I samfunnet vårt er vi generelt ganske opptatt av kjønn. Vi bruker for eksempel ofte kjønn for å beskrive oss selv og si noe om hvem vi er. Når vi snakker om kjønn på denne måten snakker vi om kjønnsidentitet. Enkelt forklart handler identitet om hvem vi er. Kjønnsidentitet handler derfor om hvem vi er som kjønn. Noen av oss har tenkt masse over hvem vi er som kjønn, mens andre kanskje ikke hørt ordet “kjønnsidentitet” før i dag. Denne artikkelen gir en kort innføring i ulike ord og temaer som handler om kjønnsidentitet.

Å bli plassert i et kjønn ved fødsel. Når vi blir født ser vanligvis legen eller jordmoren på hvilket kjønnsorgan vi har og antar ut ifra dette om vi er gutter eller jenter. Hvis kjønnsidentiteten din er det samme som det kjønnet du ble plassert i da du ble født, er man en cisperson. For eksempel kan legen se på et nyfødt barn og si at dette er en jente. Hvis barnet vokser opp og tenker “Ja, det stemmer. Jeg er en jente!” er barnet en cisjente.

For de av oss som er transpersoner er kjønnsidentiteten vår noe annet enn det kjønnet man ble plassert i ved fødsel. For eksempel kan legen se på et nyfødt barn og si at dette er en jente. Hvis barnet vokser opp og tenker “Nei, det stemmer ikke. Jeg er en gutt!” er barnet en transgutt. 

Kjønnsmangfold. I Norge i dag tenker vi på kjønn som noe som er delt i to. Vi sier at vi har et binært kjønnssystem og at de av oss som passer inn i dette har binære kjønnsidentiteter, det vil si transjenter, cisjenter, transgutter og cisgutter. Det finnes også mange av oss som hverken er kun jente eller kun gutt. Da kan man si at man har en ikke-binær kjønnsidentitet, at man

ikke følger den todelingen. Det kan for eksempel være at man er både jente og gutt samtidig, eller noe utenfor de to kategoriene, at man har en kjønnsidentitet som forandrer seg fra tid til tid, eller kanskje man ikke har en kjønnsidentitet i det hele tatt.

I samfunnet vårt har vi et kjønnsmangfold. Det betyr at det finnes mange måter å gjøre kjønn på, mange måter å være gutt, jente eller ikke-binær på, flere enn de eksemplene vi har her! Du vet best hvem du er og hvilke ord som passer for deg. 

Til ettertanke (skal ikke deles høyt): Hva gjør deg til deg? Hvordan ville du beskrevet deg selv og din kjønnsidentitet?
Bruk noen sekunder til å tenke på spørsmålet før du går videre med lesingen.

Kjønnsbekreftende behandling. Alle personer er forskjellige og ønsker forskjellige ting for kroppene sine. Dette gjelder alle cispersoner, transpersoner og ikke-binære personer. Mange av de av oss som er trans og/eller ikke-binære har det godt med oss selv og ønsker ikke å gjøre noen endringer. Andre har det godt samtidig som man vil gjøre endringer, mens andre av oss har det vanskelig og vil derfor gjøre endringer for å få det godt. Man kan for eksempel ønske å endre navnet sitt, eller kjønnsuttrykket og klesstilen sin. Noen av oss vil ha hormonbehandling eller operasjoner, og noen vil ha begge deler. Hva som er riktig for deg og din kropp er det du som vet best.

Pronomen. At folk bruker riktig pronomen om en selv er viktig for mange av oss. På norsk er vi kanskje mest vant til å bruke ordene “hun” og “han”, men mange av oss bruker også kjønnsnøytrale pronomen som “hen” eller “de”.

“Hen” og “de” kan brukes i ulike situasjoner. Først og fremst er det ord vi bruker om de av oss som verken ønsker å bli tiltalt som “hun” eller “han”. Siden de er kjønnsnøytrale kan vi også bruke de i situasjoner hvor kjønn ikke er relevant og/eller når vi ønsker å inkludere alle. For eksempel kan vi skrive “hen som er elevrådsrepresentant har ansvaret for å…”

På samme måte som at ingen kan se kjønnsidentiteten vår eller hva vi heter, kan man heller ikke se hvilket pronomen en person bruker. For å få vite det må vi spørre om hvilke pronomen vi skal bruke en gang det passer, eller personen kan si det selv.

I Skeiv Ungdom introduserer vi oss alltid med både navn og pronomen, for eksempel “Hei, jeg heter Alex og bruker pronomenet hun”. Hvis vi ikke vet hvilke(t) pronomen en person bruker, er det viktig at vi ikke antar. Da antar vi ofte feil og det er en kjip følelse for de av oss det skjer ofte med.

Det viktigste å huske på er at vi kjenner oss selv best og vet hvilke ord som passer for oss. Å bruke riktig pronomen handler om å anerkjenne, respektere og bekrefte hverandre.

Vi er forskjellige! Mange av oss har hørt uttrykket “født i feil kropp”. Dette er et uttrykk noen av de av oss som er transpersoner kjenner oss igjen i og ønsker å bruke om oss selv. Andre igjen snur på det og sier “Nei, det er ikke jeg som er født i feil kropp, det er samfunnet som tenker feil om min kropp.”

Det er vi mennesker som har bestemt at vulva og vagina skal bety jente og penis skal bety gutt. Dette passer for mange av oss, men for mange av oss passer det ikke. Derfor er det viktig at vi alle sammen utfordrer forventningene i samfunnet vårt som sier at noen av oss er “riktige” og noen av oss er “feil”. Vi er alle sammen en naturlig del av mangfoldet. Vi har rett til å være oss selv, og det gjelder også alle andre.