Skeivungdom

for mangfold / mot diskriminering

Politikk

Appell om transhelsetilbudet, 3.2.23

Appell om transhelsetilbudet, 3.2.23

Denne appellen ble holdt av leder, Jane-Victorius, under demonstrasjonen «Transskrik: for Esben Esther og verdig helsetilbud for transpersoner», Oslo, 3.2.2023

bilde med tekst fra talen

Når eg var ung, så visste eg tidleg at eg ikkje var som dei andre. Det var ei kjensle djupt i kroppen. Medan dei andre var jenter eller guter, og var i ro med det, passa eg ikkje inn. Men eg måtte langt inn i ungdomsåra for å ha eit ordforråd for det. Å finne ut at eg er trans var som å kome heim. Ting var på plass.

Men sjølv om eg visste at eg var trans, så var det og ein sorg i det. Helsesystemet er ikkje rusta for oss. Riksen kom ikkje til å gjeve meg hjelp – noko helsepersonell kring meg visste, og sa til meg. Eg flytta, og fekk til slutt hjelp; tilgang på hormonar. Og eg er utruleg takksam for HKS, og for Esben Esther, som gjorde lot meg vere meg. 

For under eit år sidan stod me her på grunn av tilsynssaka mot HKS, og no står me her fordi Esben Esther har mista lisensen sin. Det er noko så urettferdig med å vere annanrangs borgar fordi ein lege tok feil når du var nokre minutt gamal. For så å måtte kjempe mot eit helsetilbod som ikkje tek høgd for individet, som ikkje følgjer verken nasjonale eller internasjonale retningslinjar, og som nektar samarbeid med aktørar som faktisk høyrer på pasientgruppa. 

Det er så urettferdig at me må kjempe mot eit system som ikkje verker. At våre kroppar og liv blir politiske. At vår eksistens blir polariserande. At dei med makt, som pratar om å gjere systemet betre, inviterar inn aktørar som fornektar oss. At me ikkje kan klage, fordi når me gjer det, er det og ein politisk kampanje.

Helsetilbodet til transfolk i Noreg er heilt bak mål. Det offentlege behandlingstilbudet har store manglar, og Rikshospitalet er portvoktar. Til trass for at me i åresvis har prata om uetisk praksis, misbruk av forskning, lav kompetanse, og mangel på respekt for pasientane, har det ikkje skjedd noko. Over 90 klagar på 3 år er ikkje nok til å sette dei under granskning. 

Det må skje endringar NO! 

Resolusjon om samtykkelov

Resolusjon om samtykkelov

Å si nei til sex skal være nok. Det finnes mange gjerningspersoner som har innrømmet voldtekten, men ikke blitt straffet fordi de nekter for å ha brukt vold. For de fleste voldtektsofre er gjerningspersonen noen de har nær relasjon til og det å ta saken videre kan være veldig vanskelig.

illustrasjon et skeivt blikk på rus og helse

I dag er det ikke ulovlig å tvinge sex på noen som sier at de ikke ønsker det, så lenge man ikke bruker vold, trusler eller at personen er bevisstløs. Forskning forteller om moderate til alvorlige psykiske ettervirkninger av voldtekt. Det er ikke noe som tyder på at det vil være høyere fare for å bli falskt anklaget og straffet for voldtekt man ikke har begått, da bevisbyrden ikke endres ved å innlemme samtykke i straffeloven. 

FNs torturkomite og likestillingskomisjon/kvinnekomisjon har allerede kritisert Norge for at samtykke ikke er en del av straffeloven vår. Norge var med på å ratifisere Istanbulkonvensjonen, som har som mål å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. I tråd med kritikken fra FN forventer vi at norsk straffelov endres. Den må fastslå at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt og straffbart. Straffeloven må også ta hensyn til at de fleste ofre tier i flere år før de vurderer å ta saken til politiet. I tillegg forventer vi at det iverksettes andre tiltak. Forebyggende tiltak skal starte allerede i barnehagen, og fortsettes i skolen. Barn skal lære om personlige grenser og samtykke – barn skal ha selvbestemmelse over egen kropp. Flere studier viser at barn ikke tar skade av å lære om sex og samtykke tidlig av, derimot kan de ta stor skade av å ikke lære om dette da de kan bli utsatt for overgrep. Minimum 4 timer hvert eneste år av seksualitetsundervisningen skal omhandle samtykke og grenser fra barnehagen av og ut videregående skole. Et barn med selvbestemmelse over egen kropp vil reagere tidligere enn andre barn ved overgrep eller forsøk på overgrep. 

Vi ser at tilbudene til voldtektsutsatte er for dårlige i dag. Det er ikke nok overgrepsmottak, og disse er ikke synlige nok. Vi krever at alle legevakter skal ha et overgrepsmottak og disse skal synliggjøres på nett og andre arenaer hvor man når unge. Angrepillen bør være gratis til man fyller 25 år, for å gjøre den lettere tilgjengelig spesielt for unge voldtekstsutsatte som har dårlig råd. Man skal ikke måtte velge mellom mat og en uønsket graviditet etter voldtekt, og det skal ikke være en følelsesmessig påkjenning å oppsøke hjelp. Det er en ukultur i politiet hvor svært få ønsker å jobbe med overgrepssaker, da disse ikke kan gi lønnsøkninger og lønnen er lavere fordi mye av politifolks inntekt er knyttet til tillegg i operativ tjeneste. Voldtektssaker skal ikke nedprioriteres og henlegges til fordel for å jobbe med andre saker. Hvor lenge behandlingen av en voldssak kan utsettes må reduseres kraftig, og politiet må få innvilget mer midler av Regjeringen, øremerket til etterforskning av voldsforbrytelser.

Samtykke er et tydelig «ja», enten ved bruk av ord eller kroppsspråk. Det skal kunne utvises skjønn i forskjellige saker, men i saker der samtykke gis på grunnlag av frykt eller press mener vi at det ikke kan regnes som frivillig. Sex uten samtykke er voldtekt.

På bakgrunn av dette krever vi at:

  • Norsk straffelov fastslår at sex uten samtykker er voldtekt – og straffbart
  • Loven tar hensyn til ofre som venter lenge med å rapportere voldtekt  
  • Politiet gis bedre opplæring i å håndtere voldtektssaker
  • Politiet håndterer sin indre ukultur rundt voldtektssaker
  • Minimum 4 timer i året av seksualitetsundervisningen skal omhandle samtykke
  • Tilbud for voldtektsofre forbedres
  • Overgrepsmottak synliggjøres, og tilgjengeliggjøres i hele landet. 
  • Gratis angrepille for alle under 25
  • Catcalling skal regnes som truende og trakasserende oppførsel

Dersom det var noen tilstede som bevitnet voldtekten og beviselig oppfordret gjerningspersonen skal disse straffes. Dette er medvirkning til voldtekt.

Kilder:

Skriftlig innspill til representantforslag i dokument 8:25 (2020-2021)

Skriftlig innspill til representantforslag i dokument 8:25 (2020-2021)

transflagg i vinden

Skeiv Ungdom og FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold viser til dokument 8:25 (2020-2021), representantforslag om en offentlig beklagelse og erstatningsordning for transpersoner som har gjennomgått irreversibel sterilisering, og forslag om en tredje juridisk kjønnskategori. Vi takker Helse- og omsorgskomiteen for muligheten til å komme med skriftlige innspill til dette representantforslaget.

Skeiv Ungdom og FRI støtter representantforslaget om at staten skal komme med en offentlig beklagelse til transpersoner som fram til 1. juli 2016 ikke kunne endre juridisk kjønn med mindre de hadde den psykiatriske diagnosen transseksualisme og gjennomgikk irreversibel sterilisering.

Transpersoner og personer med kjønnsinkongruens må få en uforbeholden unnskyldning fra den norske staten. Den praksis som staten har møtt transpersoner med må fordømmes, og de av oss som har måttet lide som følge av denne praksisen må få en egen erstatningsordning. Stortinget må se, uavhengig av hvordan rettssystemet vurderer jussen, den grove uretten det er å sette som krav at en hel gruppe mennesker, som har fått tildelt feil kjønn ved fødsel har blitt tvunget gjennom psykiatrisk utredning. Denne gruppen har blitt stemplet som psykisk syke og har måttet gjennomgå omfattende medisinsk behandling og irreversibel sterilisering kun for å kunne endre juridisk kjønn. Det er en stigmatiserende, diskriminerende og krenkende praksis som har rammet en særskilt sårbar minoritet.

Transpersoner og personer med kjønnsinkongruens har blitt behandlet på en dehumaniserende måte i regi av staten. Svært mange har blitt tvunget til behandling som har brutt med menneskerettighetene og som må anses som både tortur og konverteringsterapi. Fra 1950-tallet har Norge praktisert et kastreringskrav for endring av juridisk kjønn. Fra 1970- tallet ble praksisen formalisert, men aldri lovregulert. Mangelen på regulering gjør at staten til nå har kunnet unnslippe å ta ansvar for praksisen, men realiteten er at en slik grov praksis er enda grovere når det ikke er regulert av lov. Rikshospitalet gjennomførte tvangskastrering fram til 2016.

Skeiv Ungdom og FRI støtter også representantforslaget om at Stortinget ber regjeringen om å opprette en erstatningsordning for dem som har måttet gjennomgå et irreversibelt steriliseringsinngrep i forbindelse med endring av juridisk kjønn.

Flere andre grupper har blitt kastrert, og tvangskastreringen av transpersoner må sees i sammenheng med tilsvarende praksis overfor grupper som eksempelvis samer og nasjonale minoriteter, romanifolk, tatere, psykisk syke og flere som også har vært blant gruppene som staten har ønsket å kontrollere. Flere av disse har fått offentlig unnskyldning fra staten og egne erstatningsordninger uten at stortinget har ventet på en dom i rettsapparatet. Vi forventer at det samme kan gjelde oss. Nå er det på høy tid at staten tar ansvar for denne praksisen gjennom å opprette en erstatningsordning for dem som har lidd under dette kravet.

Skeiv Ungdom og FRI krever en umiddelbar og uforbeholden unnskyldning fra den norske staten, og erstatning for de skadene som den har påført tvangskastrerte transpersoner og personer med kjønnsinkongruens. Skeiv Ungdom og FRI støtter også representantforslaget om at regjeringen skal fremme forslag om å innføre en tredje juridisk kjønnskategori.

Det vil være naturlig at et tredje, frivillig og likeverdig kjønnsalternativ innføres som følge av endringer i lovverk rundt bytte av juridisk kjønn, og endringer i lovverk rundt diskriminering og  hatkriminalitet.  Norge har i dag en praksis der ikke-binære tvinges til å velge mellom to kjønn de ikke er. De av oss som ikke er menn eller kvinner fortjener å bli anerkjent som reelle mennesker med reelle liv og identiteter.

Flere land har et tredje kjønnsalternativ i registrene sine, deriblant Nepal som var de første til å innføre et alternativ. Rett i overkant av 2 milliarder mennesker i verden har tilgang til å bytte til et tredje juridisk alternativ. Det norske lovverket gjør at mennesker som i dag er anerkjent som noe annet enn kvinne eller mann i sine opprinnelsesland tvinges til å velge mellom kvinne og mann om de skal ha et norsk D-nummer eller personnummer.

I rapporten Rett til rett kjønn skrives det om at Skattedirektoratet fremmet et forslag til Finansdepartementet om å “skru av” kjønnsindikatoren i personnummer/fødselsnummer. Som følge av dette, vil nye regler rundt personnummer tre i kraft i 2032, og vi ber dere på vegne av alle som ikke identifiserer seg som menn eller kvinner om å innføre et tredje juridisk kjønnskategori.

FRI og Skeiv Ungdom har i mange år jobbet for et tredje juridisk kjønn. Rapporten Rett til rett kjønn anbefalte for over 5 år siden at et tredje juridisk kjønnsalternativ burde utredes, men det har vi ikke sett noe av. Vi mener at Norge bør gå frem her som et foregangsland. Som et land som liker å si at vi skal være et fyrtårn for lhbti-rettigheter så vil et tredje kjønnsalternativ være et stort skritt i riktig retning.

Til slutt så er det et moment at en slik lovendring vil ha en holdningsendrende effekt. Et av hovedargumentene som brukes mot ikke-binære er at det finnes bare to kjønn i Norge. Ved en slik lovendring vil den norske stat anerkjenne sine innbyggere og på sikt bedre livene til en gruppe som i dag blir utsatt for mye diskriminering, hatefulle ytringer og mobbing.

Skeiv Ungdom og FRI mener at alle alle tre forslagene fra representantene er gode forslag, og vi anbefaler at alle forslagene vedtas i Stortinget.

Odd Thomassen, Leder i Skeiv Ungdom

Inge Alexander Gjestvang, Leder i FRI

Utdanningsministeren må ha toppkarakter i likestilling

Utdanningsministeren må ha toppkarakter i likestilling

At skulegangen kan vere utfordrande for unge skeive er ingen hemmelegheit, og diskriminering kan gå utover karakterar. Skeiv Ungdom krev difor at Trine Skei Grande tek med erfaringa si med likestillingsarbeid inn i sin nye posisjon som kunnskapsminister, og sørger for at me får ein kunnskapsminister med toppkarakter i likestilling.

Tradisjonelt har seksualundervisinga i skulen vore sentrert kring kategoriane hetero og homo, og har vorte kritisert for bruke eit heteronormativt oss og dei-språk (1). Forsking viser ogso at kjønns- og seksualitetsrelatert mobbing er utbreidd i den norske skulen (2). Der skulebøker og anna undervisningsmateriale ofte seier noko om seksualitet, er informasjon om kjønnsmangfald, herunder trans og interkjønn, ofte fråvêrande. Dette er særs kritisk ute i distrikta der skulemiljøet ofte kan vere det einaste sosiale miljøet som finnest, og ein i større grad er avhengig av å verte inkludert.  I rapporten “Alskens Folk – levekår, livssituasjon og livskvalitet for personer med kjønnsidentitetstematikk” dokumenteres dette. Forfattaren viser til manglande kunnskap i skulen som et sentralt funn i undersøkinga.

 

I skolen er barn og unge med kjønnsidentitetstematikk svært sårbare både for manglende kunnskap blant lærere og andre voksne i skolehverdagen, og for svært begrenset toleranse for annerledeshet blant medelever (3).

 

Skeiv Ungdom ved vårt normkritiske skuleprosjekt Restart bøter på det akutte behovet skapa av mangelfull utdanning og etterutdanning av lærarar og andre vaksenpersonar i skulen. Normar skaper idear om kva som er “normalt”, og skapar samstundes ein motsats: førestillingar om kva som er “unormalt” eller “annleis”. Å verte stempla som annleis kan opplevast som urettferdig i seg sjølv, men skapar i tillegg ein sårbar posisjon for skeive, der sjansen for mobbing, trakassering og vald auker (4). 

Me forventar at Kunnskapsministeren vil prioritere god fagleg implementering av dei nye læreplanmåla som omhandler normkritikk og kjønns- og seksualitetsmangfald for å sikre at elevane på sikt får vilje og verktøy til å redusere og førebyggje identitetsbasert mobbing, og verte trygge i eigen identitet. Fram til det målet er nådd, må tiltaka som bøter på kunnskapsmangelen i dagens skule få tilstrekkelege midler til å redusere skadeomfanget til den manglande kompetansen blant skulen sine tilsette. For å få ein 6’ar i likestilling frå Skeiv Ungdom må Skei Grande ta med seg den tidligare erfaringa si som likestillingsminister inn i den nye jobben som kunnskapsminister. Berre sånn kan ho skape ein trygg og inkluderande skule, fri frå mobbing, der alle kan være seg sjølv uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønnskarakteristika, seksualitet eller anna diskrimineringsgrunnlag.

Denne resolusjonen vart samrøystes vedteke av Skeiv Ungdom sitt landsstyre 26.01.2020.

 

Spørsmål kan rettast til:

Organisasjonsleiar Odd Thomassen
odd@skeivungdom.no
465 42 669

Politisk nestleiar Robin Leander Wullum
robin@skeivungdom.no
986 07 823

 

Referanseliste
(1) Røthing, Å.  og Svendsen, S. (2009). Seksualitet i skolen.
(2) Slåtten, H., Andersson, N., Holsen, I. (2009) Nei til “Hore!” og “Homo!” i ungdomsskulen. Lærarrettleiing om førebygging og handtering av kjønnsrelatert mobbing, homofobisk erting og seksuell trakassering. Bergen: Hemil-senteret.
(3) Van Der Ros, J. (2013). Alskens folk: Levekår, livssituasjon og livskvalitet til personer med kjønnsidentitetstematikk, s.94. Likestillingssenteret
(4) Egeland, I., (2016) Rettane til LHBTI-barn i Noreg, (Rapport for Redd Barna, LLH og Skeiv Ungdom)

Bruk stemmeretten!

Bruk stemmeretten!

Det er viktig av vi får inn politikere som tenker på unge og skeive når de lager lokalpolitikk.

Leder av SkU holder plakat hvor det står: "Stem Ungt! Stem Skeivt!"

Nå er det bare få dager til valget! Skeiv Ungdom oppfordrer alle til å bruke stemmeretten og til å stemme ungt, og til å stemme skeivt.

Under følger 3 gode grunner til at unge Skeive bør bruke stemmeretten sin ved årets kommune og fylkesting valg:

Skeiv politikk er også lokalpolitikk

Lokalpolitikken er en viktig del av politikken for å bedre livene til skeive over hele landet. Her er tiltak man kan se etter:

  • Øke kunnskap om kjønn og seksualitetsmangfold blant kommunens ansatte.
  • Kjønnsnøytrale toaletter i offentlige bygg
  • Opprette eller videreføre skeive handlingsplaner

For at unge skal bli hørt må unge stemme

Valgdeltakelsen blant unge voksne er lavere enn de fleste andre aldersgrupper, som gjør at unge blir hørt i mindre grad. Ikke la gamlingene stemme for deg!

Du har muligheten til å påvirke hvordan din kommune og ditt fylke skal være

Å stemme ved valget gjør faktisk en forskjell, også hvis det partiet du stemmer på ikke «vinner» valget. Det kan gjøre at ditt parti får flere representanter i kommunestyret, men også at politikerne i din kommune vet hvem de jobber for og hva de personene ønsker. Politikerne skal jobbe for alle innbyggerne, ikke bare de som stemmer på dem. Å stemme ved valg er å synliggjøre dine meninger.

Skeivt opprop mot Riksens NBTS

Skeivt opprop mot Riksens NBTS

Dette oppropet ble skrevet av aktivismeworkshopen på Skeiv Ungdom sin sommerleir Jafnadhr i år. Teksten ble skrevet av Dakota C. Frøyseth, Tonje Eide, Eline Kristiansen Jåsund, Mathilde Helena Forsell, John Rino Jacobsen, Hedda Eriksen Bruncell, Liana Maciovan og Eva Henriksen.

Rikshospitalets NBTS (Nasjonal Behandlingstjeneste for Transseksualisme) har monopol på behandling av transpersoner i Norge. Monopolet innebærer at man ikke kan få dekket kjønnsbekreftende behandling privat. Dette innebærer videre at man må få diagnose F64.0 transseksualisme for å ha krav på kjønnsbekreftende behandling, men at andre tilsvarende diagnoser ikke gir behandlingsrett. NBTS er ikke oppdatert på nyere forskning og behandling, og følger heller ikke lovverkets strenge krav om å oppdatere seg på relevant forskning. Det skal ikke være slik at pasienter må passe inn i behandlingen, istedenfor at behandlingen faktisk passer pasienten. Dette oppropet synliggjør problemet i NBTS, og kommer med forslag til oppløsning av monopolet.

Slik det er i dag, så krever Rikshospitalets NBTS at transpersoner drar på utredning hos DPS (distriktspsykiatrisk senter), for så å overse hele den tidligere utredningen når pasienten kommer til NBTS. Så selv om man hos fastlege og DPS kan få «påvist» diagnose, gjør monopolet det slik at kun NBTS kan avgjøre diagnostisering og behandling. Forløpet er altså langt for pasienten, allerede før en henvisning til NBTS blir sendt. Behandlingsforløpet hos NBTS baserer seg på en normativ pakkeløsning med utdaterte kjønnsroller, som søker å oppnå at pasienten skal «passere» mest mulig som enten mann eller kvinne. Det kan oppleves som at det er enten «alt» eller ingenting. Forløpet innebærer at NBTS krever at pasienter tar hormoner og alle operasjoner som på forhånd er bestemt i pakkeløsningen. Det er kritikkverdig at pasienter tvinges til behandling de ikke trenger eller ønsker. NBTS tar ikke høyde for mangfold i kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk. Det kan virke som et helhetlig menneskesyn, empati og humanitet er direkte fraværende hos NBTS i møte med pasienter. Det må bli viktigere å møte mennesker der de er, fremfor å presse flest mulig inn i trange normer og kjønnsroller. Spesielt da dette er sosiale konstruksjoner som endres historisk over tid og sted. Transpersoner eksisterer i alle aldre, og for de under 18 år er det opp til foreldre å stole på sykehuset, og det er vanskelig å stole på en institusjon som ikke har kompetanse på sitt felt.

Transpersoner blir ikke trodd på, og får fratatt rett på å eie egen identitet ved å skulle passe inn i dette systemet, fremfor å faktisk bli hørt og bli sett. Vedlagt i kilder presenteres flere artikler om levde liv i møte med NBTS. Pasienter får spørsmål gjennom utredning som er veldig upassende. Transmenn blir spurt om de ikke bare er lesbiske. Transkvinner blir fortalt at de er fetisjistiske. Sminke, klær og hull i ørene har vært noen av begrunnelsene transpersoner har fått for avvisning. Transpersoner blir mistenkeliggjort om de ikke har endret juridisk kjønn før utredningen starter. Trans Nok er en demonstrasjon som kritiserer at NBTS er diskriminerende. Du får ikke behandling hvis du ikke har nok, eller riktig, dysfori. (Dysfori er opplevd sosialt eller fysisk ubehag i varierende grad ved å måtte leve i en kjønnsidentitet eller med et kjønnsuttrykk som ikke passer dem).  Om du oppfører deg for frisk eller for ustabil, blir du også avvist.

I tillegg til dette blandes seksualitet inn som en faktor i kjønn. Disse er svært ulike aspekter ved mennesker. Transpersoner blir mistenkeliggjort for å ikke være «Trans Nok» for NBTS om de er seksuelt aktive. Overgrep har blitt brukt som faktorer til å nekte pasienter behandling, ved å påstå at overgrep kan gjøre noen trans. Det er ikke mulig. Inntrykket er at NBTS ønsker at transpersoner skal være mest mulig deprimerte og selvhatende for å få hjelp.

Her må det poengteres en viktig faktor; det er en høy selvmordsrate blant transpersoner. Ifølge en nederlandsk rapport (Ingentransland [2013] Fagerheim m.fl.) har 70% av alle transpersoner vurdert å ta sitt eget liv. Rikshospitalet har ikke laget noen oversikt over selvmordsrater i Norge, men rikshospitalet har oppgitt at 50-70% av pasientene har angst og/eller depresjon.

Det er en påkjenning å eksistere som trans i samfunnet i dag. Men det er en enda større påkjenning at systemet som skal løfte deg opp som pasient og ivareta deg i en prosess hvor du skal bli komfortabel med deg selv, og i deg selv – gjør omtrent det motsatte. NBTS gjør ikke tallet på avvisninger offentlig, og driver ikke langtidsoppfølging av pasienter som rapporterer å ha alvorlig dysfori men som likevel får avslag. Å ikke ha klar oversikt over tall, er å fraskrive seg ansvar på de liv som er gått tapt.

Rikshospitalets NBTS ligger under Oslo Universitetssykehus, hvor Randi Borgen er juridisk direktør. I følge helsepersonelloven Kapittel 2, §4 Forsvarlighet skal «Helsepersonell […] utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.». Videre sier Helsedirektoratet at forsvarlighetskravet er en plikt til å holde seg faglig oppdatert. Det forventes at helsepersonell vedlikeholder og oppdaterer egen faglig kunnskap, og til enhver tid er kjent med faglige anbefalinger og retningslinjer, så vel som gjeldende lovregler på sitt arbeidsfelt. Ifølge Norsk Sykepleierforbunds hefte om Faglig Forsvarlighet, har arbeidsgivere lovpålagt ansvar å holde sine ansatte faglig forsvarlig oppdaterte. Behandlingsmetoden og monopolet på behandlingen for transpersoner ved NBTS er ikke faglig forsvarlig. Derfor er det ønskelig at oppropet når handling og engasjement hos Helseminister Bent Høie.

Forslag til oppløsning av monopolet vil innebære å åpne to nye avdelinger, hos både St. Olavs Hospital og Haukeland Universitetssykehus. Disse institusjonene har rett til å komme med klager på hverandre, hvorav det blir enklere å holde seg oppdatert på relevant forskning og riktig behandling. Dette vil også styrke pasientgruppens rettigheter mtp. nyvurdering og klage på sitt helsetilbud. Dette vil både skape arbeidsplasser, og ta i bruk flere ressurser som sitter på god utdannelse og tverrfaglig erfaring innen kjønnsforskning, sexologi, psykologi og medisin. NBTS sitter ikke på relevant kompetanse, og har tilnærmet null tillit i sin pasientgruppe. Å la NBTS drive nyopplæring av avdelingene på St. Olavs og Haukaland vil derfor være direkte uforsvarlig.

Forslag til nyere forskning NBTS bør tilegne seg kunnskap om, er World Professional Association for Transgender Health sin Standard of Care Versjon 7. Den sier blant annet at du skal legge opp behandling etter pasienten, ikke motsatt.

Oppropets formål er å oppløse monopolet til Rikshopitalets NBTS, og forbedre behandlingstilbud for transpersoner i Norge. Tilslutning til oppropet innebærer å stille seg bak dette formålet.