Organisasjonsordbok

Her vil du finne en liste over ord og forkortelser som det kan være greit å vite om.

Søk i Organisasjonsordboken:

Forkortelser

SkU

Skeiv Ungdom

Jaffis

Jafnahdr.

Stemming

Absolutt flertall

Forslaget får mer enn halvparten av stemmene.

2/3 flertall

Et forslag får ⅔ av stemmene.

Simpelt flertall

Forlaget får flest stemmer, men trenger ikke å være mer enn halvparten. For eksempel hvis det er 3 alternativer og det er 30 som kan stemme og 13 stemmer på et alternativ så har det flest stemmer uten å være mer enn halvparten.

Innstilling

Et formelt forslag. For eksempel ved valg så kan en innstilling fra nominasjonskomiteen brukes som da er det formelle forslaget fra komiteen om hvem de anbefaler bør ha de ulike rollene.

Legges til grunn

Brukes som utgangspunkt for stemmingen.

Habilitet

Er man habil i en sak så betyr det at man, eller sine nærmeste, ikke har noen personlig interesse av avgjørelsen. Det motsatte av inhabilitet.

Inhabilitet

Er man inhabil i en sak så har man, eller sine nærmeste, personlig interesse av avgjørelsen og kan derfor ikke være med på å ta avgjørelsen.

Innlegg

Du har noe du ønsker å si i saken.

Replikk

Du er uenig med et innlegg.

Svarreplikk

Du som innleggsholder svarer på en replikk.

Å tegne seg

Vise tegn på at man ønsker å si noe i debatten.

Sette strek

At talerlisten er stengt, det er altså ikke mulig til å komme med flere innlegg etter strek er satt. For eksempel hvis strek settes etter x person er ferdig med å snakke så vil det være mulig å vise tegn at man ønsker å snakke fram til de er ferdig snakket og ikke lenger etter det. Da vil kun de som er på talerlisten etter at strek er satt, kunne si noe mer i debatten. Etter at talelisten er tom vil altså debatten være lukket.

Talerliste

En liste med rekkefølgen på hvem som kan snakke og når, ordstyrer holder styr på dette.

Endringsforslag

Et forslag til endring. Hvis du tenker at noe kan gjøres bedre i vår organisasjon kan du komme med et endringsforslag. Vi bruker disse tre begrepene for at forslagene skal være lette å behandle:

Stryk: Brukes når du vil fjerne en hel setning, punkt eller avsnitt uten å erstatte det.

Legge til: Brukes når du vil legge til en ny setning, punkt eller avsnitt.

Endre til: Brukes når du vil beholde noe, men endre hvordan det er skrevet.

Til dagorden

Noe som det er viktig at de andre i møtet får vite om med en gang, for eksempel det var en tydelig faktafeil i debatten, brukes ofte også ordet saksopplysning for dette. Vises ofte som en T med hendene. Kan også være at det er noe som er viktig for dagsordenen som må tas opp, for eksempel at en sak bør flyttes fra en tid til en annen tid.

Votering

At det skal stemmes på noe.

Aktiv votering

Voteringen gjøres ved å aktivt telle antall stemmer for hver av alternativene istedenfor ved akklamasjon.

Vedtak

Den formelle beslutningen basert på stemmetallet.

Godkjenning

I noen saker godkjenner man istedenfor å ta en votering på det. Dette kan for eksempel være godkjenning av dagsorden. Man vil da godkjenne at dokumentet ser greit ut uten at man trenger en større votering eller debatt rundt det. Man godkjenner ofte ved akklamasjon. Av og til vil man godkjenne med merknad.

Akklamasjon

Møtet viser at de er enige ved å gi stille applaus, istedenfor å stemme aktivt.

Merknad

En merknad er noe ekstra man merker seg ved for eksempel en sak der man godkjenner noe. Dette kan være at man godkjenner de utsendte dokumentene, men for eksempel hvis en av dem ble sendt ut litt sent så har man en merknad om det.

Saksopplysning

Man opplyser om noe som er relevant for saken, men ikke er et innlegg eller replikk. Dette brukes når det for eksempel blir sagt noe som er en objektiv faktafeil. Et eksempel på dette er at noen sier i debatten at hjul er firkantede. Til dagsorden blir også ofte brukt som synonym til saksopplysning.

Stemmeberetigede

De som kan stemme under møtet. På Landsmøtet vil dette være delegatene.

Stille applaus

En type applaus som ikke gir noe lyd, siden de kan være overstimulerende. En stille applaus utføres ved å vri på begge hendene.

Avholdene

Som regel kan man velge å enten stemme for, mot eller avholdene. Stemmer man avholdene velger man altså å hverken stemme for eller imot.

Kampvotering

Hvis det er to eller flere motstridene forslag, vil det bli en kampvotering. Da må man stemme for det ene eller det andre fordi hvis begge hadde blitt stemt gjennom så ville man endt opp med vedtak som strider mot hverandre. For eksempel hvis man skal stemme over en logo som kun skal ha en farge i seg så kan man ikke både stemme at den skal være rosa og at den skal være lilla.

Organisasjonsledd og roller

Arbeidsutvalget

Sentralstyret har et arbeidsutvalg som består av leder og begge nestledere. Generalsekretær er arbeidsutvalgets sekretær. Arbeidsutvalget har ansvar for daglig drift av Skeiv Ungdom sammen med Sentralstyret. Sentralstyret kan kreve at saker skal etterprøves på et sentralstyremøte dersom et eller flere sentralstyremedlemmer ønsker dette. Arbeidsutvalgets mandat reguleres av vedtektene.

Delegat

En delegat er et medlem i organisasjonen som har stemmerett og representerer sitt lokallag. Hvert lokallag får et bestemt antall delegater basert på hvor stort lokallaget er. Lokallagene med flere medlemmer får flere delegater. Delegatene er de eneste som har stemmerett, men alle medlemmer kan komme med forslag og snakke under møtet. Lokallaget bestemmer hvem som skal delta som delegater på årsmøtene, eller på et eget delegatmøte.

Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteen er et rådgivende organ som skal sørge for at vedtekter blir fulgt, har tolkningsmyndighet og kan avgjøre der det er tvil eller uenighet i tolkning av vedtektene. Kontrollkomiteen skal påse at beslutninger som tas av Sentralstyret og Landsstyret ikke strider med vedtektene.

Landsmøtet

Landsmøtet er Skeiv Ungdoms øverste styringsorgan. Gjennomføringen av Landsmøtet er definert i vedtektene, og her skal representanter møtes for å bestemme veien videre for Skeiv Ungdom det kommende året gjennom styringsdokumenter som vedtekter, politisk plattform, organisatorisk plattform. Vedtak gjort på Landsmøtet er styrende for hele organisasjonen, og de øvrige leddene i organisasjonen kan ikke bryte disse.

Landsmøtet velger også Sentralstyret. Sentralstyret har et særskilt ansvar for å følge opp vedtak fattet av Landsstyret og Landsmøtet. I tillegg velger også Landsmøtet kontrollkomite og nominasjonskomité. På Landsmøtet representeres alle organisasjonens medlemmer gjennom delegater valgt blant medlemmene.

Landsstyret

Landsstyret er det øverste organet i Skeiv Ungdom mellom landsmøtene. Dette betyr at det er landsstyret som videreutvikler og følger opp vedtak fattet på landsmøtet. Landsstyret vedtar politikk i form av utdypninger fra de politiske retningslinjene gitt av landsmøtet, samt at landsstyret kan utarbeide politikk på områder som ikke er regulert av landsmøtet. Eventuell ny politikk skal underbygge og være i samme ånd som politikk fattet av landsmøtet. Landsstyrets oppgaver er regulert i vedtektene. Landsstyret er en viktig arena for organisasjonen. Det er landsstyret som skal justere og koordinere organisasjonens arbeid både lokalt og nasjonalt.

Lokallag

Et lokallag er en gruppe med ungdommer som ønsker å jobbe sammen for mangfold og mot diskriminering. Dere planlegger aktiviteter og skaper et fellesskap for skeiv ungdom lokalt der dere bor. Lokallagene er kjernen i Skeiv Ungdoms arbeid. Det er slik vi kan nå ut til ungdommer over hele landet og passe på at akkurat du får et godt sosialt miljø å leve i, enten det er i distriktene eller i en storby.

Nominasjonskomiteen

Nominasjonskomiteens oppgave er å innstille kandidater til Sentralstyret og Kontrollkomiteen. Innstillingen skal være klar til Landsmøtet.

Varslingskomiteen

Varslingskomiteen skal ta imot bekymringsmeldinger og varsler. De plikter å håndtere og følge opp saken grundig og raskt fra de mottar den. Komiteen er ansvarlig for å fatte vedtak i hver sak og å følge opp de involverte i saken under og etter saken har blitt avsluttet. Komiteens medlemmer har taushetsplikt ved behandling av saker, denne kan kun brytes ved svært alvorlige tilfeller som pliktes å varsles videre til myndighetene og politiet. Ønsker du å lese mer om hvordan varsle og om varslingkomiteen så kan du lese mer her: Varsling i Skeiv Ungdom

Redaksjonskomiteen

En komité nedsatt av landsmøtet som noterer seg hvilket forslag som har kommet opp i løpet av debatten og kommer med en anbefaling til Landsmøtet.

Utvalg

Skeiv Ungdoms utvalg jobber med temaer som er spesielt viktig for organisasjonen. Utvalgene er en viktig ressurs for hele organisasjonen og sørger for å styrke Skeiv Ungdoms faglig kunnskap og utvikle politikk og kompetanse i organisasjonen. Utvalg blir godkjent av Landsstyret, derfor må alle utvalg og utvalgenes mandater godkjennes av Landsstyret.

Mandat

Mandat er det for eksempel et utvalg har fullmakt til å gjennomføre.

Sentralstyret

Sentralstyret er organisasjonens høyeste organ mellom landsstyremøtene. Sentralstyrets sammensetning bestemmes i vedtektene. Sentralstyret møtes jevnlig og har et særskilt ansvar for å følge opp vedtak gjort av Landsmøtet og Landsstyret, samt å bistå administrasjonen i den daglige driften av organisasjonen. Sentralstyret er ansvarlig for organisasjonens budsjett og oppfølging av dette. Sentralstyret har redaksjonell frihet på vedtekter, arbeidsprogram, politisk plattform, organisatorisk plattform, resolusjoner, og andre dokumenter som organisasjonen vedtar.

Referent

De som skriver ned hva som blir sagt på møtet er referent.

Ordstyrer

Styrer hvem som kan snakke, og passer på at de holder seg til oppsatt tid.

Tellekorps

Teller de med stemmerett og hvor mange som stemmer på de ulike forslagene.

Forberedende komitè

I forkant av LM blir det satt ned landsmøteforberedende komiteer bestående av medlemmer i Sentralstyret, Landsstyret og Kontrollkomiteen. Disse komiteene kommer med forslag til endringer i dokumentene, samt legger til rette for at medlemmer kan komme med innspill og endringsforslag. Til slutt lager de et helhetlig forslag til et helhetlig dokument som LM kan vedta. Hvert styringsdokument har en egen komité som består av 2-5 medlemmer.

Ansatte

Generalsekretær

Generalsekretæren er den øverste ansatte under Sentralstyret og arbeidsgiver for de andre ansatte i Skeiv Ungdom, mens Sentralstyrets leder er arbeidsgiver for Generalsekretær. De har ansvar for den daglige driften av organisasjonen, inkludert administrasjon og økonomi.

Stab

De ansatte.

Dokumenter

Organisatorisk plattform

Om hvordan Skeiv Ungdom er organisert. Hvordan skal organisasjonen være strukturert, hvordan skal vi samarbeide med andre og sikre at vi for eksempel er en trygg og sosial organisasjon for skeive ungdommer over hele landet.

Politisk plattform

Om hva Skeiv Ungdom skal mene om for eksempel helsehjelp, skole, rettigheter og andre politiske saker som angår våre medlemmer og målgruppe.

Vedtekter

Skeiv Ungdoms lover og regler skal være utformet. Vedtektene sier noe om hvordan organisasjonen skal styres og hvordan endringer kan skje.

Arbeidsprogram

Hva Skeiv Ungdom faktisk skal gjøre for å få politisk og organisatorisk plattform til å bli en virkelighet. Hva skal vi gjøre dette året for å komme oss nærmere målene og ønskene fra våre medlemmer?

4 års handlingsplan

Det er en plan over hva man tenker å gjøre som organisasjon over 4 år.

Årsberetning

En oversikt over hva som ble gjort av organisasjonen gjennom året som var.

Protokoll

Protokoll er et dokument som viser hva som skjedde på et møte, som inkluderer de ulike diskusjonene og vedtakene som skjedde på møtet.

Forretningsorden

Forretningsorden er reglene møtet har, for eksempel med info om hvor lenge man kan snakke og hvordan man tegner seg til debatt.

Resolusjon

En uttalelse fra organisasjonen.

Regnskap

Oversikt over hva det har blitt brukt penger på gjennom året.

Budsjett

Oversikt over hva man planlegger å bruke penger på det neste året.

Dagsorden

Oversikt over hvilke saker som skal tas opp, gjerne med litt info om hva sakene handler om. Dagsorden inneholder også info om hvor lang tid det er satt opp for saken.

Saksliste

Liste over saker som kommer på møtet.

Program

Info om når ting kommer til å skje. Her er det også info om når det er ting som ankomst og middag.

Arrangementer

Jafnadhr

Skeiv Ungdom sin sommerleir.

Årsmøte

Et åpent møte i lokallagene hvor nye styrer blir valgt og styringsdokumentene blir vedtatt av medlemmene i lokallaget. Årsmøtene skjer som regel i februar.

Delegatmøte

Et møte man har med delegatene hvor man for eksempel kan gå gjennom hvilket endringsforslag man ønsker å sende inn.

Åpent møte

Åpne møter er lokallagsmøter hvor både medlemmer og ikke-medlemmer kan delta. Disse møtene kan brukes til skoleringer, temakvelder, debatter, sosiale arrangementer, forberedelser til aksjoner, bannermaling og mye mer.

Prosjekter

Restart

Restart er Skeiv Ungdoms fagavdeling. Innholdet er rettet mot unge i skolen over hele landet! Restart holder normkritiske og dialogbaserte kurs om identitet, kjønns- og seksualitetsmangfold.

Ungdomstelefonen

Ungdomstelefonen er Skeiv Ungdoms hjelpetjeneste på telefon, chat og melding. Vi ønsker å tilby et trygt rom hvor du kan dele dine spørsmål og tanker om alt fra seksualitet, til kjønn, identitet, forelskelse, aktivitetstilbud, sex eller hva enn du måtte ha behov for å snakke om.

Annet

Brønnøysundregisteret

Et register hvor man registrerer informasjon om organisasjonen. Både Skeiv Ungdom sentralt og lokallagene er registrert i brønnøysundregisteret.

Frifond

Frifond er en støtteordning for barne- og ungdomsorganisasjoner. Skeiv Ungdom sentralt søker hvert år om midler (penger) fra denne støtteordningen.