Hatkriminalitet og diskriminering

Hatkriminalitet

Skeive er særlig utsatt for menneskerettighetsbrudd og hatkriminalitet. Skeiv Ungdom mener at myndighetene ikke gjør nok for å verne om seksualitets- og kjønnsminoriteter og at normkritisk arbeid må implementeres for å forebygge hatmotivert kriminalitet.

Skeiv Ungdom krever at:

• Politiets innsats mot hatkriminalitet og hatytringer skal styrkes nasjonalt gjennom egen kompetanseenhet og ved kompetanseheving generelt.
• Det må jobbes aktivt for å senke terskelen for å anmelde hatmotivert vold.
• Håndhevingen av loven om hatkriminalitet må styrkes.
• Det må opprettes bedre tiltak for å registrere og få oversikt over omfanget av hatkriminalitet i Norge.
• Informasjon om rettigheter og hjelpetilbud må gjøres mer tilgjengelig.
• Barneverntjenesten og helsearbeidere som møter barn og ungdom som har blitt utsatt for krenkelser og vold skal ha kompetanse om normer, kjønn og seksualitet.
• Offentlige institusjoner må ha kunnskap og ressurser for å ivareta personer som har blitt utsatt for æresrelatert vold.
• Alle som har blitt utsatt for hatkriminalitet, hatytringer og diskriminering må ha rett til oppreisning.

Radikalisering

Både i Europa og Norge ser man en økning i hatefulle ytringer og handlinger, også mot skeive. I tillegg er organisasjoner som er eksplisitt fiendtlige til skeive i vekst. Offentligheten må rette fokus mot, og være høylytt kritiske til, lukkede og ekstreme miljøer hvor radikalisering skjer.

Skeiv Ungdom krever at:

• Norske myndigheter ansvarliggjør religiøse miljøer som bidrar til negative holdninger mot skeive.
• Høyreekstreme miljøer motarbeides.

Sammensatt diskriminering

Skeiv Ungdom krever at:

• Interseksjonelle perspektiver må tas med i utarbeidelse av offentlige strategier og handlingsplaner.
• Lovgivningen mot hatkriminalitet og hatytringer anerkjenner sammensatt diskriminering.
• Det blir forsket mer på skeive som har flere marginaliserte identiteter eller bakgrunner.
• Menneskerettighetene må anerkjenne sammensatt diskriminering og ulike identitetsmarkører må sees i sammenheng.