Organisatorisk Plattform 2026-2027
Vedtatt på Landsmøtet 8. – 10. mai 2026
1 Formål
Organisatorisk plattform skal gi et bilde på strukturene og praksisene i Skeiv Ungdom (SkU). Organisasjonen drives av og for unge skeive, med mål om å skape trygge møteplasser og fremme våre interesser i den offentlige debatten. Organisasjonen har en demokratisk oppbygning, som skal ivareta og videreutvikle mangfoldet av unge skeives stemmer. Dette krever at vi skaper en trygg organisasjonskultur, der terskelen for å delta blir så lav som mulig. Alle skal bli møtt med respekt, og all form for trakkasering og diskriminering blir slått ned på. Unge skeive blir ofte møtt med usynliggjøring og fremmedgjøring, og derfor er det utrolig viktig at vi som organisasjon legger til rette for at våre medlemmer føler seg sett og hørt. I tillegg er Skeiv Ungdom en rusforebyggende organisasjon, der vi jobber med å redusere sosiale skader ved rusmiddelbruk. Alle våre arrangementer er dermed rusfrie.
1.1 Interesseorganisasjon
Som en interesseorganisasjon driver vi med politikkutvikling som skal bedre skeive levekår. Vår politiske påvirkning skjer på direkte og indirekte måter. Vi deltar i offentlige råd, utvalg og høringer, der vi løfter våre erfaringer og behov med beslutningstakere. Ellers drar vi på representasjonsoppdrag og deltar i den offentlige debatten knyttet til skeive rettigheter.
1.2 Brukerorganisasjon
Skeiv Ungdom har en essensiell brukerkompetanse om skeives opplevelser i møte med helse- og omsorgstjenesten. Som en brukerorganisasjon legger vi til rette for at flere unge skeive blir hørt gjennom brukermedvirkning. Brukermedvirkning handler om at de som bruker et helsetilbud skal kunne påvirke hvordan dette tilbudet skal organiseres. Vi deltar derfor i brukerråd og løfter unge skeives erfaringer ovenfor helsevesenet.
2 Organisasjonsstruktur
Skeiv Ungdom drives av engasjerte tillitsvalgte, frivillige og ansatte. Deres oppgaver fordeles mellom ulike organer innad i organisasjonen. Noen av disse er tillitsvalgte, mens andre har kun ansvar for drift.
2.1 Tillitsvalgte organer
Tillitsvalgte er medlemmer som har verv i organisasjonen. De blir demokratisk valgt, og har som oppgave å representere andre medlemmer på en høyere arena. Deres ansvarsområde og beslutningsmakt fordeles mellom ulike tillitsvalgte organer.
2.1.1 Lokallag
Lokallag samler medlemmene på enten lokalt eller regionalt nivå, og alle ordinære medlemmer hører til et av dem. Lokallagenes hovedoppgave er å skape trygge, rusfrie arenaer der unge skeive kan møtes. Deres politiske påvirkning er hovedsakelig rettet mot politikere og andre beslutningstakere på kommune- og fylkeskommunenivå.
Lokallagene skal hvert år arrangere et årsmøte, der det velges et lokallagsstyre som skal ha ansvar for lokal drift og representasjon. Årsmøtet skal også velge delegater til landsmøtet blant sine medlemmer. I tillegg til valg, skal deltakere på årsmøtet bli enige om handlingsplan og prioriteringer lokallaget skal ha for det kommende året.
Mange steder kan det være aktuelt for lokallagsstyrene å opprette aktivitetsgrupper. Aktivitetsgrupper er lokale undergrupper som driver aktiviteter innenfor et bestemt område. Disse kan være basert på ulike interesseområder, som for eksempel hjertesak, sosial, fysisk og/eller kulturell aktivitet, eller geografisk tilknytning. Slik organisering kan være nyttig for lokallag som dekker en stor region, men også for dem som ønsker å tilby mange ulike aktiviteter. Aktivitetsgrupper er underlagt lokallagene og regnes ikke som eget demokratisk organ. Det er derfor en stor fordel å ha et tett samarbeid mellom aktivitetsgruppene og lokallagsstyret slik at de kan sikre et godt tilbud.
Ved landsstyremøter skal helst lokallagslederen delta, men lokallaget står fritt for å sende andre styremedlemmer ved behov. Lokallagslederen har ansvar for å finne en vara hvis de ikke kan delta. Lokallagslederen bør organisere møter med resten av styret i forkant av landsstyremøtet for å sikre best mulig representasjon av lokallagets meninger og interesser.
Skeiv Ungdoms arbeid styrkes ved å ha synlige lokallag over hele landet. Derfor er det lurt at lokallagene er aktive på sosiale medier og har et fokus på verving av nye medlemmer. Det er nettopp lokallagene som har best anledning til å bygge organisasjonen fra grasrota.
2.1.2 Landsmøtet (LM)
Landsmøtet er det øverste organet i Skeiv Ungdom. Det er en nasjonal arena, der delegater fra alle lokallag møtes for å bestemme hva Skeiv Ungdom skal gjøre og mene det kommende året. Møtet varer over flere dager og er fylt med politiske diskusjoner, samt erfaringsutveksling mellom alle ledd i organisasjonen. Det majoriteten er enig om blir videreført i styringsdokumentene, som regulerer Skeiv Ungdoms arbeid.
Styringsdokumenter består av vedtekter, politisk og organisatorisk plattform, arbeidsprogram og 4 års handlingsplan. Før landsmøtet kan alle ordinære medlemmer sende inn endringsforslag til disse dokumentene. Disse blir behandlet på landsmøtet, først gjennom debatt, og så gjennom votering. Endringsforslag som får flertallet stemmer, blir tatt i bruk og vil gjelde for hele organisasjonen.
Landsmøtet skal også bestemme hvem som skal sitte i henholdsvis sentralstyret, valgkomiteen og kontrollkomiteen.
2.1.3 Landsstyret (LS)
Landsstyret er det øverste organet mellom landsmøtene og består av én representant fra hvert lokallag, samt leder av sentralstyret. Deres hovedoppgave er å følge opp, utdype og aktualisere politikk som ble vedtatt på landsmøtet. Landsstyret samles minst fire ganger i året, og fungerer som et bindeledd mellom de lokale og nasjonale organene i Skeiv Ungdom. I tillegg kan de utarbeide politikk på områder som ikke er regulert av landsmøtet. Alle ordinære medlemmer kan fremme forslag til landsstyret, samt delta som observatører på landsstyremøter.
Sentralstyret skal legge til rette for at landsstyremøter blir gjennomført i henhold til vedtekter. De har ansvar for praktisk organisering av møtene, samt utforming og utsending av innkalling og sakspapirer. Øvrige sentralstyremedlemmer, som ikke har stemmerett i landsstyret, skal bistå med ordstyring og referering av møtene.
Landsstyrets dagsorden består hovedsakelig av aktuelle orienteringer og høringer, samt relevante skoleringer. Landsstyremøtene varer over helga, og skal også legge opp til diskusjonssaker som samarbeidsråd, teknisk bolk og lokallagenes time.
Samarbeidsråd, som navnet tilsier, er en bolk som skal ta opp kommunikasjon og samarbeid mellom medlemmene av landsstyret og sentralstyret.
Teknisk bolk innebærer dedikert tid der deltakerne av landsstyremøtet kan spørre og få hjelp om ulike tekniske problemer de har. Disse kan for eksempel gjelde bank, nettside, medlemssystem, og lignende.
Under lokallagenes time er det bare delegater fra lokallagene som er til stede. Tiden går mye på ulike spørsmål lokallagene kan ha om styret, som andre mer erfarne lokallag kan skolere om. En av deltakerne skriver referat fra møtet og sender den til sentralstyret.
2.1.4 Utvalg
Utvalg jobber med temaer som er sentrale for arbeidet til Skeiv Ungdom. De fungerer som en faglig ressurs ved å samle viktig kompetanse som kan videre brukes til politikkutvikling. Før et utvalg kan opprettes, må landsstyret godkjenne deres medlemmer, oppgaver og funksjonstid. Utvalget skal i løpet av sin funksjonstid orientere både landsstyret og sentralstyret om sitt arbeid. Utvalget får også talerett og forslagsrett ved SST møter.
2.1.5 Sentralstyret (SST)
Sentralstyret er det tillitsvalgte organet som har ansvar for daglig drift av organisasjonen på nasjonalnivå. I periodene mellom landsstyre- og landsmøter, blir sentralstyret det øverste organet i Skeiv Ungdom. De jobber hovedsakelig med representasjon og politisk påvirkning overfor nasjonale beslutningstakere. I tillegg følger de opp vedtak gjort av landsstyret og landsmøtet. Sentralstyret har også ansvar for organisasjonsøkonomi, og skal dermed bidra i arbeidet med blant annet budsjett, rapporter og tilskuddssøknader.
Sentralstyrets leder og nestledere danner Arbeidsutvalget (AU). Siden de er frikjøpt på henholdsvis fulltid og deltid, har de mer kapasitet til organisasjonsarbeid. De skal derfor ta beslutninger i saker som av tidshensyn ikke kan tas opp på sentralstyremøter. Dersom de fatter noen vedtak, skal sentralstyret orienteres om det. Sentralstyret kan også overprøve disse vedtakene dersom de er uenige. Generalsekretær er arbeidsutvalgets sekretær, men har ikke stemmerett. Sentralstyret skal også velge en vara til arbeidsutvalget, som skal møte ved frafall.
Både sentralstyret og arbeidsutvalget jobber tett med organisasjonens administrasjon og kan delegere oppgaver til ansatte.
2.1.6 Komiteer
Komiteer er uavhengige organer som skal legge til rette for gode demokratiske prosesser, samt sørge for at Skeiv Ungdom er en trygg organisasjon. Både kontroll- og nominasjonskomiteen velges demokratisk av landsmøtet, mens varslingskomiteen består av både tillitsvalgte og ansatte, som skal følge retningslinjer vedtatt av landsstyret.
2.1.6.1 Kontrollkomiteen (KK)
Kontrollkomiteen er Skeiv Ungdoms kontrollorgan som skal påse på at alle vedtak gjort i organisasjonen både følger vedtekter, og at de ikke strider med andre vedtak gjort av høyere organer. Dersom de oppdager brudd, skal de umiddelbart informere både landsstyret og organet det gjelder. Medlemmer av kontrollkomiteen innstilles av nominasjonskomiteen og velges av landsmøtet. Supplering av medlemmer må godkjennes av landsstyret.
Kontrollkomiteen har i tillegg mandat til å tolke vedtekter, samt komme med organisatoriske anbefalinger. De skal også orienteres om alvorlige saker som behandles av organisasjonen.
2.1.6.2 Nominasjonskomiteen (NOMKOM)
Nominasjonskomiteen skal innstille på et nytt sentralstyre og kontrollkomité. Medlemmene av komiteen skal innstilles av sentralstyret og velges av landsmøtet. Ved behov kan komiteen suppleres av landsstyret. Nominasjonskomiteen har som oppgave å intervjue potensielle kandidater, samt oppfordre aktive medlemmer til å søke verv i organisasjonen.
2.1.6.3 Varslingskomiteen (VK)
For at Skeiv Ungdom skal være en trygg organisasjon har vi en varselsorgan som behandler varslinssaker og bekymringsmeldinger. Eksempler på dette kan være, men er ikke begrenset til: Mobbing, rasisme, trakassering, diskriminering, økonomisk mislighold, vold, seksuelle overgrep, grenseoverskridende seksuell atferd og seksuell trakassering.
Varslingskomiteen består av både ansatte og tillitsvalgte, og skal følge retningslinjer for håndtering av varsler satt av landsstyret. Alle varsler skal bli grundig undersøkt av komiteen, og alle involverte parter skal få mulighet til å uttale seg. Varslingskomiteen har taushetsplikt og kan påføre sanksjoner mot den som har utført kritikkverdige eller ulovlige handlinger.
2.2 Daglig drift
I tillegg til tillitsvalgte organer, har Skeiv Ungdom flere ansatte og frivillige som jobber med daglig drift, administrasjon, og prosjekter. Selv om sentralstyret foretar ansettelser, regnes ikke ansatte som demokratisk valgte. De skal dermed ikke ta politiske beslutninger. Skeiv Ungdom har i tillegg ansvar for to prosjekter: Restart og Ungdomstelefonen.
2.2.1 Ansatte
Ansatte står for mye av sentraldriften, og bidrar med skolering, samt faglige ressurser. Som tidligere nevnt, har de et tett samarbeid med sentralstyret.
Generalsekretær regnes som daglig leder av organisasjonen, og har dermed ansvar overfor de andre ansatte. Hen deltar ofte på sentralstyremøter, og jobber med både administrasjon og økonomi. Skeiv Ungdom har også ansatte med hovedansvar for prosjekter.
2.2.2 Restart
Restart er fagavdelingen til Skeiv Ungdom og består av ansatte, som holder normkritiske kurs om identitet, kjønns- og seksualitetsmangfold rettet mot unge. De besøker skoler over hele landet, drar på oppdrag og lager faglige ressurser.
2.2.3 Ungdomstelefonen
Ungdomstelefon er et tilbud på chat, telefon og melding til unge som trenger noen å snakke med om seksualitet, kjønn, identitet, følelser, forelskelse eller sex. Den drives av en ansatt prosjektkoordinator og en rekke frivillige.
2.3 Kommunikasjonsvei
Siden Skeiv Ungdom er en arena for både tillitsvalgte, frivillige og betalte ansatte, er det lurt at vi har en en hovedregel om hvilke ledd skal ta kontakt med hverandre.
Ordinære medlemmer skal som regel ta kontakt gjennom lokallagsstyre. Lokallagsstyre kan da ta det videre til sentralstyret eller relevante ansatte. Sentralstyret og ansatte har gjennomgående kontakt med både ansatte og lokallagsstyrer.
Kommunikasjonsveien gjelder ikke for nominasjons-, kontroll- og varslingskomiteen.
3 Arrangementer
Lokal aktivitet og arrangementer er kjernen av Skeiv Ungdoms arbeid for unge skeive. Arrangementer i vår regi skal prioritere inkludering, tilgjengelighet og tilrettelegging. Derfor skal alle aktiviteter legges inn i Skeiv Ungdoms kalender, som er synlig på vår nettside. Informasjon om arrangementet skal være skrevet med et enkelt og tilgjengelig språk, og må inneholde en beskrivelse av tilretteleggingsnivået på lokalet. Det skal etterstrebes å alltid bruke universelt utformede lokaler på alle arrangementer og sammenkomster. Alle arrangementer skal selvfølgelig være rusfrie.
3.1 Nasjonale arrangementer
Sentralstyret har ansvar for å organisere nasjonale arrangementer. Disse kan være åpne for alle medlemmer eller for kun en spesifikk gruppe, som for eksempel tillitsvalgte. Nasjonale skoleringer og workshops bidrar til å utvikle kompetansen av medlemsbasen, og legger til rette for bedre politikkutvikling. Andre nasjonale arrangementer, som seminarer og sommerleir, er viktige møteplasser for unge skeive fra hele landet, hvor man kan møte andre på tvers av fylkesgrenser.
3.2 Lokale arrangementer
Ungdommer trenger trygge møteplasser der de kan være seg selv, men dette er spesielt vanskelig å finne hvis man er skeiv. Derfor har hvert lokallag i Skeiv Ungdom en plikt i å prøve sitt beste på å arrangere trygge og vennlige møteplasser der disse ungdommene kan møtes. Videre kan disse arrangementene føre til engasjerte skeive ungdommer som er villige til å hjelpe lokallaget med å starte og holde i gang jevnlige møteplasser.
Et godt utgangspunkt for viktigere arrangementer kan være skeive merkedager, som da igjen kan inneholde skolering om hvorfor vi feirer denne merkedagen. Ikke vær redd for å spør fagpersoner om de kan komme på besøk!
Et lokallag burde også prøve å få en god rytme, velge faste dager i uka/måneden for å holde jevnlige møter. Slik kan medlemmene av lokallaget få en vane av å delta på deres faste arrangementer. Da blir det også lettere å anbefale lokallaget til andre.
3.3 Tilrettelegging
Alle kan være skeive, også uavhengig av funksjonsnivå. Derfor er det viktig at vi gjør vårt beste for å tilrettelegge for alle slik at alle føler seg velkommen i det skeive miljøet. Hvis man ikke har hatt så mye med mennesker med funksjonsvariasjoner kan det være vanskelig å vite hva man skal se etter, og hvordan man skal møte mennesker med ulike funksjonsvariasjoner.
3.3.1 Universiell utforming
Når man skal se etter lokaler til arrangementer er det en del ting man bør se etter for å sikre universell utforming. Man skal ha plass til rullestoler, gåhjelpemidler og servicedyr, samt tilrettelegge for synsnedsatte, hørselsnedsatte og mennesker med kognitive lidelser.
Det er utrolig vanskelig å tilrettelegge for absolutt alle, men det minste vi kan, som en mangfoldsorganisasjon, er å gjøre det beste vi kan.
Rullestoler er ofte mye bredere enn man tror, derfor må dørene være brede for at en person i en rullestol kan komme seg igjennom. Har den dørkarm? Da kan det være vanskelig for mennesker med elektrisk rullestol å komme seg inn uten å ødelegge understellet, og ofte batteriet. Sørg derfor for at det er ramper tilgjengelig på lokalet. Rampene bør ikke være for bratte, dette gjør det vanskelig for de av oss med manuell stol.
HC-toalettet må være stort. Det bør være plass til en stor, elektrisk rullestol i liggende posisjon pluss en til to assistenter. Døren bør kunne lukkes fra innsiden, ellers klarer ikke de av oss i rullestol å lukke døra selv. En nødløsning er å ha et bånd eller liknende som festes i dørhåndtaket for å trekke i.
Mennesker med andre bevegelsesvansker kan ha vansker med å gå i trapper uten assistanse, derfor er det en stor fordel å ha trapper med gelender som man kan holde seg fast i. Det er også lurt å ha litt ekstra plass til rullatorer. Noen kan ha vanskeligheter med å komme seg opp av stoler som ikke har armlener, så det er lurt å ha tilgang på et par slike stoler.
Mennesker med nedsatt syn setter stor pris på markeringer på gulvet. Dette er utrolig vanskelig å finne i et lokale, men det er mulig å lage selv med en kabel og litt teip. Teip kabelen til gulvet fra inngangsdøra til lokalet for å lage en hjemmelaget ledelinje!
Døve og hørselsnedsatte hører ofte ikke hvor lyden kommer fra når de kommer inn inngangsdøren. Derfor er det viktig med presise forklaringer i promoteringen om hvor man holder til. Har man et større arrangement, for eksempel med foredrag, kan man hente inn en tolk fra NAV.
Kognitive nedsettelser er ofte mer individuelle enn fysiske nedsettelser. En universell utforming som vi i Skeiv Ungdom kan gjøre, er å ha et eget rom som det er mulig å trekke seg tilbake til hvis man blir sliten, blir overstimulert, kjenner man får anfall eller av andre grunner ikke klarer å være i sosiale settinger.
4 Vedtak og voteringer
Å stemme over forslag er kjernen av en demokratisk organisasjon. Gjennomføring av voteringer kan fort bli både hektisk og forvirrende. Som regel skal regler for være regulert av forretningsordenen, som vedtas under konstituering av møtet. For at alle kan delta og forstå hva som foregår, skal sentralstyret utarbeide “survival guides” med ordbøker og forklaringer på prosesser, som kan brukes under debatt og votering.
Dersom det oppstår stemmelikhet, altså at det er nøyaktig like mange stemmer for og i mot, skal man som hovedregel ha en avstemning til. Det kan være lurt å ha en kort debatt før man setter i gang med neste avstemming. Hvis man fortsatt ikke oppnår flertall, anbefales det at innstillingen legges til grunn. Personvalg gjennomføres med skriftlig avstemning. Stemmetall skal ikke refereres.
Det skal som regel ikke fattes vedtak på saker som blir fremmet på «eventuelt». En rettferdig og demokratisk prosess krever at alle møtedeltakere får mulighet til å sette seg inn saker før de blir bedt om å votere.
Voteringer skal refereres med tall på hvor mange har stemt i følgende rekkefølge: for, mot og avholdende. Dersom alle er enige, kan det stå «enstemmig vedtatt» eller «enstemmig avvist».
Eksempler:
6 personer stemmer for forslaget, 7 stiller seg mot, og 2 stemmer blankt. Det vil refereres som: forslaget avvises 6-7-2
8 personer stemmer for, 7 stemmer mot og ingen er avholdende. Det skrives ned som: forslaget vedtas 8-7-0
Voteringer der alle er enige kan refereres som «enstemmig vedtatt» (15-0-0) eller «enstemmig avvist» (0-15-0).
5 Interseksjonalitet og eksternt samarbeid
Den skeive bevegelsen er et minoritetsmangfold som preges av mange sammensatte utfordringer og behov. Interseksjonalitet er derfor et veldig viktig utgangspunkt for arbeidet til Skeiv Ungdom. Skeive med flere Identitetsmarkører står overfor helt andre problemstillinger enn majoriteten. For å bedre skeive levekår i Norge, må Skeiv Ungdom ha en helhetlig tilnærming og samarbeide med andre organisasjoner.
Tverrfaglighet er et viktig utgangspunkt for inkluderende arbeid. Skeiv Ungdom bør derfor ta initiativ til flere prosjekter og erfaringsutvekslinger med andre interesseorganisasjoner for å få bredere kompetanse og flere tilbud.
For å få til god politisk påvirkning må vi samarbeide med ulike aktører, også de vi ikke er 100% enig med. Da er det viktig at vi har en god dialog og at Skeiv Ungdoms formål legges til grunn. Mange av våre tillitsvalgte har også verv i andre organisasjoner, og det er lurt at vi tar i bruk disse kanalene.
6 Bruk av kunstig intelligens (KI)
Kunstig intelligens (KI) kan defineres på fryktelig mange måter. Helt grunnleggende handler det om datamaskiner som (1) kan utføre oppgaver uten kontinuerlig hjelp fra mennesker, og (2) kan bli bedre ved å lære av erfaringer. For at KI skal få erfaringer, må den trenes på en mengde data. Jo mer komplekse oppgaver modellen skal løse, desto mer data må den ha. Det er viktig å påpeke at det finnes forskjellige typer og grader av KI, og at ikke alle er like problematiske. Det er viktig at vi skiller mellom disse når vi skal vurdere hvorvidt vi skal bruke KI i arbeidet til Skeiv Ungdom.
Grunnlaget for det meste av kunstig intelligens er en avansert form for maskinlæring, som heter dyplæring. Maskinlæring omhandler alle systemer som lærer ved hjelp av data og har som mål å utføre en bestemt oppgave. Oppgavene kan være små og spesifikke, eller mer komplekse og utbredte. Det kan være alt fra en liten modell til et helt nettverk. Dyplæring består av hele nettverk av slike modeller.
Den mest kjente og omstridte typen er generativ KI (GenAI) som brukes av blant annet ChatGPT. GenAI kan generere tekst, bilder og video ved å gjengi mest populære egenskaper av det opprinnelige materialet modellen er trent på. Det betyr at KI ikke skaper noe nytt eller eget, det gjengir statistiske trekk fra tekster og bilder den har lært av. Den fungerer godt som et hjelpemiddel til analyse, men ikke nødvendigvis til kreativt arbeid.
Det finnes flere bekymringer knyttet til bruk av store KI-modeller. Det hender at KI-modeller er trent på materiale som ble hentet inn uten å informere eller godtgjøre opphavspersonene. Det legger opp til at bilder generert av KI kan ha likhetstrekk med eksisterende verk, uten å nevne kunstneren som står bak den. En annen bekymring er knyttet til miljø. Store KI-modeller, spesielt de med GenAI, bor i store datasentre og bruker enormt mye strøm og vann.
Elements of AI er et gratis nettkurs som ble utviklet av Feed, MinnaLearn og Helsingfors Universitet, og tilbys på norsk i samarbeid med NTNU. Gjerne ta en titt hvis du har lyst å lære mer om KI.
Før du tar i bruk KI i regi av Skeiv Ungdom, må du ta hensyn til følgende spørsmål:
- Hva slags data ble modellen trent på? Er de samlet med tillatelse fra eventuelle opphavspersoner?
- Hvor lagres data som brukes av modellen?
- Hvor store mengder data er modellen trent på?
- Hvor mye må du gjøre selv for at modellen skal fungere? Vil den gjøre hele jobben for deg eller bruker du den som hjelpemiddel?
Innhold som publiseres på vegne av Skeiv Ungdom skal ikke være generert ved hjelp av KI. Det gjelder både tekst og visuell innhold. Det er også viktig å være bevisst og transparent over bruk av generativ KI.
