Skeiv Ungdom

For mangfold / mot diskriminering

Header Right

Hjem / Dokumenter / Styringsdokumenter / Politisk plattform

Politisk plattform

Vårt formål

Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv uavhengig av
kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønnskarakteristika og seksualitet.
Vi ønsker en verden der alle seksuelle relasjoner og uttrykk basert på samtykke og
likeverd er akseptert, og ingen får privilegier i samfunnet på bakgrunn av
kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønnskarakteristika eller seksualitet.
Skeiv Ungdom er en rusforebyggende organisasjon, med spesielt fokus på
skadereduksjon og forebyggende tiltak.
Skeiv Ungdom er for mangfold og mot diskriminering.

Hvorfor ”skeiv”?

Skeiv Ungdom bruker termen «skeiv» som en måte å skissere en gruppe av befolkningen som faller utenfor de tradisjonelle normene rundt kjønn og/eller seksualitet. Dette betyr ikke at alle medlemmer i Skeiv Ungdom definerer seg selv som skeive, men at organisasjonen ønsker å inkludere flere enn de som måtte definere seg med en eller flere spesifikke identiteter innenfor lhbti+-paraplyen.
Skeiv er en norsk oversettelse av det engelske begrepet “queer”. Skeiv Ungdom bruker dette bevisst, for å tydelig markere at vi baserer vår politikk og ideologi på den skeive frigjøringsbevegelsen som startet etter Stonewall-opprøret i 1969. Skeiv Ungdom er mot assimileringspolitikk. Målet vårt er ikke at skeive skal tilpasse seg normene i et
ciskjønnet og heterofilt storsamfunn, men at skeive skal kunne leve hele og fullstendige liv som seg selv, uavhengig av undertrykkende samfunnsnormer og -institusjoner.

Likestilling og antidiskriminering

Skeiv Ungdom kjemper for et likestilt samfunn der ingen opplever fordeler eller
ulemper, eller blir diskriminert på grunn av hvem de er. Våre verdier om likestilling og antidiskriminering begrenser seg ikke til bare skeiv politikk, og skeiv tematikk, men alle deler av samfunnet. Likestilling og antidiskriminering er temaer som påvirker oss alle, men særlig minoriteter og andre utsatte grupper i samfunnet.
Skeiv Ungdom anerkjenner at all undertrykking henger sammen. Ulike marginaliserte grupper møter diskriminering på forskjellige måter, men felles for de fleste er at det stort sett er de samme gruppene i samfunnet som får fordeler av de eksisterende normene som marginaliserer oss. Solidaritet på tvers av ulike rettighetskamper er derfor essensielt. Derfor er Skeiv Ungdom en feministisk, anti-fascistisk og antirasistisk
organisasjon.

Normkritikk

Samfunnet har fastsatte, uskrevne forventninger til individer, og disse forventningene styres av og videreføres gjennom kultur. Disse normene gir økonomiske, politiske, medisinske og sosiale fordeler til de som følger normene, og kan gi tilsvarende negative sanksjoner til de som bryter dem. Normene som styrer kjønn og seksualitet er begrensende for enkeltindividet, og skadelig for samfunnet. Vi vil at normer skal tilpasse seg mennesker, heller enn at mennesker skal tilpasse seg normer.

Rusfrihet og skadereduksjon

Skeiv Ungdom er en rusforebyggende organisasjon, med særlig fokus på
skadereduksjon. Vi anerkjenner at unge skeive er en overrepresentert gruppe når det gjelder rusproblemer og rusavhengighet, og vi vet at mange bruker rusmidler for å takle utfordrende situasjoner i egne liv. Selvmedisinering med rusmidler kan ikke stoppes med kriminalisering eller straff, men det kan gjøres mindre risikabelt ved å tilgjengeliggjøre informasjon om minst skadelige bruksmåte. Skeiv Ungdom ønsker å utfordre rusnormen, og bidra til et økt fokus på å skape gode og trygge arenaer for ungdom, hvor det ikke forekommer ruspress og hvor rus ikke oppleves som nødvendig. Derfor er Skeiv Ungdoms arrangementer rusfrie.

Autonomi

Skeiv Ungdom mener at mennesker selv skal ha fullstendig råderett over egen kropp og eget liv, både på et individ- og gruppenivå. Dette er fordi vi anerkjenner at folk vet best hvilke behov de selv har, hva de ønsker seg, og hvordan deres problemer kan løses. Som skeiv bevegelse bygger vi på en historie med autonom organisering mot undertrykkende maktmønstre innenfor sosiale og politiske strukturer. Det er en naturlig forlengelse av vår egen kamp for rettigheter at vi også støtter andre sosiale bevegelsers kamp for rettigheter, demokratisering og autonomi, basert på respekt for kollektive og
individuelle rettigheter. Folks egen deltakelse i organiserte samarbeid mot
undertrykking reflekterer Skeiv Ungdom sitt fokus på autonomi i vårt eget politiske virke.

Kapittel 1: Oppvekst og utdanning

En god oppvekst forutsetter et godt utdanningsløp. I Skeiv Ungdom jobber vi for å sikre et godt oppvekstmiljø for barn og unge, og det er viktig for oss å stille krav til utdanningsinstitusjonene.

1.1 Barnehage

Barnehagen er første del av utdanningsløpet til de fleste barn, og en viktig del av barns utvikling. Barnehagen har derfor en viktig rolle i barn og unges forståelse av kjønn- og seksualitetsmangfold.

Skeiv Ungdom krever at:

● Normkritikk blir en obligatorisk del av barnehagelærerutdanningen.
● Barnehageansatte har kunnskap og kompetanse for å kunne skape en
inkluderende barnehage for alle barn.
● Kjønnsnøytrale pronomen tas i bruk i barnehagene på lik linje som kjønnede
pronomen.
● Barnehager ikke arrangerer aktiviteter som skiller barna basert på deres antatte kjønn.
● Barn lærer om ulike relasjoner og måter å uttrykke seg på gjennom historier og aktiviteter som synliggjør mangfoldet.
● Barn lærer om samtykke, grensesetting og hvordan uttrykke det i ulike sosiale
situasjoner.

1.2 Undervisning og kompetanse i grunnskolen og videregående skole

Normkritikk bør stå sentralt i alt inkluderingsarbeid i skolen. Undersøkelser blant lærere viser at det er for lite kunnskap om mangfoldet av kjønn og seksualitet blant lærere, og seksualundervisningen er manglende og heteronormativ. For å sikre skeive elever deltakelse på like vilkår, mener vi at normkritisk undervisning og et generelt kunnskapsløft i den norske skolen er løsningen.

Skeiv Ungdom krever at:

● Mangfoldet av seksualiteter, kjønnsidentiter og familiekonstellasjoner blir
inkludert og representert i undervisningen på skolen.
● Skolene jobber aktivt for å heve både sitt eget og elevenes kunnskapsnivå rundt normkritikk.
● Normkritikk blir en obligatorisk del av lærerutdanningen.
● Seksualitetsundervisningen styrkes, og inkluderer tematikk som: aseksualitet og aromantikk, makt i relasjoner og individets enerett over egen kropp, pornografi, funksjonsevne, informasjon om rus og sex, kroppslig mangfold, kjønnsidentitet, bdsm, bytte og salg av seksuelle tjenester, og seksuell helse. Seksualitetsundervisningen har et positivt syn på seksualitet.
● Skolehelsetjenesten styrkes, både når det gjelder kapasitet og tilgjengelighet,
gjennom øremerking av midler.
skolehverdagen
● Intersex blir en del av pensum som en naturlig del av kroppslig kjønnsmangfold.
● Hjelpemidler skal være enkelt tilgjengelig for elever i alle aldre som har
kommunikasjonsvansker og ikke-verbal kommunikasjon.
● Skoler åpner opp for muligheten til å bruke valgte navn der det ikke er
nødvendig med bruk av juridiske navn.
● Alle grunnskoler og videregående skoler har kjønnsnøytrale toaletter og
garderober tilgjengelig.

1.3 Høyere utdanning

Skeive studenter sliter oftere med følelsen av utenforskap i høyere utdanning.
SHoT-undersøkelsen viser blant annet at transpersoner sliter med studiehverdagen sin. For å sikre inkludering av, og et godt studiemiljø for skeive studenter kreves det arbeid fra sektor for høyere utdanning.

Skeiv Ungdom krever at:

● Kjønnsnøytrale pronomen tas aktivt i bruk i all kommunikasjon til studenter.
● Alle utvekslingsstudenter får informasjon om møteplasser for skeive.
● Alle høyskoler og universiteter utarbeider planer for bedre ivaretakelse av skeive studenter.
● Alle ansatte som jobber direkte med studenter får kursing i kjønns- og
seksualitetsmangfold, og normkritikk.
● Ansatte som kommer med diskriminerende uttalelser mot skeive i offentligheten får sanksjoner i tråd med alvorlighetsgraden til disse uttalelsene.
● Alle grunnskolelærer-, faglærer-, lektor- og barnehagelærerstudenter må få kursing om kjønns- og seksualitetsmangfold, samt interseksjonalitet som speiler barn og unges reelle mangfold i skole og barnehage.
● Tillegg om kjønnsnøytrale toaletter nær forelesningssaler og eksamenslokaler
● Mulighet for å bruke valgt navn når juridisk ikke er påkrevd

1.4 Mobbing

Mobbing er stadig et alvorlig problem i skolen i dag, og bidrar til psykisk uhelse, minoritetsstress og dårlige læringsvilkår for unge skeive. Vi ønsker et utdanningssystem som ivaretar mangfoldet blant elever og studenter, og som tar utenforskap og mobbing alvorlig.

Skeiv Ungdom krever at:

● Sexistiske og kjønnsstereotypiske bemerkninger (og mobbing) i skolen får
reaksjoner, selv om det ikke er «ment som mobbing».
● Skoler og barnehager respekterer barn og unges kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika, samt motarbeider mobbing som skjer på grunnlag av dette.
● Det er den som blir mobbet som definerer hva som er krenkende språkbruk og atferd.
● Tiltak mot mobbing anerkjenner identitetsbasert mobbing og inkluderer en
normkritisk tilnærming.
● Det iverksettes konkrete tiltak for å forebygge identitetsbasert hatprat i skolen.
● Tiltak og rutiner for å forebygge og ta tak i mobbing tar høyde for at den ansatte ved skolen også kan være den som utsetter elever for mobbing.
● Stab får opplæring i hvordan man håndterer mobbing på en måte som ivaretar offeret på en god måte.

Kapittel 2: Familie og omsorg

En god oppvekst forutsetter en god familierelasjon, og et godt sikkerhetsnett.
Skeive trenger like rettigheter som heterofile når det kommer til å stifte familier og leve i partnerskap.

2.1 Familie og barn

Skeiv Ungdom mener at det er gode relasjoner og egnethet som må ligge til grunn når man vurderer hvorvidt noen er gode omsorgspersoner. Alle typer familier eller relasjoner må ha samme juridiske og sosiale rettigheter og muligheter.

Skeiv Ungdom krever at:

● Lovverket må åpne for at de av oss som lever i relasjoner som bryter med
● parnormen skal ha like muligheter for å få barn gjennom assistert befruktning og adopsjon. Det må jobbes for at alle blir likt prioritert under adopsjonsprosessen uavhengig av kjønn og antall partnere.
● Staten må jobbe for å få på plass avtaler som gir likekjønnede par lik mulighet til å adoptere som andre.
● Det skal åpnes for ekteskap med flere enn to parter, med like juridiske og økonomiske rettigheter som i ekteskap mellom to parter.
● Personer som går på AAP eller uføretrygd ikke mister eller får inntekt redusert ved inngåelse av samboerskap, partnerskap eller ekteskap.
● Skeive barns rettigheter anerkjennes av norske myndigheter og at nødvendige
tiltak må innføres for å ivareta rettighetene til barn som bryter med normene for kjønn og seksualitet.
● Norge må underskrive tilleggsprotokollen som gir barn individuell klagerett for å styrke barns rettigheter i samfunnet.
● Det må bli mulig å ha flere enn to juridiske foreldre.
● Juridiske papirer tilknyttet fødsel og foreldreskap gjøres kjønnsnøytrale.
● Det legges flere ressurser i å rekruttere skeive fosterhjem.
● Transmenn skal ikke registreres som mor ved fødsel uten samtykke, og skal få
tilgang til riktig og forsvarlig helsehjelp

2.2 Barnevern

Skeive ungdommer er overrepresenterte i barnevernet, samtidig som vi ser at
kunnskapsnivået om kjønn og seksualitetsmangfold i barnevernet er for lavt. Dette kan skape en dårlig situasjon for en allerede utsatt gruppe.

Skeiv Ungdom krever at:

● Alle som jobber i barnevernet må kurses i kunnskap om kjønn og
seksualitetsmangfold, antirasisme og minoritetsstress.
● Barneverntjenesten og helsearbeidere som møter barn og ungdom som har blitt utsatt for krenkelser og vold skal ha kompetanse om normer, kjønn og
seksualitet.
● Alle barnevernsinstitusjoner utarbeider planer for bedre ivaretakelse av skeive barn og ungdom.
● Kjønns- og seksualitets kompetanse skal inn i opplæring av alle nye
fosterforeldre.
● Barnevernet må ha tilstrekkelig informasjon om viktigheten av
kjønnsbekreftende behandling.
● Barnevernet arbeider med organisasjoner, platformer etc som allerede har skeiv kunnskap for å utvide sin forståelse, og få info fra en kilde som blir direkte påvirket

Kapittel 3: Kjønn

Kjønn er noe som påvirker oss alle i en eller annen grad, og som består av mange ulike aspekter. Kjønn er kulturelt, sosialt og biologisk. I Skeiv Ungdom deler vi som regel opp det store begrepet kjønn i underkategoriene kjønnsidentitet og -uttrykk, juridisk kjønn og kjønnskarakteristika. Disse kategoriene kan henge sammen på mange ulike måter, uavhengig av hvilket kjønn vi blir tildelt ved fødsel basert på ytre genitalia.

3.1 Kjønnsidentitet og -uttrykk

Reaksjoner på normbrytende kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er fremdeles en kilde til trakassering, diskriminering og vold blant de av oss som ikke passer normen. Dette er med på å snevre inn allerede stramme kjønnsroller, og gjør det mindre trygt å være seg selv. Skeiv Ungdom ønsker et åpnere samfunn, der det er trygt å gå kledd akkurat som du vil, og uavhengig av hvilket kjønn du er.

Skeiv Ungdom krever at:

● Ingen stigmatiseres på bakgrunn av kjønnsuttrykk.
● Ethvert menneske har rett til å definere sin egen kjønnsidentitet uavhengig av
juridisk kjønn, uttrykk og kropp.
● Alle undersøkelser eller skjemaer som krever at man velger et kjønn inneholder alternativene “annet” og “ønsker ikke å svare”.
● Alle offentlige institusjoner, skoler, universiteter og høyskoler, svømmehaller, og private bedrifter innfører kjønnsnøytrale toaletter, garderober og/eller
omkledningsrom som er tilgjengelige for alle.

3.2 Kjønnskarakteristika

Intersexbarn blir regelmessig utsatt for medisinske overgrep for å endre deres
kjønnskarakteristika og utseende, for at de skal passe samfunnets krav til kjønnede kropper. Skeiv Ungdom står fast ved at intersex er en naturlig del av det kroppslige kjønnsmangfoldet. Endring av et barns kjønnskarakteristika for andre grunner enn å sikre liv og grunnleggende kroppslige funksjoner er et menneskerettighetsbrudd.

Skeiv Ungdom krever at:

● Sykeliggjøring av intersexvariasjoner stoppes.
● Operasjoner og andre medisinske inngrep på intersexbarn som ikke har som eneste mål å sikre liv og grunnleggende kroppslige funksjoner forbys.
● Intersexpersoner får likeverdig tilgang til kjønnsbekreftende behandling der det er ønsket når de er medisinsk voksne, uten å presses til kosmetiske inngrep.
● Intersexpersoner skal få korrekt informasjon om sin medisinske bakgrunn.
● Personer som er gravide med et intersexfoster skal få korrekt informasjon om
fosterets variasjon, og ikke presses til abort grunnet fosterets intersexvariasjon.
● Kompetansen og kunnskap om intersex-variasjoner må økes i helsevesenet,
barnehager, skoler, barnevernet og i samfunnet generelt.

3.3 Juridisk

I Norge i dag finnes kun to juridiske kjønn. Dette er en diskriminerende praksis som systematisk usynliggjør de av oss som ikke er menn eller kvinner. Statlig anerkjennelse vil gi oss en følelse av legitimitet i våre identiteter, men vil også være et stort steg på veien til å allmenngjøre det fagfolk har sagt i tiår – at kjønn er mer mangfoldig og komplisert enn det mange tidligere har trodd. Skeiv Ungdom ønsker på sikt å fjerne juridisk kjønn, men anerkjenner at innføring av et tredje juridisk kjønnsalternativ er nødvendig før juridisk kjønn fjernes i sin helhet.

Skeiv Ungdom krever at:

● Alle som har byttet juridisk kjønn gjennom sterilisering skal bli tilbudt adekvat økonomisk oppreisning.
● Alle som har blitt utsatt for sterilisering skal få en unnskyldning fra staten.
● Juridisk kjønn fjernes fra alle identitetspapirer.
● Inntil juridisk kjønn er fjernet, innføres det et tredje juridisk kjønnsalternativ som skal gjenspeiles i alle juridiske dokumenter på lik linje med kvinne og mann.

3.4 Kjønnsbekreftende behandling

Det offentlige behandlingstilbudet til mennesker med kjønnsdysfori er svært
manglende, vanskelig å få tilgang til og ekskluderer de fleste som trenger behandling. Nasjonal Behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens sin nåværende praksis er fullstendig uforsvarlig med tanke på hvor få som får behandling, lengden på utredningene, et lavt kompetansenivå og at internasjonale retningslinjer ikke følges. Skeiv Ungdom forventer at behandlingsinstitusjoner følger statlige pålegg og sine egne veiledere for behandling. Videre mener vi at alle som ønsker behandling, og oppfølger kravene til å få behandling i Standards of Care, må få det. Disse har også rett
på å bli møtt av noen som har kunnskap om, og respekt for transpersoner og deres identiteter.

Skeiv Ungdom krever at:

● Mennesker med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse skal ikke ekskluderes fra medisinsk behandling for kjønnsdysfori.
● Intersexsvariasjon skal ikke være grunnlag for å kunne nekte kjønnsbekreftende behandling.
● Behandlingsmonopolet til NBTK fjernes og erstattes med et system der
mennesker med kjønnsdysfori blir behandlet på lavest mulig nivå ved å involvere primær- og spesialhelsetjenesten, samt hjelpemiddelsentralen.
● NBTK skal ikke diktere hvordan behandlingstilbudet skal organiseres, eller hva som skal være kravene for behandling.
● Det opprettes en klageinstans utenfor NBTK, som gjør at de som får avslag har reelle muligheter til å få søknaden behandlet på nytt.
● Alle som har fått kjønnsbekreftende behandling privat på grunn av svikt i det
offentlige tilbudet skal bli refundert for alle sine utgifter i forbindelse med dette.
● Staten skal dekke reise og kirurgi i utlandet i tilfeller der det ikke finnes god nok kompetanse eller tilbud i Norge.
● Offentlige aktører utenfor NBTK som gir behandling til transpersoner og som
følger Standards of Care, skal gis driftstilskudd.
● NBTK følger de Nasjonale faglige retningslinjene for behandling av
kjønnsinkongruens.
● Rikshospitalet ansvarliggjøres og får sanksjoner for den uforsvarlige
behandlingen transpersoner har møtt fra dem.
● Gender exploratory therapy forbys i tråd med forbudet mot konverteringsterapi
● NBTK tar opp igjen utredning eller behandling til de som har blitt skrevet ut på feilaktig grunnlag
● Vekt og utseende skal ikke være grunnlag for å kunne nekte kjønnsbekreftende behandling

Kapittel 4: Helse

Helse er sammensatt av fysiske, psykiske og sosiale aspekter. Skeiv Ungdom
anerkjenner at det er mange faktorer som spiller inn og at helse trenger et
interseksjonelt perspektiv.

4.1 Seksuell helse

Seksuell helse er sammensatt av alle fysiske, psykiske og sosiale aspekter ved
seksualitet. Kunnskap, trygghet, og et grunnleggende positivt syn på seksualitet
og kropp er essensielt for å ha god seksuell helse. Skeiv Ungdom mener at
råderett over egen kropp er en av våre grunnleggende rettigheter og en stor
bidragsyter til god seksuell helse.

Skeiv Ungdom krever at:

● Trygg, grunnleggende kroppspositiv og sexpositiv informasjon om
seksuell helse er lett tilgjengelig både gjennom helsevesenet, skole
og internett
● Det innføres en samtykkelov som forbyr sex med personer som ikke
tydelig sier ja eller aktivt uttrykker et ønske om å delta.
● Politiets kompetanse på overgrepstematikk økes, og at saker som
omhandler trakassering og overgrep prioriteres.
● Selvbestemmelse over egen kropp er sentralt i abortlovgivningen, og
ingen endring i abortlovgivningen kan gå på bekostning av dette. Vi
støtter fri abort fram til uke 22 i svangerskapet.
● Abortlovgivningen gjøres kjønnsnøytral.
● Det forskes mer på den seksuelle helsen til kvinner som har sex med
kvinner.
● Alle typer prevansjonsmidler skal være gratis og lett tilgjengelig.
Dette inkluderer latexfrie kondomer, slikkelapp og angrepille
● Personer skal få innkalling til relevante (forebyggende)
undersøkelser på bakgrunn av relevante kjønnskarakteristika, ikke
på bakgrunn av juridisk kjønn.
● Alle har tilgang til nødvendig helsehjelp, testing og behandling
uavhengig av identitet, kropp eller seksuell praksis.

4.2 Seksuelt overførbare infeksjoner

Det må gjøres en helhetlig innsats blant hele befolkningen og spesielt utsatte grupper for å få ned smittetall for seksuelt overførbare infeksjoner.

Skeiv Ungdom krever at:

● Alle i helsevesenet som jobber med seksuell helse har oppdatert kunnskap om
seksuelt overførbare infeksjoner og er i stand til å møte pasientene sine med respekt.
● Seksuell orientering ikke brukes som eneste grunnlag for vurdering av risikoadferd, og hvilke tester som anbefales.
● Helsemyndighetene øker fokuset på tilgjengelige tjenester, informasjon og lavterskel testtilbud.
● HIV-legemidler blir en del av blåreseptordningen.
● Tilgangen til PrEP økes, og administreringen overføres fra spesialist- til primærhelsetjenesten.
● Ansatte i helsevesenet med ansvar for testing av seksuelt overførbare infeksjoner er kompetente på hvordan imøtegå transpersoner som ønsker
testing på respektfullt vis.
● Ungdom inkluderes i det HIV-forebyggende arbeidet, både nasjonalt og lokalt.
● Norge er en aktiv forkjemper for å fjerne kriminaliseringen av, og
reiserestriksjoner for HIV positive internasjonalt.

4.3 Blodgivning

I Norge i dag er det forskjellige regler for blodgivning basert på hvorvidt man er en mann, eller transperson, som har sex med menn eller ikke. Menn som har sex med menn har strengere krav for seksuell praksis enn øvrige, og her diskrimineres det på bakgrunn av seksuell praksis. Seksuell praksis uavhengig av partner/es kjønn kan innebære risiko for smitte, og retningslinjene må reflektere dette. Ved å endre retningslinjene for transfusjonsmedisin tror vi at en får større ærlighet rundt praksis, og tryggere blodgiving.

Skeiv Ungdom krever at:

● Retningslinjene for blodgivning endres så menn som har sex med menn kan gi blod på lik linje med andre.
● Retningslinjene tydeliggjøres i forhold til risikoatferd, uavhengig av kjønn.
● Retningslinjene spesifiseres for transpersoner og ikke-binære.

4.4 Psykisk Helse

For å ivareta unge skeive må man se på hvordan fordommer, diskriminering og
minoritetsstress kan påvirke psykisk helse. Undersøkelser viser at skeive generelt har dårligere levekår. Det er mange, sammensatte årsaker til dette, og vi ser at alt fra økonomi til kroppslig helse til sosial krets påvirker.

Skeiv Ungdom krever at:

● Frivillige og ansatte som skaper sosiale tilbud for barn og unge, skal ha kunnskap rundt det å være skeiv og hvordan det kan påvirke ens psykiske helse.
● Helsepersonell har grunnleggende kompetanse om minoritetsstress og skeive
identiteter.
● Fritidstilbud i regi av kommunal sektor til enhver tid fremmer informasjon
knyttet til psykisk helse på en kjønnsnøytral måte.
● Lavterskeltilbud for psykisk helse og unge skeive prioriteres på statsbudsjettet.
● Borgerlønn utredes.
● Tilgang til BPA økes.
● AAP og uføretrygd gjøres lettere å få informasjon om, samt hjelp til å søkes på.
● CRPD innlemmes i norsk lovverk.

Kapittel 5 Rus og rusforebygging

Skeiv Ungdom mener at problematisk rusbruk er et helseproblem som bør behandles med omsorg og hjelp heller enn strafferettslige sanksjoner, og at dette er viktig for å ivareta skeive med rusproblematikk. Det er godt dokumentert at problematisk rusbruk blant annet følger av sosiale og psykiske problemer, som ensomhet, barndomstraumer og depresjon- og angstlidelser. Dermed vil vi forebygge rusproblemer gjennom å forebygge sosiale og psykiske problemer i samfunnet. Forebyggende arbeid bør, i tillegg til informasjon om potensielle skader ved rusbruk, også inneholde opplæring i skadeforebyggende og risikoreduserende rusbruk.

Skeiv Ungdom krever at:

● Straff for bruk og besittelse av illegale rusmidler fjernes for alle brukere, i tråd med anbefalingene fra Rusreformutvalget nedsatt av Regjeringen.
● Alle som jobber med ungdom, inkludert helsepersonell, har tilstrekkelig og
kunnskapsbasert informasjon om rusmidler og rusbruk blant skeive.
● Det jobbes aktivt for å skape rusfrie møteplasser og alternativer for skeive.
● Rusproblematikk behandles hos helsesektoren, ikke justissektoren.
● Alt forebyggende arbeid baserer seg på informasjon om skadevirkninger, heller enn straffeutmålinger.
● Det opprettes flere brukerrom og behandlingsplasser for rusavhengige, og
brukerrommene gjøres tilgjengelige for alle rusavhengige som har behov for
disse.
● Et bedre ettervern for personer som har mottatt behandling for rusmisbruk/
avhengighet sikres.
● Kompetansen om rus økes i kommunehelsetjenesten.
● Rusavhengige som er motivert for det sikres tilbud om medikamentfri
behandling.
● Det opprettes analysesentre der man kan teste rusmidlene sine anonymt for og sørge for at de som ruser seg gjør det på tryggest mulig måte.
● Det jobbes for mer forskning om skeive og deres forhold til alkohol
● Det skal jobbes for at det blir mer fokus på rusproblematikk og hjelpe for skeive ungdommer. Da med særlig tanke på alkohol.
● Det skal jobbes for tryggere alkoholbruk blant skeive ungdommer.

Kapittel 6: Sex og relasjoner

Det finnes et enormt mangfold av relasjoner mellom mennesker. Noen er platoniske, andre er romantiske, eller kanskje seksuelle. For mange er det en overlapp i hva som legges i relasjoner. I dette kapittelet tar vi spesielt for oss seksuelle og romantiske relasjoner.

6.1 Seksualitet og romantikk

Skeiv Ungdom mener at alle seksuelle og romantiske relasjoner skal være sunne, sikre, samtykkende og mellom likeverdige parter. Situasjoner som ikke bygger på samtykke og likeverd er overgrep.

Skeiv Ungdom krever at:

● Helsepersonell har kompetanse om normbrytende seksualitet.
● Lovverket tilpasses slik at alle har samme rettigheter og muligheter uavhengig av seksualitet og seksuell praksis, så langt det er basert på samtykke og likeverd.
● Politi, overgrepsmottak og krisesentre må gi likeverdig behandling til alle som er utsatt for overgrep, uavhengig av kjønn og seksualitet.
● Det jobbes for mindre sexpress.
● Poly identitet blir inkludert under hatkriminalitetsloven.

6.2 Seksualitet og mennesker med nedsatt funksjonsevne

De av oss med nedsatt funksjonsevne blir ofte avseksualisert som individer i dagens samfunn. I møte med helsevesenet og hjelpepersonell blir ens seksualitet ofte usynliggjort og man blir enten sett på som uten seksualitet eller som heteroseksuelle.

Skeiv Ungdom krever:

● At seksualiteten eller kjønnsidentiteten til de av oss med nedsatt funksjonsevne skal bli anerkjent og respektert i møte med helsevesenet, andre offentlige institusjoner og private bedrifter.
● At de av oss med behov for seksuelle hjelpemidler skal få dette ut ifra sine
behov, etter samme modell som aktivitetshjelpemidler.
● At det gjennomføres holdningsskapende arbeid og bevisstgjøring for å unngå
problematisering av seksualiteten til personer med nedsatt funksjonsevne.
● At elever som har spesialundervisning får tilpasset seksualundervisning som
belyser mangfoldet av seksualiteter og kjønnsidentiteter.

6.3 Salg og bytte av sex

Det er dokumentert at skeive gutter og transpersoner er overrepresentert når det gjelder salg og bytte av seksuelle tjenester. Debatten rundt salg og bytte av seksuelle tjenester har lenge båret preg av å mangle perspektivene til personer som selv deltar i salg og bytte av sex. Skeiv Ungdom mener at hensynet til personlig kroppslig autonomi og skadereduksjon skal stå sterkest i utformingen av politikk på feltet, og at mangfoldet av opplevelser blant mennesker som har erfaring med bytte eller salg av sex må tas hensyn til.

Skeiv Ungdom krever at:

● Sexkjøpsloven fjernes.
● Hallikparagrafen fjernes.
● Det utvikles gode alternativer og hjelpetiltak for mennesker som ønsker å slutte å selge sex.
● Alle som jobber med ungdom og/eller skeive har kompetanse om temaet kjøp og salg av seksuelle tjenester.
● Det legges inn et aktivt arbeid i norske kommuner for å få ut informasjon til sexarbeidere som ikke har norsk statsborgerskap om deres rettigheter.
● Det opprettes tiltak for å sikre at papirløse sexarbeidere kan slutte å selge sex
uten å bli sendt ut av landet.

6.4 Aromantikk og aseksualitet

Aromantiske og aseksuelle er overlappende grupper som ofte marginaliseres både i samfunnet, og i det skeive miljøet. Skeiv Ungdom mener at mangel på seksuell og/eller romantisk tiltrekning skal være likestilt med andre seksualiteter.

Skeiv Ungdom krever at:

● Aromantiske og aseksuelle må inkluderes i straffelovens paragraf om
diskriminering og hatkriminalitet.
● Aromantiske og aseksuelle blir mer synliggjort og normalisert i samfunnet
● At alle har like rettigheter, uavhengig av om du lever alene eller lever i forhold
med andre
● Aromantikk og aseksualitet får plass i skolens pensum

Kapittel 7: Hatkriminalitet og diskriminering

Skeive utsettes oftere for diskriminering og hatkriminalitet enn majoritetsbefolkningen. Diskriminering og hatkriminalitet er verktøy som brukes til å opprettholde en maktstruktur som bygger på at noen er verdt mer enn andre. Vi ser økende tendenser til radikalisering, særlig mot seksuelle og reproduktive rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt. Skeiv Ungdom ønsker seg en verden der ingen får fordeler eller ulemper for den de er, og da er det viktig å et interseksjonelt perspektiv på disse problemstillingene.

7.1 Hatkriminalitet

Skeive er særlig utsatt for menneskerettighetsbrudd og hatkriminalitet. Skeiv Ungdom mener at myndighetene ikke gjør nok for å verne om seksualitets- og kjønnsminoriteter. Relevante instanser må ha tilstrekkelig kompetanse i normkritikk og kjønns- og seksualitetsmangfold for å effektivt kunne forebygge og beskytte mot hatmotivert kriminalitet.

Skeiv Ungdom krever at:

● Politiets innsats mot hatkriminalitet og hatytringer styrkes nasjonalt gjennom egen kompetanseenhet og ved kompetanseheving generelt.
● Det må jobbes for å senke terskelen for å anmelde hatmotivert vold.
● Håndhevingen av loven om hatkriminalitet må styrkes.
● Det opprettes bedre tiltak for å registrere og få oversikt over omfanget av
hatkriminalitet i Norge.
● Informasjon om rettigheter og hjelpetilbud gjøres mer tilgjengelig.
● Alle som har blitt utsatt for hatkriminalitet, hatytringer og diskriminering får rett til oppreisning.
● Hatkriminalitetslovgivningen håndheves bedre, og at rapporteringsmulighetene må være tilgjengelige, også for de av oss med nedsatt funksjonsevne.

7.2 Radikalisering

I store deler av verden ser vi en økning i politiske, religiøse eller ideologiske tendenser som utgjør en direkte trussel mot skeive. Særlig høyreekstremistisk og fascistisk tankegods synes å være i vekst og bli stadig mer organisert. Offentligheten må rette fokus mot, og være høylytt kritiske til, lukkede og ekstreme miljøer hvor radikalisering skjer.

Skeiv Ungdom krever at:

● Norske myndigheter ansvarliggjør religiøse miljøer som bidrar til negative
holdninger mot skeive.
● Høyreekstrem organisering forbys.
● Norske myndigheter må i større grad anerkjenne trusselen organiserte
høyreekstreme miljøer utgjør
● Alle organisasjoner som aktivt fremmer diskriminering, hat, og gjentatte ganger opptrer fiendtlig mot minoriteter og andre utsatte grupper kan ikke under noen omstendigheter motta statsstøtte.
● Offentlige institusjoner må ha kunnskap og ressurser for å ivareta personer som har blitt utsatt for æresrelatert vold.
● Norske myndigheter må forbedre lavterskeltilbud for dem som opplever
utenforskap og psykisk uhelse, som et forebyggende tiltak mot radikalisering.
● Forbedre kunnskap om sammenhengen mellom dikterende/negative
kjønnsnormer og radikalisering.

7.3 Sammensatt diskriminering

Diskriminering på grunn av kjønn og seksualitet kan ikke sees på alene, men må sees i sammenheng med andre diskrimineringsgrunnlag. Disse vil påvirke hverandre og gjør at noen er mer utsatt for diskriminering, hatprat og hatkriminalitet.

Skeiv Ungdom krever at:
● Interseksjonelle perspektiver tas med i utarbeidelse av offentlige strategier og
handlingsplaner.
● Lovgivningen mot hatkriminalitet og hatytringer anerkjenner sammensatt
diskriminering.
● Relevante aktører i større grad inkluderes i påvirkningsarbeid, og utarbeiding av offentlige planer og lovverk.

Kapittel 8: Forskning

For å sikre at arbeidet med kjønns- og seksualitetsmangfold er forankret i virkeligheten, trenger vi mer forskning på ulike problemstillinger, deriblant hvordan det er å være ung og skeiv, behandlingstilbudet til transpersoner, og det å være skeiv kombinert med andre marginaliserte identiteter. Skeiv Ungdom anerkjenner at det finnes lite forskning om hvordan det er å være skeiv i Norge, og at det trengs mer forskning på konkrete problemstillinger. Dette trengs både for å få et helhetlig bilde på situasjonen i dag, og får å sikre bedre kompetanse for arbeid videre.

Skeiv Ungdom krever at:
● Det forskes mer spesifikt på hvordan unge skeive har det i Norge, særlig de som er under 18.
● Ungdata-undersøkelsen inneholder spørsmål som omhandler kjønns- og
seksualitetsmangfold.
● Undersøkelser og statistikk fra undersøkelser som Ungdata aktivt analyserer
spørsmål rundt kjønns- og seksualitetsmangfold, for å gi oss kunnskap om
hvordan det er å være ung og skeiv i skolen.
● Det gjennomføres undersøkelser av hvordan det er å være skeiv i yrkesfaglige
utdanningsprogram.
● Undersøkelser gir oss et bedre inntrykk av hva som utgjør faktorer for mobbing.
● Det forskes mer på skeive i barnevernet.
● Det utføres mer forskning på rusbruk blant unge skeive, både på individuelt,
lokalt og nasjonalt nivå.
● Forskning på levekår i Norge inkluderer et mangfold av skeive identiteter.
● At det forskes mer på interseksjonene mellom funksjonsevne, kjønnsidentitet og seksualitet.
● Det forskes på unge skeive som driver med bytte eller salg av sex for å skaffe
bedre tiltak rettet mot denne gruppen.
● Det forskes mer på skeive som har flere marginaliserte identiteter eller
bakgrunner.
● Det forskes på helsebehandling for kjønnsinkongruens for å sørge for et bedre
og mer helhetlig behandlingstilbud for transpersoner. Særlig gjelder dette
forskning som gjelder behandling for ikke-binære.
● All forskning som gjøres på minoriteter eller marginaliserte grupper skal gjøres med et godt etisk grunnlag.
● Det forskes mer på kink- og polyforhold.
● Det forskes mer på intersex-personer, og gjenomføres undersøkelser med fokus på individenes egne behov.

Kapittel 9: Skeive i verden

I tillegg til et nasjonalt fokus er det viktig for Skeiv Ungdom med et internasjonalt perspektiv. Skeive finnes over hele verden, og det gjør også skeiv organisering og aktivisme. Det er viktig å sette fokus på skeive i land der levekårene for skeive er vanskeligere enn i Norge.

9.1 Norge i verden

Skeiv Ungdom mener at den norske staten som en selverklært solidarisk nasjon har et særlig ansvar for å fremme skeives rettigheter i de internasjonale fora vi deltar i, både gjennom å løfte skeiv tematikk, utfordre våre allierte, og strategisk bidra med midler til skeive ikke-statlige organisasjoner.

Skeiv Ungdom krever at:
● Norske organisasjoner og regjeringen inkluderer et skeivt perspektiv i alt
menneskerettighetsarbeid utenfor Norge, i samsvar med råd fra lokale og nasjonale organisasjoner for skeive.
● Norge aktivt presser på for å sette skeive på dagsordenen i FN, og å sikre at
formuleringer som vedtas i FNs avtaler inkluderer skeive familiekonstellasjoner.
● Norge bruker sin deltakelse i internasjonale organer som blant annet FNs
sikkerhetsråd, Europarådet, OSSE og Nordisk råd til å fremme skeive og
menneskerettigheter globalt.
● Krav om kjønnsmarkør i juridiske papirer og ID-kort må fjernes fra internasjonale lover og direktiver.
● Norge må legge press på stater som undertrykker skeive, og vurdere sanksjoner der det er hensiktsmessig.

9.2 Flyktning og asyl

I mange land i verden blir skeive utsatt for forfølgelse, straff og alvorlige
menneskerettighetsbrudd fordi de bryter med normer knyttet til kjønn og seksualitet. Disse menneskene har krav på beskyttelse. Praksisen i dag når det gjelder skeive asylsøkere og flyktninger, er at man utsetter dem for stor fare ved å sende dem tilbake til sitt hjemland eller bosette dem på mottak som ikke er trygge for mennesker som bryter med normer knyttet til kjønn og seksualitet.

Skeiv Ungdom krever at:
● Norske myndigheter følger FNs Høykommissær for flyktninger sine anbefalinger for behandling av asylsøknadene til personer som flykter på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
● Norge skal øke antallet kvoteflyktninger minst i samsvar med FNs anbefalinger.
● Kunnskap om rettigheter og ressurser for skeive personer skal være tilgjengelig på deres morsmål eller et språk de snakker godt for alle beboere på asylmottak.
● Skeive asylsøkere skal kunne få mulighet til å bosettes, og evt. sekundær flyttes til kommuner hvor de kan ta del i et skeivt miljø. Dette for å skape og/eller beholde eksisterende skeive nettverk.
● Ingen skeive med avslag skal bli sendt hjem til land hvor de risikerer overgrep, forfølgelse eller straff for seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
● Myndighetene øker støtten til organisasjoner som jobber med skeive flyktninger i Norge.
● Flyktninger og asylsøkere får dispensasjon fra ordinære krav til
familiegjenforening i tilfeller der det har vært farlig eller umulig å oppfylle disse.
● Asylsøknadene til skeive personer tar høyde for synet på kjønn og seksualitet i
kulturen asylsøkeren kommer fra, og vurderer ikke bare søknaden ut fra et
vestlig perspektiv på kjønn og seksualitet.
● Asylsøknader må behandles ut fra det faktiske behovet for beskyttelse, og ikke bare lovverket i opprinnelseslandet.
● Transpersoner uten permanent opphold skal ha tilgang til kjønnsbekreftende
behandling.
● Transpersoner som har blitt utredet og/eller påbegynt behandling i andre land må få behandlingen videreført når de kommer til Norge.
● Norge må håndheve utlendingsloven slik at kjønnsbasert forfølgelse gir rett til asyl.

Kapittel 10: Interseksjonelle utfordringer

Skeive som tilhører mer enn en minoritetsgruppe er mer utsatt for undertrykking og diskriminering enn skeive som ellers tilhører majoritetsbefolkningen.

Skeiv Ungdom krever at:
● Myndighetene øker støtte til organisasjoner som jobber med interseksjonelle
perspektiver og/eller antirasisme.
● Norske kommuner må lage handlingsplaner på interseksjonalitet.

Kapittel 11: Politi og Sikkerhet

Etter terrorangrepet 25. juni 2022 ser vi et økt behov for et eget kapittel om sikkerhet og politi. Vi ser også skumle tendenser i samfunnet til hatkriminalitet. Den voksende «anti-gender»-bevegelsen er særlig truende mot skeive ungdommer i verden, og vi ser disse tendensene også i Norge. I tillegg til den usikre perioden globalt for trygghet for skeive siden begynnelsen av 2020-tallet, har vi også sett et behov for politikk som styrker skeive ungdommers sikkerhet og rett til å kunne drive med sine aktiviteter på en trygg måte. Vi ønsker en politikk som gjør politiet til en trygg aktør i kampen mot anti-skeive krefter som truer vår sikkerhet og våre rettigheter. Skeiv Ungdom ser et behov for politikk som skaper et bedre politi og andre sikkerhetsmyndigheter som får mer kompetanse om minoriteter, og som jobber for minoriteters trygghet med respekt for deres kultur og identitet. I løpet av den tidlige delen av 2020-tallet har Skeiv Ungdom dessverre sett at mangelen på kompetanse om skeive svekker politiets evne til å sikre skeive, og det svekker også skeives rettssikkerhet og trygghet. Vi trenger derfor mer politikk for å skape bedre sikkerhetsmyndigheter.

Skeiv Ungdom krever:
● At skeive ungdommers perspektiver blir ivaretatt i samtaler med PST, politi, og andre sikkerhetsmyndigheter
● At politiet får mer kompetanse om minoritetsstress, med særlig fokus på
kunnskap om skeive ungdommer
● At skeive ungdommers perspektiv ivaretas i diskusjoner rundt sikring av Prides og Pride-arrangementer i Norge
● At Pride må kategoriseres som et politisk arrangement uansett hvor det er i
Norge
● Mangfoldskoordinatorer i alle kommuner
● At politiet har dialog med skeive organisasjoner året rundt
● At politiet får mer kompetanse om trans og ikke-binære for å sørge for at denne gruppens rettssikkerhet bevares når politiet er i kontakt med disse
● At PST får mer kompetanse om minoriteter med spesielt fokus på skeive
● At man jobber for mer mangfold hos politiet og i politiutdanningen
● At man jobber for mer mangfoldskompetanse i politiutdanningen

Kapittel 12: BDSM og fetisjisme

Skeiv Ungdom inkluderer BDSM og fetisjisme inn under vår bruk av ordet skeiv. Skeiv Ungdom Skeiv Ungdom anekjenner BDSM og fetisjisme både som sekuelle identiter og seksuelle praksiser. Felles for disse er at de må være sunne, sikre og samtykkende. BDSM-ere og fetisjister som gruppe møter stigma og diskriminering fordi de bryter med samfunnets normer og forventninger knyttet til seksualitet. Dette betyr derimot ikke at Skeiv Ungdom mener at alle som har en identitetsfølelse i forbindelse med BDSM og/eller fetisjisme, eller en praksis som inkluderer dette, trenger å identifisere seg som skeive eller seksuelle utøvere. Vi mener at BDSM og fetisjisme må anerkjennes på lik
linje som andre tenningsmønstre og ikke være grunnlag for diskriminering. BDSM og fetisjisme skal være sunn, sikker og samtykkende, men med utviklingen vi ser i pornoindustrien er dette ikke det som reflekteres. Pornoindustrien har påvirket og fortsetter å påvirke hvordan unge, som ikke kan nok om BDSM og fetisjisme, misforstår hvordan et slikt forhold skal være, og blir dermed satt i fare.

Skeiv Ungdom krever at:
● Det blir innført vern mot diskriminering på bakgrunn av BDSM-, fetisj-identitet og praksis.
● Det blir forsket mer på BDSM og fetisjisme i Norge.
● Oppslagsverk og ordbøker erstatter sykeliggjørende definisjoner av BDSM og
fetisj med nye, nøytrale eller positive definisjoner.
● Politi som arbeider med overgrepssaker må ha kjennskap til BDSM og fetisjisme.
● Alle som jobber i helsesektoren må få økt kompetanse rundt BDSM og fetisjisme.
● Kunnskap rundt prinsippene for BDSM skal bli tatt opp i seksualundervisningen på videregående skole, med et særlig fokus på at det ikke er sykelig, og at sikkerhet og samtykke er viktig.
● Informasjon om sikker BDSM skal bli lett tilgjengelig hos helsesykepleier og på helsestasjoner.
● Pornos framstilling av feilaktig BDSM blir slått ned på

Kapittel 13: Kultur

13.1 Religion

Skeiv Ungdom vil jobbe for at skeive skal følge seg inkludert i alle arenaer av samfunnet. Dette gjelder også religiøse arenaer. Vi vet at mange skeive ungdommer ikke følger de kan leve ut både sin religiøse side og skeive side. De føler at de faller mellom to stoler; De er for skeive for religiøse arenaer og for religiøse for skeive arenaer. Vi vil at religiøse skeive ungdommer skal føle seg inkludert. I tillegg vet vi at mange religiøse samfunn dessverre er diskriminerende mot skeive. Vi ønsker og jobber for et mangfoldig religiøst samfunn og mot et religiøst samfunn som skader skeive.

Skeiv Ungdom krever:
● Mer samarbeid med religiøse samfunn for å skape mer mangfold.
● Flere inkluderende religiøse ledere og ansatte.
● Forskning på skeive og religion. Både de positive og negative konsekvensene av religion.
● Å jobbe med flere inkluderende religiøse samfunn.
● Kompetanseheving blant religiøse ledere om skeive minoriteter
● Oppfølging av skeive ungdommer som ble utsatt for konverteringsterapi av
religiøse samfunn

13.2 Kultur

Det er viktig å se seg selv representert i sport, kultur og media. Skeiv Ungdom ønsker et mer mangfoldig kultur- og mediebilde, der ulike personer kan se seg selv gjennspeilet gjennom kunst, skuespill, bøker, spill og annet.

Skeiv Ungdom krever at:
● Det produseres mer filmer og serier med positivt syn på skeiv tematikk.
● Det produseres flere spill med kjønns- og seksualitetsmangfoldige karakterer.
● Det produseres mer bøker og tegneserier med positivt syn på skeiv tematikk.
● Det legges tilrette for skeive kulturarenaer.
● Det legges tilrette for skeive og transpersoners deltagelse i idrettsarenaer.