med informert samtykke, bryter Rikshospitalet med Standards of Care som utarbeidet av WPATH

*** Ifølge rapport fra 2017 utførte Rikshospitalet i underkant av 30 genital rekonstruksjons-operasjoner på transpersoner. Ifølge en artikkel om hoftekirurgi, går grensen mellom god og dårligere kirurgisk behandling på 93 operasjoner i året.