Skeiv Ungdom

For mangfold / mot diskriminering

Header Right

Tilgjengelighet meny
Hjem / Dokumenter / Styringsdokumenter / Politisk plattform

Politisk plattform 2026 - 2027

Vedtatt av Landsmøtet 2026

Vårt formål  

Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønnskarakteristika og seksualitet. 

Vi ønsker en verden der alle seksuelle relasjoner basert på samtykke og likeverd er akseptert, og ingen får privilegier i samfunnet på bakgrunn av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønnskarakteristika eller seksualitet. 

Skeiv Ungdom er en rusforebyggende organisasjon, med spesielt fokus på skadereduksjon og forebyggende tiltak. 

Skeiv Ungdom er for mangfold og mot diskriminering.

Hvorfor ”skeiv”?  

Skeiv Ungdom bruker begrepet «skeiv» som en måte å beskrive en gruppe av befolkningen som faller utenfor de tradisjonelle normene rundt kjønn og/eller seksualitet. 

Skeiv er en norsk oversettelse av det engelske begrepet “queer”. Skeiv Ungdom bruker dette bevisst, for å tydelig markere at vi baserer vår politikk og ideologi på den skeive frigjøringsbevegelsen som startet etter Stonewall-opprøret i 1969. Målet vårt er ikke at skeive skal tilpasse seg normene i et ciskjønnet og heterofilt storsamfunn, men at skeive skal kunne leve hele og fullstendige liv som seg selv, uavhengig av undertrykkende samfunnsnormer og -institusjoner.

Likestilling og antidiskriminering  

Skeiv Ungdom kjemper for et likestilt samfunn der ingen opplever fordeler, ulemper, eller blir diskriminert på grunn av hvem en er. Våre verdier om likestilling og antidiskriminering begrenser seg ikke til bare skeiv politikk, og skeiv tematikk, men alle deler av samfunnet. Likestilling og antidiskriminering er temaer som påvirker oss alle, men særlig minoriteter og andre utsatte grupper i samfunnet.  

Skeiv Ungdom anerkjenner at all undertrykking henger sammen. Ulike marginaliserte grupper møter diskriminering på forskjellige måter, men det er stort sett de samme gruppene i samfunnet som får fordeler av eksisterende normer. Solidaritet på tvers av ulike rettighetskamper er derfor essensielt. Skeiv Ungdom er en feministisk, anti-fascistisk og antirasistisk organisasjon.

Normkritikk  

Samfunnet har fastsatte, uskrevne forventninger til individer, som videreføres gjennom kultur. Disse normene gir økonomiske, politiske, medisinske og sosiale fordeler til de av oss som følger normene, og kan gi tilsvarende negative sanksjoner til de av oss som bryter dem. Normene som legger føringer for kjønn og seksualitet er begrensende for enkeltindividet, og skadelig for samfunnet. Vi vil at unge skeiv skal kunne leve hele fullstendige liv uten straff fra å bryte med de cis- og heteronormative normene i storsamfunnet.

Rusfrihet og skadereduksjon

Skeiv Ungdom er en rusforebyggende organisasjon, med særlig fokus på skadereduksjon. Vi anerkjenner at unge skeive er en overrepresentert gruppe når det gjelder rusproblemer og rusavhengighet, og vi vet at mange bruker rusmidler for å takle utfordrende situasjoner i eget liv. Selvmedisinering med rusmidler kan ikke stoppes med kriminalisering eller straff, men det kan gjøres mindre risikabelt ved å tilgjengeliggjøre informasjon om minst skadelige bruksmåte. 

Skeiv Ungdom ønsker å utfordre rusnormen, og bidra til et økt fokus på å skape gode og trygge arenaer for ungdom, hvor det ikke forekommer ruspress og hvor rus ikke oppleves som nødvendig. Derfor er Skeiv Ungdoms arrangementer rusfrie. 

Autonomi  

Skeiv Ungdom mener at mennesker selv skal ha fullstendig råderett over egen kropp og eget liv, både på et individ- og gruppenivå. Dette er fordi vi anerkjenner at folk vet best hvilke behov de har, hva de ønsker seg, og hvordan deres problemer kan løses. 

Som skeiv bevegelse bygger vi på en historie med autonom organisering mot undertrykkende maktstrukturer.

Det er en naturlig forlengelse av vår kamp for rettigheter at vi også støtter andres kamp for rettigheter, demokratisering og autonomi.

Interseksjonalitet 

Alle mennesker har flere identiteter som på ulike måter påvirker interaksjonen med omverden. Å tilhøre flere minoritetsgrupper kan innebære undertrykking og diskriminering på bakgrunn av flere identiteter. Skeive personer som tilhører mer enn en minoritetsgruppe vil sannsynligvis ha andre opplevelser enn skeive som ellers tilhører majoritetsbefolkningen. Skeiv Ungdom er opptatt av å implementere et interseksjonelt perspektiv som tar hensyn til dette i alt vårt arbeid. Samtidig oppfordrer vi myndighetene til å bevilge midler til organisasjoner som jobber med interseksjonelle perspektiver.

Kapittel 1: Utdanning

En god oppvekst forutsetter et godt utdanningsløp. I Skeiv Ungdom jobber vi for å sikre et godt oppvekstmiljø for barn og unge, og det er viktig for oss å stille krav til utdanningsinstitusjonene.

1.1 Barnehage

Barnehagen er første del av utdanningsløpet til de fleste barn, og en viktig del av barns utvikling. Barnehagen har derfor en viktig rolle i barn og unges forståelse av kjønn- og seksualitetsmangfold.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Barnehagelærerutdanningen inneholder kunnskap og kompetanse om hvordan å kunne skape en inkluderende barnehage for alle barn, blant annet gjennom normkritikk. 
  • Det oppfordres til at kjønnsnøytrale pronomen tas i bruk i barnehagene på lik linje som kjønnede pronomen. 
  • Barn lærer om ulike relasjoner og måter å uttrykke seg på gjennom historier og aktiviteter som synliggjør mangfoldet som eksisterer i samfunnet. 
  • Barn lærer om samtykke, grensesetting og hvordan uttrykke det i ulike sosiale situasjoner.

1.2 Grunnskole og videregående skole

Normkritikk bør stå sentralt i alt inkluderingsarbeid i skolen. Undersøkelser blant lærere viser at det er for lite kunnskap om mangfoldet av kjønn og seksualitet blant lærere, og seksualundervisningen er manglende og/eller cis- og heteronormativ. For å sikre skeive elever deltakelse på like vilkår, mener vi at normkritisk undervisning og et generelt kunnskapsløft i den norske skolen er løsningen. 

Skeiv Ungdom krever at:

  • Skolene jobber aktivt for å heve både sitt eget og elevenes kunnskapsnivå rundt normkritikk. 
  • Normkritikk blir en obligatorisk del av lærerutdanningen. 
  • Seksualitetsundervisningen styrkes, ikke er kjønnsdelt, og har et positivt syn på seksualitet, og inkluderer tematikk som: 
    • aseksualitet og aromantikk
    • makt i relasjoner
    • pornografi og hvordan det skiller seg fra virkelighet
    • funksjonsvariasjoner
    • informasjon om rus og sex
    • kroppslig mangfold
    • kjønnsidentitet
    • bdsm
    • bytte og salg av seksuelle tjenester
    • seksuell helse
  • Seksualundervisning i  videregående skole styrkes, spesielt rundt russetiden, og har fokus på blant annet rus, samtykke og kjønnssykdommer.
  • Skolehelsetjenesten får øremerkede midler til å øke både kapasitet og tilgjengelighet. 
  • Skolehelsetjenesten må styrke sin kompetanse knyttet til kjønn og seksualitetsmangfold. 
  • Informasjon om seksualiteter og kjønnsidentiteter som bryter med hetero og/eller cis-normen må være tilgjengelig hos skolehelsetjenesten. 
  • Kjønnsnøytrale pronomen tas aktivt i bruk i undervisningen og i skolehverdagen.
  • Intersex blir en del av pensum som en naturlig del av kroppslig kjønnsmangfold.
  • Kommunikasjonshjelpemidler for elever i alle aldre som har kommunikasjonsvansker og benytter ikke-verbal kommunikasjon skal være enkelt tilgjengelig. 
  • Skoler åpner opp for muligheten til å bruke valgte navn der det ikke er nødvendig med bruk av juridiske navn. 
  • Alle grunnskoler og videregående skoler har kjønnsnøytrale toaletter og garderober tilgjengelig.

1.3 Høyere utdanning

Skeive studenter sliter oftere med følelsen av utenforskap i høyere utdanning. For å sikre inkludering  og et godt studiemiljø for skeive studenter, kreves det arbeid fra sektor for høyere utdanning.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Alle utvekslingsstudenter får informasjon om møteplasser for skeive.
  • Alle høyskoler og universiteter utarbeider planer for bedre ivaretakelse av skeive studenter. 
  • Alle ansatte som jobber direkte med studenter får kursing i kjønns- og seksualitetsmangfold, og normkritikk. 
  • Ansatte som kommer med diskriminerende uttalelser mot skeive i offentligheten får sanksjoner i tråd med alvorlighetsgraden til disse uttalelsene. 
  • Alle grunnskolelærer-, faglærer-, lektor- og barnehagelærerstudenter må få kursing om kjønns- og seksualitetsmangfold, samt interseksjonalitet som speiler barn og unges reelle mangfold i skole og barnehage. 
  • Alle universiteter og høyskoler har kjønnsnøytrale toaletter tilgjengelig i nærheten av forelesningssaler og klasserom. 
  • Skoler åpner opp for muligheten til å bruke valgte navn der det ikke er nødvendig med bruk av juridiske navn. 

1.4 Mobbing

Mobbing er et alvorlig problem i skolen i dag, og bidrar til psykisk uhelse, minoritetsstress og dårlige læringsvilkår for unge skeive. Vi ønsker et utdanningssystem som ivaretar mangfoldet blant elever og studenter, og som tar utenforskap og mobbing på alvor.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Skoler og barnehager respekterer barn og unges kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika, samt motarbeider mobbing som skjer på grunnlag av dette. 
  • Tiltak mot mobbing legger til grunn at det er den som blir mobbet som definerer hva som er krenkende språkbruk og atferd. 
  • Det iverksettes konkrete tiltak for å forebygge identitetsbasert hatprat i skolen. 
  • Tiltak og rutiner for å forebygge og ta tak i mobbing tar høyde for at  ansatte ved skolen også kan utsette eleven for mobbing. 
  • Stab får opplæring i hvordan man håndterer mobbing på en måte som ivaretar utsatte på en god måte. 

Kapittel 2: Familie og omsorg

En god oppvekst forutsetter en god familierelasjon, og et godt sikkerhetsnett. Skeive barn og unge er spesielt sårbare. 

Skeive trenger like rettigheter som heterofile og cispersoner når det kommer til å stifte familier og leve i partnerskap.

2.1 Familie og barn

Skeiv Ungdom mener at gode og trygge relasjoner, samt en persons egnethet, ligger til grunn for hvorvidt noen er gode omsorgspersoner, ikke sivilstatus. Alle typer familier eller relasjoner må ha samme juridiske og sosiale rettigheter og muligheter.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Lovverket må åpne for at de av oss som lever i relasjoner som bryter med parnormen skal ha like muligheter for å få barn gjennom assistert befruktning og adopsjon. 
  • Det må jobbes for at alle blir likt prioritert under adopsjonsprosessen uavhengig av kjønn og antall partnere. 
  • Staten må jobbe for å få på plass avtaler som gir likekjønnede par lik mulighet til å adoptere. 
  • Det skal åpnes for ekteskap med flere enn to parter, med like juridiske og økonomiske rettigheter som i ekteskap mellom to parter. 
  • Personer som går på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd ikke mister eller får inntekt redusert ved inngåelse av samboerskap, partnerskap eller ekteskap. 
  • Skeive barns rettigheter anerkjennes av norske myndigheter og at nødvendige tiltak må innføres for å ivareta rettighetene til barn som bryter med normene for kjønn og seksualitet. 
  • Norge må underskrive den 3. tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen, som gir barn individuell klagerett.
  • Det blir mulig å ha flere enn to juridiske foreldre. 
  • Juridiske papirer tilknyttet fødsel og foreldreskap gjøres kjønnsnøytrale.
  • Det legges flere ressurser i å rekruttere skeive fosterhjem. 
  • Transmenn ikke registreres som mor ved fødsel uten at samtykke er gitt, og får tilgang til riktig og forsvarlig helsehjelp. 

2.2 Barnevern

Skeive ungdommer er overrepresentert i barnevernet, samtidig som vi ser at kunnskapsnivået om kjønn og seksualitetsmangfold i barnevernet er for lavt. Dette kan skape en dårlig situasjon for en allerede utsatt gruppe.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Alle som jobber i barnevernet må kurses om kjønn og seksualitetsmangfold,     antirasisme og minoritetsstress. 
  • Barneverntjenesten og helsearbeidere som møter barn og ungdom som har blitt utsatt for krenkelser og vold skal ha kompetanse om normer, kjønn og seksualitet, samt hvordan ivareta barn med familie som ikke aksepterer deres skeive identitet.
  • Alle barnevernsinstitusjoner utarbeider planer for bedre ivaretakelse av skeive barn og ungdom. 
  • Kjønns- og seksualitets kompetanse skal inn i opplæring av alle nye fosterforeldre. 
  • Barnevernet må ha tilstrekkelig informasjon om viktigheten av kjønnsbekreftende behandling. 
  • Barnevernet arbeider med organisasjoner, platformer etc som allerede har skeiv kunnskap for å utvide sin forståelse, og få info fra en kilde som blir direkte påvirket.

Kapittel 3: Kjønn

Kjønn påvirker oss alle i en eller annen grad og består av mange ulike aspekter, inkludert kulturelle, sosiale og biologiske. I Skeiv Ungdom deler vi ofte opp begrepet kjønn i underkategoriene kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, juridisk kjønn og kjønnskarakteristika. Disse kategoriene kan henge sammen på mange ulike måter, uavhengig av hvilket kjønn vi blir tildelt ved fødsel basert på ytre genitalia.

3.1 Bryte med kjønnsnormer

Å bryte med normer for kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, kan få reaksjoner. Inkludert trakassering, diskriminering og vold. Dette bidrar til å snevre inn allerede stramme kjønnsroller, og gjør det mindre trygt å være seg selv. Skeiv Ungdom ønsker et mer åpent samfunn, der det er trygt å utrykke seg akkurat som en vil.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Ingen stigmatiseres på bakgrunn av kjønnsuttrykk. 
  • Ethvert menneske har rett til å definere sin egen kjønnsidentitet uavhengig av juridisk kjønn, uttrykk og kropp. 
  • Alle undersøkelser eller skjemaer som krever at man velger et kjønn inneholder alternativene “annet” og “ønsker ikke å svare”. 
  • Alle offentlige institusjoner, skoler, universiteter og høyskoler, svømmehaller, og private bedrifter innfører kjønnsnøytrale toaletter, garderober og/eller omkledningsrom som er tilgjengelige for alle. 

3.2 Intersexpersoner

Intersex er en samlebetegnelse for mennesker hvor ens kjønnskarekteristika, som hormoner, kromosomer etc. ikke stemmer overens med kun ett av de binære kjønnene. 

Intersexbarn blir regelmessig utsatt for medisinske overgrep for å endre kjønnskarakteristika og utseende, for å passe samfunnets krav til kjønnede kropper. Skeiv Ungdom står fast ved at intersex er en naturlig del av det biologiske kjønnsmangfoldet. Ikke-samtykkende endringer av kjønnskarakteristika for andre grunner enn å sikre liv og grunnleggende kroppslige funksjoner er et menneskerettighetsbrudd.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Sykeliggjøring av intersexvariasjoner stoppes.  
  • Det blir forbud mot medisinske inngrep som endrer intersexpersoners kjønnskarakteristika uten formål om å sikre liv, grunnleggende kroppslige funksjoner eller er ønsket kjønnsbekreftende behandling.
  • Intersexpersoner får likeverdig tilgang til kjønnsbekreftende behandling der det er ønsket, uten å presses til kosmetiske inngrep.
  • Intersexpersoner og forsørgere skal få korrekt informasjon om sin medisinske bakgrunn av helsepersonell.  
  • Kunnskap om intersex-variasjoner må økes i samfunnet generelt, der helsevesen, barnehager, skoler og barnevernet er spesielt prioritert.

3.3 Juridisk kjønn

I dag finnes det kun to juridiske kjønn i Norge. Dette er en diskriminerende praksis som usynliggjør de av oss som ikke er kvinner eller menn. Statlig anerkjennelse av kjønnsmangfold vil bidra til en følelse av legitimitet i våre identiteter, og bedre reflektere kjønnsmangfoldet som eksisterer. 

Skeiv Ungdom krever at:

  • Alle som har gjennomgått sterilisering for å bytte juridisk kjønn, blir tilbudt adekvat økonomisk oppreisning og en unnskyldning fra staten. 
  • Myndighetene umiddelbart starter prosessen med å innføre et tredje juridisk kjønnsalternativ. 
  • Bioteknologiloven oppdateres til å være kjønnsnøytral.

3.4 Kjønnsbekreftende behandling

Det offentlige behandlingstilbudet til transpersoner er mangelfullt. Nasjonal Behandlingstjeneste for Kjønnsinkongruens (NBTK) bryter internasjonale retningslinjer, er kun i Oslo, har for lavt kompetansenivå, lang venteliste, for lange utredninger og ekskluderer mange. I tillegg brytes retten til en fornyet vurdering i det offentlige helsevesenet, når det kun eksisterer en behandlingstjeneste. Med manglende offentlige tilbud står mange transpersoner uten livreddende behandling, ender opp med å betale for det selv gjennom privat helsetjeneste, eller starter med selvmedisinering. Skeiv Ungdom mener behandlingen må desentraliseres, ha kortere ventetid og tilbys alle som oppfyller kravene i Standards of Care 8 (utarbeidet av WPATH). Alle transpersoner skal møtes med respekt og høy kompetanse i helsevesenet, dette inkluderer kompetanse innenfor seksualitet og interseksjonalitet.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Transpersoner under 18 år får tilbake tilgang på medisinsk kjønnsbekreftende behandling, og merkelappen utprøvende behandling fjernes.
  • Kronisk sykdom, funksjonsnedsettelse, autisme eller nevrodivergens, intersexvariasjon, psykiske lidelser, vekt og utseende/kjønnsuttrykk ikke brukes som grunnlag for å nekte noen medisinsk kjønnsbekreftende behandling. 
  • Behandlingsmonopolet til NBTK fjernes og erstattes med et system der transpersoner tilbys behandling så tilgjengelig, lokalt og lavterskel som mulig, ved å involvere primær- og spesialisthelsetjenesten, samt hjelpemiddelsentralen.
  • Det opprettes en revurderingsinstans utenfor NBTK, som gjør at de som får avslag får en reell fornyet vurdering.
  • NBTK begynner å følge de Nasjonale faglige retningslinjene for behandling av kjønnsinkongruens, får sanksjoner for å ha møtt transpersoner på uforsvarlige måter, og gjenopptar utredning eller behandling til de som har blitt skrevet ut på feilaktig grunnlag. 
  • NBTK skal fjerne ugyldige diagnoser (f.eks. F64 Transseksualisme) på sine nettsider og årlige rapporter og oppdatere dem til de gyldige diagnosene (f.eks. Z-76.80 Kjønnsinkongruens i ungdom og voksen alder)
  • NBTK skal ha henvisningskriterier, henvisningsrutiner, og plan for kompetansespredning på sine nettsider. I tillegg skal en beskrivelse av tjenestens kvalitetsverktøy også finnes på nettsiden.
  • Offentlige aktører utenfor NBTK som gir behandling til transpersoner basert på Standards of Care får driftstilskudd. 
  • Alle som har fått kjønnsbekreftende behandling privat, eller kjønnsbekreftende  kirurgi i utlandet på grunn av svikt i det offentlige tilbudet, skal refunderes for sine utgifter. Staten skal også dekke reise, medikamenter og kirurgi i utlandet når det ikke eksisterer god nok kompetanse eller gode nok tilbud i Norge. 
  • Gender exploratory therapy forbys i tråd med forbudet mot konverteringsterapi.

Kapittel 4: Helse

Helse er sammensatt av fysiske, psykiske og sosiale aspekter, og kan best forstås gjennom et interseksjonelt perspektiv.

4.1 Seksuell helse

Seksuell helse påvirkes av fysiske, psykiske og sosiale aspekter. Skeiv Ungdom anerkjenner at kunnskap, trygghet, råderett over egen kropp, tilgang på relevant helsehjelp og et positivt syn på seksualitet er bidragsgytere for en god seksuell helse.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Trygg, kroppspositiv og sexpositiv informasjon om seksuell helse er lett tilgjengelig både gjennom helsevesenet, skole og internett
  • Politiets kompetanse på overgrepstematikk økes, inkludert implikasjoner av ny samtykkelov, og saker som omhandler seksuell trakassering og overgrep prioriteres. 
  • Selvbestemmelse over egen kropp er sentralt i abortlovgivningen. Skeiv Ungdom støtter fri abort fram til uke 22 i svangerskapet. 
  • Abortlovgivningen gjøres kjønnsnøytral. 
  • Alle typer prevensjonsmidler (kondomer, hormonell prevensjon, slikelapp) og angrepiller skal være gratis og lett tilgjengelig. 
  • Personer anbefales relevante forebyggende undersøkelser basert på deres kjønnskarakteristika i møter med helsevesenet, særlig for de som ikke kalles inn automatisk på bakgrunn av juridisk kjønn. 
  • Helsekampanjer benytter kjønnsnøytralt språk og anbefaler undersøkelser basert på relevante organer. 
  • Alle har tilgang til nødvendig helsehjelp, testing og behandling uavhengig av identitet, kropp eller seksuell praksis. 
  • Gynokologer skal ha kunnskap om transmaskuline og ikke-binære, slik at alle føler seg trygg i møte med gynekolog. 
  • Det blir bevilget midler til kunnskapsøkning om skeiv identitet, skeive seksuelle praksiser og risikofaktorer i helsesektoren.
  • Helsepersonell tar opp seksuell helse når det kan være relevant, og benytter et kjønnsnøytralt språk. 

4.2 Seksuelt overførbare infeksjoner

Seksuelt overførbare infeksjoner kan ramme alle som er seksuelt aktive. For å redusere smittetall av seksuelt overførbare infeksjoner er det viktig med en helhetlig innsats blant befolkningen, der utsatte grupper prioriteres. Skeiv Ungdom mener at kunnskap og tilgang på smittereduserende preparater vil bidra til å redusere omfanget av seksuelt overførbare infeksjoner. 

Skeiv Ungdom krever at:

  • Alle i helsevesenet som jobber med seksuell helse har oppdatert kunnskap om seksuelt overførbare infeksjoner og er i stand til å møte pasientene sine med respekt. 
  • Seksuell orientering ikke brukes som eneste grunnlag for risikovurdering og testing. 
  • Helsemyndighetene øker fokuset på tilgjengelige tjenester, informasjon og lavterskel testtilbud for forebygging og testing av seksuelt overførbare infeksjoner.
  • Tilgangen til PrEP økes, og administreringen overføres fra spesialist- til primærhelsetjenesten. 
  • Ansatte i helsevesenet med ansvar for testing av seksuelt overførbare infeksjoner har nødvendig kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold, for å imøtekomme skeive på respektfullt vis.
  • Ungdom inkluderes i det HIV-forebyggende arbeidet, både nasjonalt og lokalt. 
  • Norge er en aktiv forkjemper for å fjerne kriminaliseringen av, og reiserestriksjoner for HIV-positive internasjonalt. 

4.3 Blodgivning

I Norge er det ulike regler for blodgiving basert på hvem en har sex med. Transpersoner og menn som har sex med menn har strengere regler rundt seksuell praksis enn resten av befolkningen. Seksuell praksis innebærer smitterisiko uavhengig av partnerens kjønn, og retningslinjer for blodgivning burde reflektere dette. I et samfunn som har stort behov for økt blodgiving er det uheldig å utestenge en del av populasjonen fra å gi blod. Samtidig bidrar en slik regel til å øke stigma rundt noen grupper sine seksuelle praksiser.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Retningslinjene for blodgivning endres så menn som har sex med menn kan gi blod på lik linje med andre.
  • Retningslinjene tydeliggjøres i forhold til risikoatferd, uavhengig av kjønn.
  • Retningslinjene spesifiseres for transpersoner og ikke-binære.

4.4 Psykisk og fysisk helse

Undersøkelser indikerer at skeive i snitt har dårligere levekår enn majoritetsbefolkningen. Dette har sammensatte årsaker, der blant annet fysisk helse, økonomi, sosial krets og tilhørighet i flere minoritetsgrupper kan påvirke. For å bedre ivareta unge skeive er det viktig å vurdere hvordan fordommer, diskriminering og minoritetsstress påvirker fysisk og psykisk helse.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Frivillige og ansatte som skaper sosiale tilbud for barn og unge, skal ha kunnskap om å være skeiv, og utfordringer skeive kan møte på. 
  • Helsepersonell har kompetanse om skeive identiteter og minoritetsstress.
  • Helsepersonell får kunnskap om hvordan kjønnsdysfori påvirker psykisk helse. 
  • Fritidstilbud i regi av kommunal sektor fremmer informasjon om psykisk helse på en kjønnsnøytral måte. 
  • Lavterskeltilbud for psykisk helse for skeive ungdommer prioriteres på statsbudsjettet.
  • Borgerlønn utredes.
  • Tilgang til Brukerstyrt Personlig Assistanse økes.
  • Arbeidsavklaringspenger og uføretrygd gjøres mer tilgjengelig, både gjennom informasjon og hjelp til å søke. 

4.5 Medisinske inngrep på bakgrunn av religion

Skeiv Ungdom krever at:

  • Hjelpetilbudet for personer med vulva som har blitt omskåret styrkes.
  • Norge forbyr omskjæring som ikke er medisinsk nødvendig for personer under 16 år. 
  • Alle kommuner skal ha tilgjengelig informasjon på flere språk om risiko og farer ved omskjæring av både personer med penis og vulva.

Kapittel 5 Rus og rusforebygging

Skeiv Ungdom mener at problematisk rusbruk er et helseproblem som bør behandles med omsorg og hjelp heller enn strafferettslige sanksjoner. Forebyggende arbeid bør, i tillegg til informasjon om potensielle skader ved rusbruk, også inneholde opplæring i skadeforebyggende og risikoreduserende rusbruk. 

Skeiv Ungdom mener at det er viktig å snakke om effektene av både lovlige og ulovlige rusmidler. Dette inkluderer alt fra nikotin, koffein og alkohol, til ulovlige rusmidler som for eksempel cannabis og MDMA.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Straff for bruk og besittelse av illegale rusmidler fjernes for alle brukere, i tråd med anbefalingene fra Rusreformutvalget nedsatt av Regjeringen. 
  • Alle som jobber med ungdom, inkludert helsepersonell, får tilstrekkelig og kunnskapsbasert informasjon om rusmidler og rusbruk blant skeive.
  • Det bevilges mer penger til rusfrie møteplasser for skeive. 
  • Alt rusforebyggende arbeid fra offentlige etater baserer seg på informasjon om skadevirkninger, heller enn straffeutmålinger. 
  • Det opprettes flere brukerrom og behandlingsplasser for rusavhengige, og brukerrommene gjøres tilgjengelige for alle rusavhengige som har behov for disse. 
  • Regjeringen bevilger penger til å styrke ettervern for mennesker som har mottatt behandling for rusmisbruk/avhengighet.
  • Kompetansen om rus økes i kommunehelsetjenesten. 
  • Rusavhengige som er motivert for det får lovfestet rett på tilbud om medikamentfri behandling. 
  • Det opprettes minst ett analysesenter i hvert fylke, der man kan teste rusmidlene sine anonymt. 
  • Rusproblematikk behandles hos helsesektoren, ikke justissektoren. 

Kapittel 6: Sex og relasjoner

Det finnes et enormt mangfold av relasjoner mellom mennesker. Noen er platoniske, andre er romantiske, og noen er seksuelle. For mange er det en overlapp i hva som legges i relasjoner. I dette kapittelet tar vi spesielt for oss seksuelle og romantiske relasjoner.

6.1 Seksualitet og romantikk

Når det kommer til å inngå romantiske og seksuelle relasjoner, stiller ikke alle likt. Diskriminering, sexpress og stigma fører til at mange ikke får en likeverdig sjanse til å ha trygge og gode relasjoner. Skeiv Ungdom mener at alle sunne, sikre og samtykkende relasjoner mellom likeverdige parter skal stille likt i samfunnet. 

Når samtykke blir brutt, eller man møter diskriminering, er det viktig at de som skal møte deg har kunnskap nok til å ivareta deg på en god måte. Derfor må kunnskapsnivå i helsevesen og hos politi styrkes, og hatkriminalitetsloven utvides.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Lovverket tilpasses slik at alle har samme rettigheter og muligheter uavhengig av seksualitet og seksuell praksis, så langt det er basert på samtykke og likeverd. 
  • Politi, overgrepsmottak og krisesentre må gi likeverdig behandling til alle som er utsatt for overgrep, uavhengig av kjønn og seksualitet. 
  • Polyamorøse, aromantiske og aseksuelle blir inkludert under hatkriminalitetsloven. 
  • Norge krever at alle har like rettigheter, uavhengig av om du lever alene eller lever i forhold.

6.2 Seksualitet og mennesker med nedsatt funksjonsevne

De av oss med nedsatt funksjonsevne blir ofte avseksualisert. I møte med helsevesenet og hjelpepersonell blir ens seksualitet ofte usynliggjort og man blir enten sett på som uten seksualitet, eller antas å være heteroseksuell. 

Skeiv Ungdom krever:

  • Seksualiteten eller kjønnsidentiteten til de av oss med nedsatt funksjonsevne skal bli anerkjent og respektert i møte med helsevesenet, andre offentlige institusjoner og private bedrifter. 
  • Ordningen med tilgang til seksuelle hjelpemidler blir opplyst om tydeligere, og fastleger har god nok kunnskap til å hjelpe mennesker med nedsatt funksjonsevne til å kunne navigere denne ordningen. 
  • Regjeringen bevilger øremerkede midler til kommunene for å drive holdningsskapende arbeid og bevisstgjøring for å unngå problematisering av seksualiteten til personer med nedsatt funksjonsevne.
  • Elever som har spesialundervisning har krav på tilpasset seksualundervisning som belyser mangfoldet av seksualiteter og kjønnsidentiteter.

6.3 Salg og bytte av sex

Det er dokumentert at skeive, og spesielt transpersoner, er overrepresentert når det gjelder salg og bytte av seksuelle tjenester. Debatten rundt salg og bytte av seksuelle tjenester har lenge båret preg av å mangle perspektivene til personer som selv deltar i salg og bytte av sex. Skeiv Ungdom mener at hensynet til personlig kroppslig autonomi og skadereduksjon skal stå sterkest i utformingen av politikk på feltet, og at mangfoldet av opplevelser blant mennesker som har erfaring med bytte eller salg av sex må tas hensyn til.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Sexkjøpsloven fjernes. 
  • Hallikparagrafen fjernes. 
  • Det finnes gode alternativer og hjelpetiltak for mennesker som ønsker å slutte å selge sex i alle fylker. 
  • Det settes inn flere ressurser for å hjelpe mennesker under 18 år som selger seksuelle tjenester.  
  • Regjeringen oppretter en opplysningskampanje rettet mot unge som selger sex, med spesielt vekt på sikkerhet, og hvordan komme seg ut. 
  • Kuttene til Pro-senteret i Oslo reverseres.
  • Det legges inn et aktivt arbeid i norske kommuner for å få ut informasjon til sexarbeidere som ikke har norsk statsborgerskap om deres rettigheter.
  • Det opprettes tiltak for å sikre at papirløse sexarbeidere kan slutte å selge sex uten å bli sendt ut av landet.

Kapittel 7: Hatkriminalitet og diskriminering

Skeive utsettes oftere for diskriminering og hatkriminalitet enn majoritetsbefolkningen. Diskriminering og hatkriminalitet er verktøy som brukes til å opprettholde en maktstruktur som straffer de som bryter med etablerte normer eller bygger på at noen er verdt mer enn andre. Vi ser økende tendenser til radikalisering globalt og nasjonalt, særlig mot transpersoner og seksuelle og reproduktive rettigheter. Skeiv Ungdom ønsker en verden der ingen får fordeler eller ulemper basert på hvem en er. 

7.1 Hatkriminalitet

Skeive er særlig utsatt for menneskerettighetsbrudd og hatkriminalitet. Skeiv Ungdom mener at myndighetene ikke gjør nok for å verne om seksualitets- og kjønnsminoriteter. Derfor må relevante instanser ha tilstrekkelig kompetanse i normkritikk og kjønns- og seksualitetsmangfold for å effektivt kunne forebygge og beskytte mot hatmotivert kriminalitet.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Politiets innsats mot hatkriminalitet og hatytringer styrkes nasjonalt gjennom egen kompetanseenhet og ved kompetanseheving generelt. 
  • Politiet og kommunene jobber aktivt for å senke terskelen for å anmelde hatmotivert vold. 
  • Håndhevingen av loven om hatkriminalitet må styrkes. 
  • Lovgivningen og håndtering av hatkriminalitet og hatytringer må anerkjenne sammensatt diskriminering. 
  • Det opprettes bedre tiltak for å registrere og få oversikt over omfanget av hatkriminalitet i Norge. 
  • Informasjon om rettigheter, rapporteringsmuligheter og hjelpetilbud knyttet til hatkriminalitet gjøres mer tilgjengelig, også for de av oss med nedsatt funksjonsevne.

7.2 Radikalisering

I store deler av verden ser vi en økning i politiske, religiøse eller ideologiske tendenser som utgjør en direkte trussel mot skeive. Særlig høyreekstremistiske og fascistiske holdninger vokser og blir stadig mer organisert. Offentligheten må aktivt jobbe for å motvirke lukkede og ekstreme miljøer der radikalisering foregår.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Norske myndigheter ansvarliggjør religiøse miljøer som bidrar til negative holdninger mot skeive. 
  • Høyreekstreme organisasjoner og nettverk forbys. 
  • Norske myndigheter i større grad anerkjenner trusselen som organiserte høyreekstreme miljøer utgjør.
  • Alle organisasjoner som aktivt fremmer diskriminering, hat og fiendtlighet mot minoriteter og andre utsatte grupper ikke får motta statsstøtte.
  • Offentlige institusjoner må ha kunnskap og ressurser for å ivareta personer som har blitt utsatt for æresrelatert vold. 
  • Norske myndigheter må forbedre lavterskeltilbud for de av oss som opplever utenforskap og psykisk uhelse, som et forebyggende tiltak mot radikalisering.
  • Norske myndigheter og offentlige institusjoner fremmer kunnskapsøkning om dikterende kjønnsnormer og radikalisering.

Kapittel 8: Forskning

For å sikre at vårt arbeid med kjønns- og seksualitetsmangfold baserer seg på virkeligheten, trenger vi mer forskning på hvordan det er å være skeiv i dag. Dette inkluderer å være ung og skeiv, behandlingstilbudet til transpersoner, og å være skeiv kombinert med andre marginaliserte identiteter. Skeiv Ungdom vil påpeke at det finnes lite forskning om hvordan det er å være skeiv i Norge, og at vi derfor trenger mer forskning på konkrete opplevelser. Dette kan bidra til å få et helhetlig bilde av dagens situasjon, og sikre bedre kompetanse for videre arbeid.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Brukermedvirkning innføres i forskning med/på skeive opplevelser.
  • Spørreundersøkelser minimum benytter kjønnskategoriene: kvinne, mann, ikke-binær og/eller annet.
  • Levekårundersøkelser og Ungdata-undersøkelsen inneholder spørsmål som omhandler kjønns- og seksualitetsmangfold.
  • Myndighetene bevilger midler til mer forskning på tematikk som: 
  • Hvordan unge skeive har det i Norge, særlig de under 18.
  • Hvordan det er å være skeiv i yrkesfagligle utdanningsprogram. 
  • Rusbruk blant skeive, med fokus på skaderedusering.
  • Å være skeiv og tilhøre flere marignaliserte identiteter.
  • Å være skeiv og religiøs, med fokus på positive og negative konsekvenser av religion for skeive.
  • Forskjellen mellom å være skeiv i distrikt og i storbyer. 
  • Skeive i barnevernet. 
  • Hvordan det er å være intersex i Norge, og behov gruppen har. 
  • Kink, BDSM og fetisjisme. 
  • Polyforhold. 
  • Seksuell helse blant kvinner som har sex med kvinner.
  • Interseksjonen mellom funksjonsevne, kjønnsidentitet og seksualitet.
  • Unge skeive som driver med salg/tjenesteutbytte av sex, med fokus på å forbedre tiltak for denne gruppen. 
  • Kjønnsbekreftende behandling for transpersoner, rettet mot å sørge for et bedre og mer helhetlig behandlingstilbud for transpersoner. Særlig for de under 18 år og ikke-binære.
  • Forskning som gjøres med/på minoriteter eller marginaliserte grupper skal gjøres med samtykke og etiske godkjenninger fra relevante instanser, samt forskere som har satt seg inn i tematikken og etiske anbefalinger spesifikt for gruppen/e. 

Kapittel 9: Skeive i verden

I tillegg til et nasjonalt fokus er det viktig for Skeiv Ungdom med et internasjonalt perspektiv. Skeive finnes over hele verden, og det gjør også skeiv organisering og aktivisme. Det er viktig å sette fokus på skeive i land der levekårene for skeive er vanskeligere enn i Norge, og å støtte opp om skeive aktivister internasjonalt.

9.1 Norge i verden

Skeiv Ungdom mener at den norske staten som en selverklært solidarisk nasjon har et særlig ansvar for å fremme skeives rettigheter i de internasjonale fora vi deltar i, både gjennom å løfte skeiv tematikk, utfordre våre allierte, og strategisk bidra med midler til skeive ikke-statlige organisasjoner.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Norge aktivt presser på for å sette skeive på dagsordenen i FN, og å sikre at formuleringer som vedtas i FNs avtaler inkluderer skeive familiekonstellasjoner. 
  • Norge bruker sin deltakelse i internasjonale organer som blant annet FNs sikkerhetsråd, Europarådet, OSSE og Nordisk råd til å fremme skeive og menneskerettigheter globalt.
  •  Norge legger ned krav om at kjønnsmarkører i juridiske papirer og ID-kort må fjernes fra internasjonale lover og direktiver.
  • Norge må legge press på stater som undertrykker eller ikke anerkjenner skeive, og vurdere sanksjoner der det er hensiktsmessig.
  • Norge aktivt motsier Israels forsøk på å rosa-vaske okkupasjonen av Palestina i alle internasjonale fora der det er relevant. 
  • Den norske stat trekker all investering i Israelske selskaper. 
  • Norge skal være en tydelig stemme for minoriteter i konflikter globalt. 
  • Norge skal øke støtten til organisasjoner som jobber for skeives rettigheter internasjonalt. 

9.2 Flyktning og asylpolitikk

I mange land i verden blir skeive utsatt for forfølgelse, straff og alvorlige menneskerettighetsbrudd fordi de bryter med normer knyttet til kjønn og seksualitet. Disse menneskene har krav på beskyttelse. Når noen må flykte for å kunne leve som den de er, har vi et ansvar for å ivareta dem best mulig. Vilkårene skeive asylsøkere møter i Norge i dag er på langt nær gode nok. Mange blir bosatt på mottak som ikke er trygge for mennesker som bryter med normer knyttet til kjønn og seksualitet, og den tilgjengelige informasjonen er for dårlig. Kravene for å få permanent opphold er så rigide, og bevisbyrden er så stor, at alt for mange blir tvangsreturnert til farlige situasjoner.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Norske myndigheter følger FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) sine anbefalinger for behandling av asylsøknadene til personer som flykter på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. 
  • Norge skal øke antallet kvoteflyktninger minst i samsvar med FNs anbefalinger.
  • Kunnskap om rettigheter og ressurser for skeive personer skal være tilgjengelig på deres morsmål eller et språk de snakker godt for alle beboere på asylmottak. 
  • Skeive asylsøkere skal få mulighet til å bosettes, og evt. sekundærflyttes til kommuner hvor de kan ta del i et skeivt miljø.
  • Ingen skeive med avslag skal bli sendt hjem til land hvor de risikerer overgrep, forfølgelse eller straff for seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
  • Myndighetene øker støtten til organisasjoner som jobber med skeive flyktninger i Norge.
  • Flyktninger og asylsøkere får dispensasjon fra ordinære krav til familiegjenforening i tilfeller der det har vært vanskelig, farlig eller umulig å oppfylle disse.
  • Behandling av asylsøknadene til skeive personer tar høyde for synet på kjønn og seksualitet i kulturen asylsøkeren kommer fra, og vurderer ikke bare søknaden ut fra vestlige perspektiver på kjønn og seksualitet.
  • Transpersoner uten permanent opphold skal ha tilgang til både oppstart av og videreføring av kjønnsbekreftende behandling.
  • Norge må starte etterforskning av tilfeller av overgrep ved flyktning- og mottakssentre.

9.3 Skeive innvandrere

Skeive innvandrere møter et unikt sett med utfordringer som majoritetskeive ikke opplever. Innvandrere som har påbegynt behandling i utlandet opplever ofte å måtte starte utredning på nytt i Norge. Mange skeive innvandrere sliter med å finne sin plass både i det skeive miljøet og i innvandrermiljøet. Skeive innvandrere som gruppe har en del behov som ikke heterofile og ciskjønnede innvandrere har, og det er viktig at det settes fokus på denne gruppen.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Innvandrere som har påbegynt kjønnsbekreftende behandling i utlandet skal kunne fortsette behandlingen i Norge uten ny utredning. 
  • Alt helsepersonell må få kompetanse på flerkulturelle behov, også ovenfor skeive. 
  • Helsepersonell som jobber spesielt med skeive må kurses i flere syn på kjønn og seksualitet enn de vestlige.
  • Det skal finnes ressurser og hjelpetilbud i kommunene for mennesker som har vært utsatt for æreskultur og/eller negativ sosial kontroll.
  • Minoritetsrådgivere på skoler skal få god kompetanse om skeivhet og interseksjonalitet.

Kapittel 10: Politi og  Sikkerhet

Etter terrorangrepet 25. juni 2022 ser vi et økt behov for samtaler om sikkerhet og politi. Vi ser også skumle tendenser i samfunnet til hatkriminalitet. Den voksende «anti-gender»-bevegelsen er særlig truende mot skeive ungdommer i verden, og vi ser disse tendensene også i Norge. Derfor ser vi behov for politikk som styrker skeive ungdommers sikkerhet. Skeiv Ungdom ønsker en politikk som gjør politiet til en trygg aktør i kampen mot anti-skeive krefter som truer vår sikkerhet og våre rettigheter. Da trenger politi og andre sikkerhetsmyndigheter som får mer kompetanse om minoriteter, og aktivt jobber for minoriteters trygghet med respekt for deres identitet og kultur. 

Skeiv Ungdom krever at:

  • Skeive ungdommers perspektiver blir ivaretatt i samtaler med PST, politi, og andre sikkerhetsmyndigheter.
  • Politiet får mer kompetanse om minoritetsstress, med særlig fokus på kunnskap om skeive ungdommer.
  • Politiet får mer kompetanse om trans- og ikke-binære identiteter, for å sørge for ivaretakelse av denne gruppen i møter med politiet. 
  • Politiet har dialog med skeive organisasjoner året rundt, slik at politiet holder seg oppdatert på skeives situasjon og behov. 
  • Mangfoldskompetanse blir en obligatorisk del av pensum i politiutdanningen.
  • Skeive perspektiv ivaretas i diskusjoner rundt sikring av Pride- og Pride-arrangementer i Norge.
  • Pride må kategoriseres som et politisk arrangement uansett hvor det er i Norge.
  • Alle kommuner har en mangfoldskoordinator.

Kapittel 11: BDSM og fetisjisme

Skeiv Ungdom anekjenner BDSM og fetisjisme både som seksuelle identiter og seksuelle praksiser. BDSM-ere og fetisjister som gruppe møter stigma og diskriminering fordi de bryter med samfunnets normer og forventninger knyttet til seksualitet. Vi inkluderer derfor BDSM og fetisjisme inn under vår bruk av ordet skeiv. Dette betyr derimot ikke at Skeiv Ungdom mener at alle som har en identitetsfølelse i forbindelse med BDSM og/eller fetisjisme, eller en praksis som inkluderer dette, trenger å identifisere seg som skeive eller seksuelle utøvere. Vi mener at BDSM og fetisjisme må anerkjennes på lik linje som andre tenningsmønstre og ikke være grunnlag for diskriminering. 

BDSM og fetisjisme skal være sunn, sikker og samtykkende, men når BDSM fremstilles i porno gis det ofte et feilaktig bilde av hva det er. Dette er spesielt skadelig for unge som er nysgjerrige på BDSM, men ikke har kunnskapsgrunnlaget til å kjenne igjen feilaktige fremstillinger.

Skeiv Ungdom krever:

  • Norge innfører vern mot diskriminering på bakgrunn av BDSM-, fetisj-identitet og praksis. 
  • Oppslagsverk og ordbøker erstatter sykeliggjørende definisjoner av BDSM og fetisj med nye, nøytrale eller positive definisjoner. 
  • Politi som arbeider med overgrepssaker må ha kjennskap til BDSM og fetisjisme. 
  • Alle som jobber i helsesektoren må få økt kompetanse rundt BDSM og fetisjisme.
  • Informasjon om sikker BDSM skal bli lett tilgjengelig hos helsesykepleier og på helsestasjoner.

Kapittel 12: Kultur

12.1 Religion

Skeiv Ungdom vil jobbe for at skeive skal føle seg inkludert i alle arenaer av samfunnet. Dette gjelder også religiøse arenaer. Vi vet at mange skeive ungdommer ikke føler de kan leve ut både sin religiøse identitet og skeive identitet. De føler at de faller mellom to stoler; De er for skeive for religiøse arenaer og for religiøse for skeive arenaer. Skeiv Ungdom ønsker at religiøse skeive ungdommer føler seg inkludert, samtidig som vi vet mange religiøse samfunn dessverre diskriminerer skeive. Derfor ønsker vi å jobbe for et mangfoldig samfunn, også innenfor religion.

Skeiv Ungdom krever:

  • Norske myndigheter og kommuner tilrettelegger for kompetanseheving blant religiøse samfunn om skeive identiteter og skeives opplevelser med religion.
  • Det opprettes tiltak for oppfølging av skeive ungdommer og voksne som har litt utsatt for konverteringsterapi av religiøse samfunn. 
  • Kommunene skal ha tettere samarbeid med flere inkluderende religiøse samfunn.
  • Religiøse ledere skal få tilgang på god kunnskap om skeive.

12.2 Kultur

Det er viktig å se seg selv representert i sport, kultur og media. Skeiv Ungdom ønsker et mer mangfoldig kultur- og  mediebilde, der ulike personer kan se seg selv gjennspeilet gjennom kunst, skuespill, bøker, spill og annet.

Skeiv Ungdom krever at:

  • NRK produserer flere filmer og serier med positivt syn på skeiv tematikk.
  • Det gis støtte til produksjon av  spill med kjønns- og seksualitetsmangfoldige karakterer.
  • Det gis stløtte til prouskjon av  bøker og tegneserier med positivt syn på skeiv tematikk.
  • Det legges til rette for skeive kulturarenaer.
  • Det legges til rette for skeive og transpersoners deltagelse i idrettsarenaer.

Kapittel 13: Kunstig intelligens

Kunstig intelligens (KI) har blitt en integrert del av hverdagen. Derfor ønsker Skeiv Ungdom klarere retningslinjer for bruk av KI, spesielt med tanke på personvern og diskriminering.

Skeiv Ungdom krever at:

  • Alt innhold lagd av generativ KI skal merkes.
  • Merking av generativ KI skal lovfestes.
  • Det utarbeides strengere og tydeligere retningslinjer for hvordan sosiale medieplattformer skal skape et trygt miljø for skeive personer og foreninger.
  • Det utarbeides en Norsk offentlig utredning (NOU) rundt KIs påvirkning på norsk demokrati, med særskilt hensyn til ivaretakelse av skeive- og minoritetsrettigheter og personvern.
  • Det utarbeides et sanksjonssystem for selskaper og andre aktører som bryter med statens retningslinjer for KI og personvernsregler.
  • Det utarbeides klare krav til hvordan KI-baserte verktøy skal implementeres i norsk offentlig sektor for å ivareta skeive- og minoritetsrettigheter, herunder retten til personvern.
  • Økt moderering av anti-LHBTQIA+ innhold, og at dette blir utført av mennesker med kompetanse innen LHBTQIA+, og ikke av KI.