Alle har en psykisk helse. Vår psykiske helse er hvordan vi har det i hverdagen, takler utfordringer, og ser oss selv og andre. Akkurat som den fysiske helsen vår kan den psykiske helsen være dårlig eller god, eller midt på treet, og den kan variere fra dag til dag. Det er en utdatert og kunnskapsløs fordom at bare psykisk syke har en psykisk helse.  Vår psykiske helse svinger uten at det er farlig eller unaturlig, men når vi får for mange svingninger eller for mange følelser av tristhet, stress og lignende, kan det være lurt å gjøre noe med det.

Når vi har psykisk uhelse, kan vi be om hjelp, men den største jobben må vi gjøre selv. De vi spør om hjelp fra, kan bare hjelpe oss til å hjelpe oss selv. Det er likevel ofte gunstig å snakke om det som er vanskelig, fordi det kan gjøre det lettere at noen andre vet hva du går gjennom.

De av oss som tilhører en minoritet, kan ofte oppleve stress fordi vi skiller oss ut fra normen. Dette kalles minoritetsstress. Vi lever i et samfunn som har sterke forventninger til at vi skal være heterofile cispersoner, og det å være skeiv og/eller trans vil da gjøre oss til del av en minoritet. Vi kan dermed oppleve en følelse av psykisk stress fordi vi ikke ser eller finner mennesker som ligner på oss selv, eller som vi ikke føler fellesskap med. Vi kan utvikle minoritetsstress på grunn av opplevd diskriminering, mobbing, utenforskap, ensomhet, fordommer, stigmatisering og skam, internalisert skeivfobi og følelsen av annerledeshet. 

Minoritetsstress vil ofte bli forsterket om man tilhører flere minoritetsgrupper samtidig. Det vil si at om du for eksempel er skeiv og muslim er du mer utsatt for minoritetsstress enn en skeiv person som ikke tilhører en minoritetsreligion. 

Minoritetsstress kan ofte utvikle seg til psykiske lidelser, som for eksempel angst og depresjon, som i sin tur kan føre til at vi sover dårlig og har mindre lyst til å gjøre fysiske aktiviteter. Det kan også påvirke hvordan vi oppfører oss rundt andre mennesker. Det kan også føre til at vi ser etter måter å dempe symptomene på ved å for eksempel røyke, drikke alkohol eller bruke andre rusmidler.

Rusmidler er ulike substanser som kan påvirke sanseopplevelsene, stemningsleiet og utløse følelse av rus. Rusmidler kan forsterke følelser, både gode og vonde, putte deg i en spesifikk sinnstemning, og få deg til å oppleve sanseinntrykk annerledes. 

Det finnes mange måter å klassifisere rusmidler på. Vi skal gå gjennom tre vanlige kategorier.

Sentraldempende midler er midler som øker tretthetsfølelsen, og som kan gjøre deg sløv eller avslappet. Eksempler på sentraldempende rusmidler er alkohol, opioider og GHB. 

Alkohol er lovlig i Norge så lenge du er over 18 år, og svært utbredt i befolkningen. Alkoholrus påvirker impulskontroll og dømmekraft. Alkohol er det rusmiddelet som påfører mest skade i samfunnet, mye på grunn av hvor mange som bruker det, og hvordan det virker. 

En del sentraldempende kan man også få på resept, blant annet opioider og benzodiazepiner. 

Opioider er angstdempende og bedøvende, og blir ofte brukt til smertelindring. Brukt som rusmidler er de imidlertid svært avhengighetsskapende og overdosefarlige. Noen eksempler på opioider er heroin, kodein og morfin. 

Benzodiasepiner er angstdempende og muskelavslappende. Høye doser kan medføre kraftig sløvhet, tap av hemninger, innsovning og hukommelsestap. Benzodiazepiner er sterkt vanedannende og bør ikke kombineres med andre sentraldempende rusmidler.

Sentralstimulerende midler er midler som stimulerer psykiske funksjoner og demper tretthet, tørst og sultfølelse. Disse midlene kan også gi økt følelse av glede, energi og empati. De kalles sentralstimulerende fordi de stimulerer sentralnervesystemet, det vil først og fremst si hjernen. Eksempler på sentralstimulerende rusmidler er kokain, amfetamin, metamfetamin (en kraftigere variant av amfetamin) og MDMA (virkestoffet i ecstasy). Selv om de nevnte rusmidlene tilhører samme kategori, har de ulike kvaliteter og noen er mer avhengighetsskapende enn andre. Metamfetamin, amfetamin og kokain er avhengighetsskapende, og kokain er svært skadelig for hjertet.

Rusmidler har en etablert plass i samfunnet vårt og det er derfor svært viktig å lære seg effekten av bruk og effekten av å blande rusmidler. Uavhengig av om du bruker rusmidler selv eller kjenner noen som bruker det, er denne kunnskapen viktig fordi det er forebyggende og skaper trygghet. Dersom du skal bruke et rusmiddel, er det viktig å lære seg hvordan det fungerer på forhånd, samt hvordan det reagerer sammen med andre rusmidler. Det er også viktig å sjekke at rusmiddelet du skal ta, er av trygg kvalitet.

Dersom en tar antidepressiva – medisiner mot depresjon, som skal jevne ut humøret – kan inntak av rusmidler påvirke medisinens virkning og i verste fall ha helseskadelige konsekvenser. Rusmidler som MDMA kan være farlige i kombinasjon med antidepressiva av typen MAOI. Dersom en bruker medisiner som Tramadol eller litium, skal man ikke bruke MDMA eller hallusinogener, ettersom det kan føre til anfall. Om man bruker angstmedisiner av typen benzodiazepiner er de svært farlige å blande med alkohol. 

Dette er kun noen eksempler på medisiner som er farlige å kombinere med rusmidler. Hvis du går på medisiner bør du alltid søke opp hvordan de interagerer med et rusmiddel før du tar det.

Chemsex er når man bevisst kombinerer rus og sex, med mål om å øke seksuell utholdenhet, lystfølelse og for å forsterke seksuell nytelse. Det har sin opprinnelse i det skeive miljøet, og er mest utbredt blant menn som har sex med menn, men personer av alle kjønn og legninger har chemsex. Noen spesifikke rusmidler brukes mer enn andre under chemsex. Eksempler på disse er GHB, ketamin og amfetamin med flere.

Det er ganske vanlig å møte potensielle sexpartnere i settinger hvor rusmidler blir brukt, for eksempel ute på byen og på fest. Derfor blir rus ofte en del av sex uten at vi nødvendigvis planlegger det. Mange av oss vil finne det naturlig å for eksempel drikke alkohol på en date, men ikke nødvendigvis tenke på at dette er et rusmiddel. Dette kan føre til at vi tar valg vi vanligvis ikke ville gjort i edru tilstand. Noen velger også å kombinere sex og rus bevisst for å forandre hvordan de selv opplever sexen eller for å prestere bedre for andre. 

Rusmidler kan gjøre det lettere å bli kåt, slappe av eller holde seg våken. De kan også gjøre sex mer følelsesladet, øke følsomheten for berøring eller forsterke orgasmer. Samtidig kan de brukes til å redusere følsomhet, typisk for å kunne holde ut lenger, men enkelte kan også bruke dem til å dempe fysisk smerte eller vonde følelser i forbindelse med sex. De vanligste rusmidlene som brukes i forbindelse med sex er de som er mest utbredt i samfunnet, først og fremst lovlige rusmidler som alkohol, koffein og nikotin. Men blant de av oss som bevisst kombinerer sex og rus, brukes imidlertid også ulovlige rusmidler. De mest utbredte ulovlige rusmidlene i Norge er cannabis, kokain, MDMA og amfetamin.

De siste årene har det vokst frem en egen chemsex-subkultur på sjekkeapper og nettsamfunn. Chemsex medfører en del unike utfordringer og risikomomenter knyttet til både rus og sex. Du kan lese mer om chemsex og finne risikoreduserende råd på nettsiden til Chemfriendly Norge: chemfriendly.no.

• Senket terskel for ubeskyttet sex 
• Økt risiko for å få sår eller rifter 
• Nedsatt evne til å ta ivareta egen trygghet 
• Nedsatt evne til å tolke andres signaler 
• Forsterkning av tvangspreget atferd 
• Farlige interaksjoner med potensmidler

Det er viktig at alle parter som er med på eller observerer en seksuell akt, har gitt aktivt, entusiastisk og informert samtykke. Det vil si at man skal vite hva man samtykker til, og vise tydelig at man er med på det. Samtykke kan også når som helst, og på hvilket som helst grunnlag trekkes tilbake. 

Det er viktig at man snakker ordentlig sammen om samtykke når man skal ha sex, men når man skal bruke rusmidler i tillegg, vil det være nødvendig å ta disse samtalene i god tid i forkant. Det er også veldig viktig å huske på at sex må praktiseres så sikkert som mulig – det vil si at vi tar vare på vår egen og andres helse. Det kan vi gjøre ved for eksempel å bruke kondom for å beskytte oss selv mot seksuelt overførbare infeksjoner. Vi kan også ta vare på hverandres helse ved å prate sammen underveis og spørre hverandre om hvordan vi synes det går.

1. Vit mest mulig om innholdet i det du tar. Bruk gjerne en hurtigtest hvis det er det eneste du har, men en rusmiddelanalysetjeneste gir mer pålitelige svar.
2. Hvis du likevel tar noe du er usikker på hva er, bør du ta minst mulig og se an virkningen. Tar det lang tid å merke noe, eller føles virkningen feil, skal du ikke ta noe mer.
3. Les deg opp før du prøver et rusmiddel for første gang, og begynn med en svært lav dose. Din trygghet er ditt ansvar!
4. Hvis du har en diagnose eller går på medisiner, må du finne ut om dette kan påvirke rusmiddelets virkning.
5. Vær svært varsom med rusmidler du reagerer helt annerledes på enn de rundt deg.
6. Bestem deg for hva du skal ta mens du er edru. Unngå å ta avgjørelser om rusmiddelbruk mens du er ruspåvirket.
7. Vær varsom med blandingsrus. Kombinér aldri flere sentraldempende med hverandre, eller MAO-hemmere (MAOI) med sentralstimulerende. Unngå også å kombinere flere sentralstimulerende, særlig ved bruk av MDMA.
8. Ikke bruk rusmidler i utrygge omgivelser eller med folk du ikke stoler på.
9. Vær spesielt varsom med alle rusmidler hvis du er ung.
10. Ved mistanke om overdose eller annen bekymringsfull reaksjon: Ring 113!