Organisatorisk Plattform 2025 – 2027
Skeiv Ungdoms organisatoriske plattform er vedtatt av Skeiv Ungdoms landsmøte i 2023 og gjelder fra 7. mai. Organisatorisk plattform, i samarbeid med Skeiv Ungdoms andre dokumenter, legger føringer for organisasjonens virke, og hvordan vi best skal legge til rette for å være en god og trygg medlemsorganisasjon med god politisk gjennomslagskraft.
Organisatorisk plattform er et styringsdokument som kun kan endres av Landsmøtet i henhold til gjeldende vedtekter.
Om organisasjonen
Skeiv Ungdom har ulike roller å fylle som organisasjon. Vi skal være et godt tilbud for våre medlemmer, ved å skape trygge og rusfrie arrangementer, fremme interesser og løfte unge skeives erfaringer i relevante arenaer.
Skeiv Ungdom som medlemsorganisasjon
Skeiv Ungdom som medlemsorganisasjon vil si at det er medlemmene som bestemmer samt har rett til å delta på arrangementer og i organisasjonsdemokratiet. Skeiv Ungdom skal invitere sine medlemmer til aktiviteter i organisasjonen, gjennom lokale og nasjonale arrangementer. Vi skal arrangere høringer blant medlemmer der det er aktuelt og naturlig. Medlemmene våre er organisert inn i lokallag.
Skeiv Ungdom som interesseorganisasjon
Skeiv Ungdom som interesseorganisasjon betyr at vi jobber for å fremme medlemmenes interesser og bidra til positiv endring i samfunnet. Skeiv Ungdom skal fremme unge skeives interesser ved å komme med innspill i faglig utviklingsarbeid, delta i høringer, referansegrupper, og i den offentlige debatten rundt spørsmål om skeive rettigheter.
Skeiv Ungdom som brukerorganisasjon
Skeiv Ungdom er en brukerorganisasjon som representerer unge skeive i mange offentlige råd og utvalg. Unge skeives erfaringer er Skeiv Ungdoms største ressurs, og vår brukerkompetanse skal forvaltes av organisasjonen på en god og forsvarlig måte.
Skeiv Ungdom som rusforebyggende organisasjon
Skeiv Ungdom som rusforebyggende og ruspolitisk organisasjon betyr at vi jobber for å redusere sosiale skader ved rusmiddelbruk. Vi skal jobbe rusforebyggende med fokus på skadereduksjon, og rusfrie arrangementer. Vi skal jobbe for å trygge unge skeive som er særlig sårbare for psykiske helseutfordringer knyttet til rus.
Demokratiske strukturer:
Skeiv Ungdom er en demokratisk organisasjon, som er styrt av medlemmene våre gjennom Landsmøtet, Landsstyret og Sentralstyret. Tillitsvalgte velges for å representere medlemmene mellom landsmøtene.
Lokallag
Lokallag og lokal aktivitet er en av grunnsteinene i Skeiv Ungdoms virksomhet. Det er gjennom lokallagene at de fleste av våre medlemmer møtes. Lokallagenes viktigste oppgave er å skape trygge sosiale tilbud for skeive i sitt område, gjennom politisk arbeid og ved å skape trygge, rusfrie arenaer hvor unge skeive kan møtes.
Lokallaget er ansvarlig for å ha sitt eget styre og gjennomføre årsmøtet lokalt. Det er årsmøtene som bestemmer prioriteringene lokallaget skal ha i løpet av et år. Lokallaget har eget ansvar for å fylle opp delegatplassene sine og utlyse til sine
medlemmer om muligheten. Hovedsakelig velges delegater på et årsmøte.
Lokallagene kan preges av at det er ressurspersoner som gjør mesteparten av
jobben, noe som gjør at vi risikerer nedleggelse dersom disse flytter eller blir inaktive. Lokallagenes hovedoppgave er å sørge for lokal aktivitet, men bør ha et større fokus på verving og skolering av tillitsvalgte samt organisasjonsbygging. Derfor er vår viktigste oppgave som organisasjon å sikre sterke, aktive og synlige lokallag i hele landet, som både sprer politikken vår og engasjerer medlemmer til å være aktive.
Aktivitetsgrupper
Mange steder kan det være en fordel å opprette lokale undergrupper som står for aktivitet. Dette kan være grupper basert på ulike interesseområder (eks. hjertesak, sosial-, fysisk og/eller kulturell aktivitet) eller geografisk tilknytning. Dette gjelder både i lokallag hvor store avstander gjør det vanskelig å drive aktivitet i hele området og i lokallag hvor det er mye aktivitet, men hvor medlemmer ønsker å drive med ulike aktiviteter. Man kan sitte både i ett lokallagsstyre og i aktivitetsgruppestyrer.
En aktivitetsgruppe er en arbeidsgruppe som jobber med å drive aktiviteter innenfor sitt område. Det forventes at aktivitetsgruppene og lokallagsstyret har tett kontakt og samarbeider for å sikre et godt tilbud.
Det er lokallagsstyrenes ansvar å opprette, legge ned og vedta mandat for aktivitetsgruppene. Lokallagsstyret er også ansvarlig for å søke om midler og hjelpe aktivitetsgruppene økonomisk om det skulle være behov for det.
Landsmøtet
Landsmøtet er Skeiv Ungdoms øverste styringsorgan. Gjennomføringen av Landsmøtet er definert i vedtektene, og her skal representanter møtes for å bestemme veien videre for Skeiv Ungdom det kommende året gjennom styringsdokumenter som vedtekter, politisk plattform, organisatorisk plattform. Vedtak gjort på Landsmøtet er styrende for hele organisasjonen, og de øvrige leddene i organisasjonen kan ikke bryte disse.
Landsmøtet velger også Sentralstyret. Sentralstyret har et særskilt ansvar for å følge opp vedtak fattet av Landsstyret og Landsmøtet. I tillegg velger også Landsmøtet kontrollkomite og nominasjonskomité.
- Kontrollkomiteen er organisasjonens kontrollorgan, de har ansvar for å passe på at organisasjonens vedtekter ikke blir brutt. De har mandat til å tolke vedtektene til organisasjonen
- Det er nominasjonskomiteens oppgave å innstille, altså foreslå, nytt sentralstyre og kontrollkomite på hvert Landsmøte.
På Landsmøtet representeres alle organisasjonens medlemmer gjennom delegater valgt blant medlemmene.
Landsstyret
Landsstyret er det øverste organet i Skeiv Ungdom mellom landsmøtene. Dette betyr at det er Landsstyret som videreutvikler og følger opp vedtak fattet på Landsmøtet. Landsstyret vedtar politikk i form av utdypninger fra de politiske
retningslinjene gitt av Landsmøtet, samt at Landsstyret kan utarbeide politikk på områder som ikke er regulert av Landsmøtet. Eventuell ny politikk skal underbygge og være i samme ånd som politikk fattet av Landsmøtet. Landsstyrets oppgaver er regulert i vedtektene.
Landsstyret er en viktig arena for organisasjonen. Det er Landsstyret som skal justere og koordinere organisasjonens arbeid både lokalt og nasjonalt, og kan etterprøve sentralstyresaker ved uenighet.
I Landsstyret sitter representanter fra alle lokallag, samt leder av Skeiv Ungdom, med stemmerett. Landsstyremøtene er åpne møter, så lokallag kan ta med observatører etter ønske. Lokallagene har selv ansvar for å velge representant, hovedsakelig deltar leder, for kontinuitet, om ikke velges en vararepresentant.
Det er Sentralstyret som er ansvarlige for å legge til rette for at Landsstyret gjennomføres. Sentralstyret inviterer til landsstyremøtet, de sender ut sakspapirer og ser til at landsstyremøtet blir gjennomført i henhold til vedtektene.
Utvalg
Skeiv Ungdoms utvalg jobber med temaer som er spesielt viktig for organisasjonen. Utvalgene er en viktig ressurs for hele organisasjonen og sørger for å styrke Skeiv Ungdoms faglig kunnskap og utvikle politikk og kompetanse i organisasjonen. Utvalg blir godkjent av Landsstyret, derfor må alle utvalg og utvalgetenes mandater godkjennes av Landsstyret.
Utvalgene rapporterer til Landsstyret og Sentralstyret. Utvalg har møterett, talerett og forslagsrett ved sentralstyremøter der det er relevant for utvalget. Landsstyret skal også holdes oppdatert på utvalgenes arbeid. Utvalgsledere skal oppfordres til å delta på landsstyremøter og orientere om sitt arbeid.
Sentralstyret
Sentralstyret er organisasjonens høyeste organ mellom Landsstyremøtene. Sentralstyrets sammensetning bestemmes i vedtektene. Sentralstyret møtes jevnlig og har et særskilt ansvar for å følge opp vedtak gjort av Landsmøtet og Landsstyret, samt å bistå administrasjonen i den daglige driften av organisasjonen.
Sentralstyret er ansvarlig for organisasjonens budsjett og oppfølging av dette.
Sentralstyret har redaksjonell frihet på vedtekter, arbeidsprogram, politisk plattform, organisatorisk plattform, resolusjoner, og andre dokumenter som organisasjonen vedtar.
Arbeidsutvalget
Sentralstyret har et arbeidsutvalg som normalt består av leder, begge nestledere og generalsekretær. Arbeidsutvalget har ansvar for daglig drift av Skeiv Ungdom sammen med Sentralstyret. Ansatte har kun tale-, og forslagsrett i arbeidsutvalget. Sentralstyret kan kreve at saker skal etterprøves på et sentralstyremøte dersom et eller flere sentralstyremedlemmer ønsker dette. Arbeidsutvalgets mandat reguleres av vedtektene.
Generalsekretær
Generalsekretæren er den øverste ansatte under Sentralstyret og arbeidsgiver for de andre ansatte i Skeiv Ungdom, mens Sentralstyrets leder er arbeidsgiver for Generalsekretær. De har ansvar for den daglige driften av organisasjonen, inkludert administrasjon og økonomi.
Ansatte
De ansatte er ikke demokratisk valgt, men ansettes av generalsekretær etter retningslinjer satt av Sentralstyret. Skeiv Ungdoms ansatte er en viktig ressurs i organisasjonen, de står for mye av driftingen sentralt, opplæringen, prosjekter, og så videre, og som organisasjon med arbeidsgiveransvar har Skeiv Ungdom et viktig ansvar for å ivareta og motivere de ansatte.
Tjenestevei
For å ivareta gode rutiner og oppfølging i alle ledd er det viktig at saker i Skeiv Ungdom følger riktig prosedyre. Vi er både en arena for tillitsvalgte og frivillige, og en arbeidsplass for betalte ansatte. For å unngå interessekonflikter skal derfor alle saker fra ansatte tas via generalsekretær, som tar det til styreleder som igjen kommuniserer det videre til medlemmene. På lik linje skal medlemmene i organisasjonen kommunisere sine saker til Sentralstyret og via leder som tar det til generalsekretær.
Unntak gjøres for ansatte som har arbeidsoppgaver direkte relatert til oppfølging av lokallagene, eller etter avtale angående pågående prosjekter. Informasjon om hvem dette gjelder og hvor disse kan kontaktes skal være tilgjengelig for lokallagene på nettsiden. 
Eks.: Tillitsvalgte skal ikke gi tilbakemelding direkte til ansatte om arbeid, det skal tas via leder og generalsekretær, på samme måte skal ikke ansatte ta kontakt direkte med tillitsvalgte for å fremme eller påvirke beslutninger.
Organisasjonskultur:
Organisasjonskultur er et begrep som viser til den kulturen som utvikles blant menneskene i en bestemt organisasjon eller gruppe. Organisasjonskultur omfatter de felles verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg blant medlemmene i en organisasjon. I det følgende utdypes de verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som er viktige for Skeiv Ungdom.
Skeiv Ungdom skal være en åpen og inkluderende organisasjon
Skeiv Ungdom samler et stort mangfold unge mennesker, der spennvidden er stor når det gjelder kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønnskarakteristika, seksualitet, kropp, etnisitet, sosioøkonomisk bakgrunn, funksjonsevne, seksuell praksis, livsstil, religion eller livssyn, og andre identitetsmarkører som gjør oss til de vi er. Dette mangfoldet er verdifullt for oss som organisasjon, og er noe vi må arbeide for å ta vare på og videreutvikle. Derfor skal ikke noen diskrimineres mot eller utestenges fra skeive arenaer på bakgrunn av sine identitetsmarkører, slik som religion og livssyn.
I innstillinger til styreverv, ved ansettelser, og når personer settes inn i utvalg, komiteer og arbeidsgrupper skal derfor mangfoldet vektlegges. Arrangementer i regi av Skeiv Ungdom skal prioritere hensyn til tilgjengelighet, tilrettelegging og inkludering. Det skal brukes universelt utformede lokaler på alle arrangementer og sammenkomster om mulig, og informasjon om arrangementer skal gjøres tilgjengelig både på norsk og engelsk, med et enkelt og tilgjengelig språk. Utgivelser, informasjon og digitale verktøy bør gjøres tilgjengelig for alle uavhengig av syn og hørsel.
Skeiv Ungdom skal være en Trygg organisasjon
Skeiv Ungdom er en organisasjon der unge er engasjert, og alle skal ta avstand fra alle former for diskriminering, trakassering, utestengelse, rasisme, mobbing, vold og seksuell overskridende atferd (slik som seksuell trakkasering og overgrep). Negative handlinger mot andre aksepteres aldri.
Det er folk selv som vet best hvilket språk som reflekterer dem og hvordan de liker å bli omtalt. Det forventes at alle medlemmer retter seg etter dette. Det er ingen i Skeiv Ungdom som har definisjonsmakt over andre enn seg selv, og dette gjelder i alle begreper og språk man bruker for å omtale seg selv.
For å skape trygge og inkluderende arenaer må man gi de av oss som til enhver tid bryter normen retten til å definere hva som er diskriminerende og akseptert å ytre. Vi ønsker at det skal være lett å kunne delta i Skeiv Ungdom, og vi må derfor alltid ha et fokus på å være imøtekommende og inkluderende.
Skeiv Ungdom skal være en rusfri organisasjon
Dette betyr at det ikke er lov å benytte seg av alkohol eller ulovlige rusmidler når man er i en Skeiv Ungdom-sammenheng, som for eksempel ved sosiale arrangementer og ved representasjon av organisasjonen. Det er mange grunner til at Skeiv Ungdom har dette som ett av sine viktigste prinsipper.
En av grunnene er at vi ønsker å være en organisasjon som er imøtekommende og inkluderende for alle som kommer til oss. Vi har derfor ingen nedre aldersgrense, noe som gjør at arrangement, som for eksempel å gå på en bar utelukker mange av oss, og derfor ikke er gjennomførbart i Skeiv Ungdom ånd.
Skeiv Ungdom skal være en sosial organisasjon
Skeiv Ungdom skal være en organisasjon som fremmer gode verdier, internt og eksternt. Derfor er det viktig at vi ser på oss selv og arbeider med å øke bevisstheten rundt de demokratiske strukturene, samt hvordan vi møter andre i organisasjonen. Dette er et arbeid som må foregå kontinuerlig.
Samarbeid med andre organisasjoner:
Skeiv ungdom skal etterstrebe og finne gode samarbeidspartnere til å gjennomføre prosjekter og erfaringsutveksling, samt å være viktige støttespillere for hverandre i arbeidet man driver med. I samarbeid med andre organisasjoner skal Skeiv Ungdom sikre likeverdig deltagelse av alle parter, og sikre at alle parter får gjensidig utbytte av samarbeidet.
Ulike samarbeidspartnere fordrer ulike former for samarbeid. For at Skeiv Ungdom skal kunne nå målene sine må vi være fleksible i møte med ulike aktører og kunne føre en konstruktiv dialog også opp mot partnere vi er uenige med, men kun når dette er i tråd med Skeiv ungdoms visjoner, formål og verdier. Alle Skeiv Ungdom sine samarbeid skal ha forankring i organisasjonen.
Kultur for Voteringer:
Siden Skeiv Ungdom er en demokratisk organisasjon hender det at vi må stemme over ting. Som hovedregel skal regler for avstemninger(også kjent som voteringer) være regulert i forretningsordenen. I Skeiv Ungdom opererer vi med tre typer flertall i voteringer. Simpelt flertall, absolutt flertall, og ⅔ flertall.
- simpelt flertall: Dersom ett forslag får flere stemmer enn andre, men ikke nødvendigvis 50 % av de avgitte stemmer.
- absolutt flertall: Dersom ett forslag får flere stemmer enn andre, og over 50% av de avgitte stemmer
- ⅔ flertall: Dersom ett forslag får minst ⅔ av stemmene.
- eks. av 90 stemmer så må minst 60 være for.
I en voteringer der man får stemmelikhet skal man som hovedregel ha en avstemning til. Det er også vanlig at man har en kort debatt til før voteringen skjer for annen gang. Dersom det fremdeles er stemmelikhet i en votering som trenger et vedtak, anbefales det at innstilling legges til grunn, om denne foreligger.
Det vil si at innstillingen, altså forslaget, brukes som utgangspunkt for votering.
Ved et personvalg anbefales det at avstemningen gjøres skriftlig. Stemmetall fra et personvalg skal som hovedregel ikke refereres.
