Landsstyret er det øverste organet mellom landsmøtene og består av én representant fra hvert lokallag, samt leder av sentralstyret. Deres hovedoppgave er å følge opp, utdype og aktualisere politikk som ble vedtatt på landsmøtet. Landsstyret samles minst fire ganger i året, og fungerer som et bindeledd mellom de lokale og nasjonale organene i Skeiv Ungdom. I tillegg kan de utarbeide politikk på områder som ikke er regulert av landsmøtet. 

Sentralstyret skal legge til rette for at landsstyremøter blir gjennomført i henhold til vedtekter. De har ansvar for praktisk organisering av møtene, samt utforming og utsending av innkalling og sakspapirer.

Sentralstyret er det tillitsvalgte organet som har ansvar for daglig drift av organisasjonen på nasjonalt nivå. I periodene mellom landsstyre- og landsmøter, blir sentralstyret det øverste organet i Skeiv Ungdom. De jobber hovedsakelig med representasjon og politisk påvirkning overfor nasjonale beslutningstakere. I tillegg følger de opp vedtak gjort av landsstyret og landsmøtet. Sentralstyret har også ansvar for organisasjonsøkonomi, og skal dermed bidra i arbeidet med blant annet budsjett, rapporter og tilskuddssøknader.  Både sentralstyret og arbeidsutvalget jobber tett med organisasjonens administrasjon og kan delegere oppgaver til ansatte.

Totalt kan sentralstyret bestå av 12 medlemmer, og er fordelt over disse rollene:

• Leder
• 1. nestleder
• 2. nestleder
• Økonomisk ansvarlig
• Fem sentralstyremedlemmer
• Tre varaer

Leder og de to nestlederne danner også arbeidsutvalget (AU). Sentralstyrets leder og nestledere danner Arbeidsutvalget (AU). Siden de er frikjøpt på henholdsvis fulltid og deltid, har de mer kapasitet til organisasjonsarbeid. De skal derfor ta beslutninger i saker som av tidshensyn ikke kan tas opp på sentralstyremøter. Dersom de fatter noen vedtak, skal sentralstyret orienteres om det. Sentralstyret kan også overprøve disse vedtakene dersom de er uenige. Generalsekretær er arbeidsutvalgets sekretær, men har ikke stemmerett. Sentralstyret skal også velge en vara til arbeidsutvalget, som skal møte ved frafall.

Lokallag samler medlemmene på enten lokalt eller regionalt nivå, og alle ordinære medlemmer hører til et av dem. Lokallagenes hovedoppgave er å skape trygge, rusfrie arenaer der unge skeive kan møtes. Deres politiske påvirkning er hovedsakelig rettet mot politikere og andre beslutningstakere på kommune- og fylkeskommunenivå. 

Lokallagene skal hvert år arrangere et årsmøte, der det velges et lokallagsstyre som skal ha ansvar for lokal drift og representasjon. Årsmøtet velger også delegater til landsmøtet blant sine medlemmer. I tillegg til valg, skal deltakere på årsmøtet bli enige om handlingsplan og prioriteringer lokallaget skal ha for det kommende året. 

Mange steder kan det være aktuelt for lokallagsstyrene å opprette aktivitetsgrupper. Aktivitetsgrupper er lokale undergrupper som driver aktiviteter innenfor et bestemt område. Disse kan være basert på ulike interesseområder, som for eksempel hjertesak, sosial, fysisk og/eller kulturell aktivitet, eller geografisk tilknytning. Slik organisering kan være nyttig for lokallag som dekker en stor region, men også for dem som ønsker å tilby mange ulike aktiviteter. Aktivitetsgrupper er underlagt lokallagene og regnes ikke som eget demokratisk organ. Det er derfor en stor fordel å ha et tett samarbeid mellom aktivitetsgruppene og lokallagsstyret slik at de kan sikre et godt tilbud. 

Ved landsstyremøter skal helst lokallagslederen delta, men lokallaget står fritt for å sende andre styremedlemmer ved behov. Lokallagslederen har ansvar for å finne en vara hvis de ikke kan delta. Lokallagslederen bør organisere møter med resten av styret i forkant av landsstyremøtet for å sikre best mulig representasjon av lokallagets meninger og interesser.

Skeiv Ungdoms arbeid styrkes ved å ha synlige lokallag over hele landet. Derfor er det lurt at lokallagene er aktive på sosiale medier og har et fokus på verving av nye medlemmer. Det er nettopp lokallagene som har best anledning til å bygge organisasjonen fra grasrota.

Kontrollkomiteen er Skeiv Ungdoms kontrollorgan som skal påse på at alle vedtak gjort i organisasjonen både følger vedtekter, og at de ikke strider med andre vedtak gjort av høyere organer. Dersom de oppdager brudd, skal de umiddelbart informere både landsstyret og organet det gjelder. Medlemmer av kontrollkomiteen innstilles av nominasjonskomiteen og velges av landsmøtet. Supplering av medlemmer må godkjennes av landsstyret. 

Kontrollkomiteen har i tillegg mandat til å tolke vedtekter, samt komme med organisatoriske anbefalinger. De skal også orienteres om alvorlige saker som behandles av organisasjonen.

Nominasjonskomiteen skal innstille på et nytt sentralstyre og kontrollkomité. Medlemmene av komiteen skal innstilles av sentralstyret og velges av landsmøtet. Ved behov kan komiteen suppleres av landsstyret. Nominasjonskomiteen har som oppgave å intervjue potensielle kandidater, samt oppfordre aktive medlemmer til å søke verv i organisasjonen.

For at Skeiv Ungdom skal være en trygg organisasjon har vi en varselsorgan som behandler varslinssaker og bekymringsmeldinger. Eksempler på dette kan være, men er ikke begrenset til: Mobbing, rasisme, trakassering, diskriminering, økonomisk mislighold, vold, seksuelle overgrep, grenseoverskridende seksuell atferd og seksuell trakassering. 

Varslingskomiteen består av både ansatte og tillitsvalgte, og skal følge retningslinjer for håndtering av varsler satt av landsstyret. Alle varsler skal bli grundig undersøkt av komiteen, og alle involverte parter skal få mulighet til å uttale seg. Varslingskomiteen har taushetsplikt og kan påføre sanksjoner mot den som har utført kritikkverdige eller ulovlige handlinger.

Ønsker du å lese mer om hvordan varsle og om varslingkomiteen så kan du lese mer her: Varsling i Skeiv Ungdom

I tillegg til tillitsvalgte organer, har Skeiv Ungdom flere ansatte og frivillige som jobber med daglig drift, administrasjon, og prosjekter. Selv om sentralstyret foretar ansettelser, regnes ikke ansatte som demokratisk valgte. De skal dermed ikke ta politiske beslutninger. Skeiv Ungdom har i tillegg ansvar for to prosjekter: Restart og Ungdomstelefonen.

Generalsekretær regnes som daglig leder av organisasjonen, og har dermed ansvar overfor de andre ansatte. Hen deltar ofte på sentralstyremøter, og jobber med både administrasjon og økonomi. Skeiv Ungdom har også ansatte med hovedansvar for prosjekter.

Organisasjonsrådgiver har en del organisatoriske oppgaver slik som å følge opp de frivillige i lokallagene, følge opp medlemsystemet, utvikle arrangementer for medlemmene osv.

Økonomirådgiver holder i økonomi oppgaver slik som for eksempel godkjenning og utbetaling av utlegg, søknadsarbeid, utformer busjettforslag og hjelper med økonomisprørsmål.